Høysangen 2:13
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
The fig tree ripens its early fruit; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
Fikentreet sender ut sine grønne fiken, og vinrankene med de milde druene avgir en herlig duft. Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Figentræet haver udskudt sine (smaae) Figen, og Viintræerne, (ja) de (smaae) Druer give Lugt; staa du op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grapes give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
The fig-tree{H8384} ripeneth{H2590} her green figs,{H6291} And the vines{H1612} are in blossom;{H5563} They give{H5414} forth their fragrance.{H7381} Arise,{H6965} my love,{H7474} my fair one,{H3303} and come away.{H3212}
The fig tree{H8384} putteth forth{H2590}{(H8804)} her green figs{H6291}, and the vines{H1612} with the tender grape{H5563} give{H5414}{(H8804)} a good smell{H7381}. Arise{H6965}{(H8798)}, my love{H7474}, my fair one{H3303}, and come away{H3212}{(H8798)}.
The fyge tre bryngeth forth hir fyges, the vynes beare blossoms, and haue a good smell. O stode vp my loue, my beutyfull, and come
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
The figge tree bryngeth foorth her figges, and the vines beare blossomes and haue a good smell.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines [with] the tender grape give a [good] smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree hath ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my fair one, yea, come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree puts out her green fruit and the vines with their young fruit give a good smell. Get up from your bed, my beautiful one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away." Lover
The fig tree has ripened its figs, the vines have blossomed and give off their fragrance. Arise, come away my darling; my beautiful one, come away with me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten, før den selv ønsker det.
8 Lyden av min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende på høydene.
9 Min elskede er som en gaselle eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur! Han ser inn gjennom vinduene, han titter gjennom gitteret.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
11 For se, vinteren er over, regnet er forbi og gått sin vei.
12 Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
6 Hvor vakker og hvor behagelig er du, kjæreste, for gleder!
7 Din skikkelse er som en palme, dine bryst som dens frukt.
8 Jeg sa: "Jeg vil klatre opp i palmen. Jeg vil gripe tak i dens frukter." La dine bryst være som drueklaser, lukten av din pust som epler.
9 Din munn som den beste vin, som renner lett ned for min kjære, glir gjennom leppene på de som sover.
10 Jeg tilhører min kjære. Hans ønske er mot meg.
11 Kom, min kjæreste, la oss gå ut på marken. La oss overnatte i landsbyene.
12 La oss gå tidlig til vinmarkene. La oss se om vintreet har knopper, om blomsten er åpen, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Mandragorene gir fra seg duft. Ved våre dører er alle slags kostelige frukter, nye og gamle, som jeg har lagret for deg, min kjæreste.
15 en kilde av hager, en brønn av levende vann, rennende bekker fra Libanon. Elskede
16 Våkn opp, nordavind; og kom, du sør; blås på min hage, så dens krydder kan strømme ut. La min elskede komme inn i sin hage, og smake dens edle frukter. Elsker
14 Min due i bergsprekkene, i skjulestedene på fjellsiden, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme; for din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.
15 Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst. Kjæreste
16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han vesler blant liljene.
17 Til dagen blir sval og skyggene flykter unna, vend deg, min elskede, og bli som en gaselle eller en ung hjort på Bether-fjellene.
13 Min elskede er for meg en pose med myrra, som ligger mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg en klase henna-blomster fra En-Gedis vingårder. Elskeren
15 Se, du er vakker, min kjærlighet. Se, du er vakker. Dine øyne er duer. Elskede
16 Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig; og vår seng er grønn. Elskeren
3 Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4 Han førte meg til bankettsalen, og hans banner over meg er kjærlighet.
5 Styrk meg med rosiner, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter, la meg høre din stemme!
14 Kom min kjære, vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene!
1 Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2 Min kjæreste har gått til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
6 Inntil dagen blir sval og skygger flykter bort, vil jeg gå til myrraberget, til røkelseshøyden.
4 Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
5 Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg. Der fødte din mor deg, der hadde hun veer og fødte deg.
1 Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk. Venner: Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, elskede. Elskede:
2 Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Det er min elskedes stemme som banker: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min uplettede; for hodet mitt er fylt med dugg, håret mitt med nattens fuktighet.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en lukket kilde, en forseglet brønn.
13 Dine skudd er en frukthage av granatepler med edle frukter; henna med nardusplanter,
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, Ved gasellene eller hjortene på marken, At dere ikke vekker eller oppvekker kjærligheten, før den selv vil.
6 Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen som røkstøtter, Parfymert med myrra og røkelse, Med all slags krydder fra kjøpmannen?
1 La meg synge for min kjære en sang om min kjæres vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, med meg fra Libanon. Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardfjellene.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
10 Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine parfymer enn alle slags krydder!
4 Før meg bort med deg. La oss skynde oss. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Venner Vi vil glede oss og fryde oss i deg. Vi vil prise din kjærlighet mer enn vin! Elskede De har rett i å elske deg.
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken din, hvor du lar dem hvile i middagstiden; hvorfor skulle jeg være som en som er tildekket ved dine venners flokker? Elskeren
11 Jeg gikk ned til hasselskog, for å se dalens grønne vekster, for å se om vintreet hadde spiret, om granateplene blomstret.
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken. For beitene i ørkenen spirer, for treet bærer sin frukt. Fikentreet og vintreet gir sin styrke.
11 Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?»
5 Jeg sto opp for å åpne for min elskede. Hendene mine dryppet av myrra, fingrene mine med flytende myrra, på håndtakene til låsen.