Matteus 21:36
Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han flere tjenere, flere enn første gang, men de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde også med dem på samme måte.
Han sendte igjen flere tjenere, flere enn de første, og de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.
Da sendte han flere tjenere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme mot dem.
Da sendte han enda flere tjenere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.
Så sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
På nytt sendte han flere tjenere, men de ble behandlet på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
Så sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Again, he sent other servants, more than the first group, but they treated them the same way.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Han sendte atter andre Tjenere, flere end de første; og de gjorde ligesaa med dem.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
Again, he sent other servants more than the first, and they did likewise to them.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
Han sendte andre tjenere, flere enn de første, men de behandlet dem på samme måte.
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
Agayne he sent other servantes moo then the fyrst: and they served them lyke wyse.
Agayne, he sent other seruauntes, moo then the first, and they dyd vnto them in like maner.
Againe hee sent other seruants, moe then the first: and they did the like vnto them.
Agayne, he sent other seruauntes, mo then the first: and they dyd vnto them lykewyse.
‹Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them likewise.›
`Again he sent other servants more than the first, and they did to them in the same manner.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them in like manner.
Again, he sent other servants more than the first: and they did unto them in like manner.
Again, he sent other servants more in number than the first: and they did the same to them.
Again, he sent other servants more than the first: and they treated them the same way.
Again he sent other slaves, more than the first, and they treated them the same way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Hør en annen lignelse. Det var en husbond som plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den, bygde et vakttårn, leide den ut til noen vingårdsmenn og dro til utlandet.
34Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsmennene for å motta frukten sin.
35Men vingårdsmennene tok tjenerne, slo en, drepte en annen og steinet den tredje.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: 'De vil respektere sønnen min.'
38Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham og ta arven hans.'
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vingårdsmennene?»
41De svarte: «Han vil straffe disse onde mennene og leie ut vingården til andre vingårdsmenn som vil gi ham frukten i rette tid.»
9Han begynte å fortelle folket denne lignelsen: "En mann plantet en vingård og leide den ut til noen vingårdsarbeidere, og dro til et annet land for en lang tid.
10Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Han sendte en annen tjener, og de slo også ham og behandlet ham skammelig, og sendte ham bort tomhendt.
12Han sendte enda en tredje, og de såret også ham og kastet ham ut.
13Herre over vingården sa: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de respektere ham når de ser ham.'
14Men da arbeiderne så ham, diskuterte de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven blir vår.'
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og ødelegge disse arbeiderne, og gi vingården til andre." Da de hørte det, sa de: "Måtte det aldri skje!"
1Han begynte å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en presse for vinfatet, bygde et tårn, forpaktet den bort til en bonde, og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til bonden for å få sin del av frukten fra vingården.
3De tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem; og de kastet steiner på ham, såret ham i hodet, og sendte ham skamfullt bort.
5Igjen sendte han en annen; og de drepte ham; og mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
6Til slutt hadde han bare sin elskede sønn igjen; ham sendte han til dem sist og sa: 'De vil respektere min sønn.'
7Men de bøndene sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vil arven bli vår.'
8De tok ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da herren over vingården gjøre? Han vil komme og tilintetgjøre bøndene, og gi vingården til andre.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: 'Si til de inviterte: "Se, jeg har gjort i stand middagen min. Oksene og slaktedyrene mine er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!"'
5Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
6Resten tok tak i tjenerne hans, behandlet dem skammelig og drepte dem.
7Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
8Da sa han til tjenerne sine: 'Bryllupet er klart, men de inviterte var ikke verdige.
28Hva mener dere om dette? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Gutt, gå og arbeid i vinmarken i dag.'
29Han svarte: 'Jeg vil ikke,' men ombestemte seg senere og gikk.
30Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
31Hvilken av de to gjorde farens vilje?» De svarte: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere, tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
4Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil gi dere det som er rett.' Så gikk de.
5Igjen gikk han ut omkring den sjette og niende time og gjorde likedan.
31Da de andre medtjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte deres herre alt som hadde hendt.
21Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
1Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser og sa:
7De svarte: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og dere skal få det som er rett.'
8Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: 'Kall inn arbeiderne og betal dem deres lønn. Begynn med de siste og deretter de første.'
23Derfor er himmelriket som en konge som ønsket å gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, beordret han at disse tjenerne, som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å få vite hva de hadde tjent ved handelen.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk hver en denar.
11Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
12De sa: 'Disse siste har bare arbeidet en time, og likevel har du gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.'
46skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke vet om, og hugge ham i stykker og la ham få sin del sammen med de utro.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode. Bryllupet ble fylt med gjester.