Matteus 13:21
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg selv, og holder bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
men han har ingen rot i seg; han holder ut bare en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men han holder ut en liten stund; for når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg selv og varer bare en kort tid; for når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler han straks.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han har ikke rot i seg selv, men varer bare en tid; for når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han straks støtt.
Men han har ikke rot i seg og holder ut bare en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut for en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Likevel har han ingen dyp forankring, og varer bare en kort stund; for når prøvelser eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, blir han fort grepet av motgang.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
Men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når det blir trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
Men han haver ikke Rod i sig, men bliver ved til en Tid; men naar Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges han strax.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg, og varer bare en tid. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller han straks fra.
But they have no root and last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.
Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en stund. Når motgang eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
men han har ingen rot i seg, og holder bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
yet{G1161} hath he{G2192} not{G3756} root{G4491} in{G1722} himself,{G1438} but{G235} endureth{G2076} for a while;{G4340} and when{G1161} tribulation{G2347} or{G2228} persecution{G1375} ariseth{G1096} because of{G1223} the word,{G3056} straightway{G2117} he stumbleth.{G4624}
Yet{G1161} hath he{G2192}{(G5719)} not{G3756} root{G4491} in{G1722} himself{G1438}, but{G235} dureth{G2076}{(G5748)} for a while{G4340}: for{G1161} when tribulation{G2347} or{G2228} persecution{G1375} ariseth{G1096}{(G5637)} because{G1223} of the word{G3056}, by and by{G2117} he is offended{G4624}{(G5743)}.
yet hath he no rottes in him selfe and therfore dureth but a season: for assone as tribulacion or persecucion aryseth because of the worde by and by he falleth.
neuertheles he hath no rote i him, but endureth for a season: wha trouble & persecucion aryseth because of the worde, immediatly he his offended.
Yet hath he no roote in himselfe, and dureth but a season: for assoone as tribulation or persecution commeth because of the woorde, by and by he is offended.
Yet hath he not roote in hym selfe, but dureth for a season: for when tribulation or persecution aryseth because of the worde, by and by he is offended.
‹Yet hath he not root in himself, but dureth for a while: for when tribulation or persecution ariseth because of the word, by and by he is offended.›
and he hath not root in himself, but is temporary, and persecution or tribulation having happened because of the word, immediately he is stumbled.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
yet hath he not root in himself, but endureth for a while; and when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway he stumbleth.
But having no root in himself, he goes on for a time; and when trouble comes or pain, because of the word, he quickly becomes full of doubts.
yet he has no root in himself, but endures for a while. When oppression or persecution arises because of the word, immediately he stumbles.
But he has no root in himself and does not endure; when trouble or persecution comes because of the word, immediately he falls away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Bonden sår ordet.
15 Dette er de ved veien, hvor ordet blir sådd; når de har hørt, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
16 På samme måte er det med de som blir sådd på steingrunn, de som straks tar imot ordet med glede når de har hørt det.
17 De har ingen rot i seg selv, og derfor varer de bare en kort tid. Når det kommer motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18 Andre er de som blir sådd blant tornene. Dette er de som har hørt ordet,
19 men bekymringer for denne verden, rikdommens bedrag og lystene etter andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
20 Dette er de som ble sådd i god jord: de hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti ganger, noen seksti ganger, og noen hundre ganger.
18 Hør derfor lignelsen om såmannen.
19 Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, så kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
22 Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, og han bærer ikke frukt.
23 Det som ble sådd i god jord, det er den som hører ordet og forstår det, og han bærer frukt, noen hundre ganger så mye, noen seksti, og noen tretti.»
24 Han satte frem en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket er som en mann som sådde god sæd i åkeren sin.
25 Men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk bort.
26 Når kornet vokste opp og satte frukt, kom også ugresset til syne.
27 Tjenerne i huset kom og sa til ham: 'Herre, sådde du ikke god sæd i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?'
11 Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, så de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på klippen er de som, når de hører ordet, tar imot det med glede; men de har ingen rot, de tror en stund, men faller fra i prøvelsens tid.
14 Det som falt blant tornene, er de som har hørt, men når de går videre, blir de kvalt av bekymringer, rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke moden frukt.
15 Det i den gode jorden, er de som i et ærlig og godt hjerte, etter å ha hørt ordet, holder fast ved det og bærer frukt med utholdenhet.
3 Han talte til dem om mange ting i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4 Mens han sådde, falt noen frø ved veien, og fuglene kom og spiste dem opp.
5 Andre falt på steingrunn, der det var lite jord. De skjøt straks opp, fordi de ikke hadde djup jord.
6 Men da solen steg opp, visnet de, og fordi de ikke hadde rot, visnet de bort.
7 Andre falt blant torner. Tornene vokste opp og kvalte dem.
8 Men andre falt i god jord og ga frukt: noen hundre ganger så mye, noen seksti, noen tretti.
9 Den som har ører, han høre.»
4 Da han sådde, falt noe korn ved veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5 Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord, og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
6 Da solen sto opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
7 Noe falt blant torner, og tornene vokste opp, kvalte det, og det ga ingen avling.
5 "En bonde gikk ut for å så sitt frø. Mens han sådde, falt noe ved veien, og det ble trampet ned, og himmelens fugler spiste det opp.
6 Noe annet falt på klippen, og straks det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
7 Noe falt blant tornene, og tornene vokste opp sammen med det, og kvalte det.
13 Han svarte: "Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
13 Dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld, men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
29 Men han sa: 'Nei, kanskje dere i det dere samler sammen ugresset samtidig rykker opp hveten.
8 For han skal være som et tre plantet ved vann, som strekker sine røtter ut ved elven og ikke frykter når varmen kommer, men dets blad forblir grønt; og i tørkeåret skal det ikke engstes, og ikke opphøre med å bære frukt.
37 Han svarte dem: «Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
6 Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner; og de samler dem, kaster dem på ilden, og de brennes.
12 Lykkelig er den som holder ut i prøvelser, for når han er blitt prøvet, skal han få livets krone, som Herren har lovet dem som elsker ham.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
19 Det er som et sennepsfrø, som en mann tok og plantet i hagen sin. Det vokste, og ble til et stort tre, og himmelens fugler slo seg ned i grenene.
15 Se til at ingen blir stående tilbake fra Guds nåde; at ingen bitterhets rot vokser opp og volder skade, og at mange blir besmittet.
31 Han satte frem en annen lignelse for dem, og sa: «Himmelriket er som et sennepsfrø, som en mann tok og sådde i åkeren sin.
1 Dette har jeg sagt til dere, for at dere ikke skal bli ført til fall.
33 Han skal riste av seg sin umodne drue som vintreet, og kaste sin blomst som oliventreet.
10 Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.