1 Samuelsbok 14:25
Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
Hele folket kom til en skog, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i en skog, og det var honning på bakken.
Hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom til en skog, og der lå det honning på bakken.
Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.
Hele hæren kom inn i skogen, hvor det var honning på bakken.
Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.
Alle krigerne kom inn i en skog, og det var honning på marken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
The entire army entered the forest, and there was honey on the ground.
Alle fra landet søkte tilflukt i en skog, hvor det lå honning på bakken.
Hele hæren kom til en skog, og det var honning på bakken.
Og hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på marken.
Og de kom af det ganske Land i Skoven; men der var Honning paa Marken.
And all they of the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
Alle kom til en skog, og det lå honning på bakken.
All the people of the land came to a forest, and there was honey on the ground.
And all they of the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
Alle folket kom inn i skogen, og der var det honning på bakken.
Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.
Hele folket gikk inn i et skogsområde, hvor det rant honning.
And all the people{H776} came{H935} into the forest;{H3293} and there was honey{H1706} upon{H6440} the ground.{H7704}
And all they of the land{H776} came{H935}{(H8804)} to a wood{H3293}; and there was honey{H1706} upon{H6440} the ground{H7704}.
And all the people of the londe came in to the wodd. But there laye hony vpon the felde:
And all they of the land came to a wood, where hony lay vpon the ground.
And al they of the land came to a wood, where honie lay vpon the grounde.
And all [they of] the land came to a wood; and there was honey upon the ground.
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And all the people came into the forest; and there was honey upon the ground.
And there was honey on the face of the field, and all the people came to the honey, the bees having gone from it;
All the people came into the forest; and there was honey on the ground.
Now the whole army entered the forest and there was honey on the ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Og folket kom inn i skogen, og se, honningen rant, men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet eden.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far ta eden av folket, og han strakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i vokskaka og tok hånden til munnen, og hans øyne ble skarpe.
28 Da svarte en mann blant folket: «Din far har tvunget folket til en ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket er utmattet.»
29 Da sa Jonatan: «Min far har brakt ulykke over landet. Se hvordan mine øyne har blitt klarsynte etter at jeg smakte litt av denne honningen.
30 Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
20 Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Og alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellregion, hørte at filisternes hadde flyktet. Også de sluttet seg til jakten og angrep dem.
23 Og Herren frelste Israel den dagen, og slaget fortsatte til Bet-Aven.
24 Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
29 De hadde med honning, smør, sauer og ost til David og folket med ham for å spise, for de sa: 'Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.'
43 Saul sa til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort.» Og Jonatan forklarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven i min hånd. Se, jeg må dø!»
8 Noen dager senere vendte han tilbake for å ta henne, og han gikk innom for å se kadaveret av løven. Da var det en bisverm i løvens kropp – og honning.
9 Han tok honningen i hendene og gikk videre, mens han spiste. Da han kom til sin far og mor, ga han dem også, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.
13 Spis honning, min sønn, for den er god, og honningkaker er søte for din gane.
15 David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
27 De fortalte og sa: «Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning, og dette er fruktene.
8 Hvis Herren har behag i oss, så vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
32 Folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver og drepte dem med blodet i seg på marken.
22 Og det skal skje at han fra overfloden av melk gir smør å spise, for smør og honning skal alle spise som er blitt igjen i landet.
24 De vendte seg og dro opp til fjellet og kom til Eshkoldalen og speidet den.
25 De tok med seg noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss og rapporterte, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
6 Hæren dro ut på marken mot Israel, og slaget sto i Efraim-skogen.
7 Israels folk ble slått av Davids tjenere, og det var et stort nederlag den dagen – tjue tusen mann.
8 Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.
1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
2 Saul oppholdt seg ved utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
18 Mennene i byen sa til ham på den sjuende dagen, før solen gikk ned: 'Hva er søtere enn honning? Hva er sterkere enn en løve?' Han svarte: 'Hadde dere ikke pløyd med min kvige, hadde dere ikke løst gåten.'
15 Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det landet du har gitt oss, slik som du sverget til våre fedre, et land som flyter med melk og honning.
8 et land med hvete og bygg, vinstokker, fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning;
25 Hun satte det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter reiste de seg opp og dro av sted den natten.
34 Saul sa videre: «Gå blant folket og si til dem: 'Bring hver og en sin okse eller sau hit, og slakt dem her og spis, så dere ikke synder mot Herren ved å spise med blodet i seg.' Hver mann blant folket brakte sitt dyr den natten, og de slaktet dem der.
16 Når du har funnet honning, spis bare så mye du trenger, så du ikke blir overmett og kaster det opp.
7 Den mette sjel tråkker ned en honningkake, men for den sultne er alt bittert søtt.
5 Og se, Saul kom fra marken med buskapen, og han spurte: 'Hva er det med folket, siden de gråter?' Så gjenga de for ham ordene fra mennene i Jabesj.
7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte stykkene rundt i hele Israels land, med budbringere, og sa: 'Den som ikke følger etter Saul og Samuel, det samme skal gjøres med hans okser.' Da kom frykten for Herren over folket, og de dro ut som én mann.
5 Saul kom til en by i Amalek og la seg i bakhold i dalen.
3 Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
14 Kongen og alle folket med ham kom utslitte fram og hvilte der.
20 Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig; om det er trær der eller ikke; vær modige og ta med av fruktene fra landet.» Det var på tiden for de første modne druene.
4 Hele Israel hørte det bli sagt: «Saul har slått filisternes garnison, og nå hater filisterne Israel.» Folket ble kalt sammen til Saul i Gilgal.
14 Så sa han til dem: 'Fra eteteren kom det mat fram, og fra den sterke kom det sødme.' I tre dager klarte de ikke å løse gåten.
15 Saul svarte: «De ble hentet fra amalekittene, for folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren, din Gud. Resten har vi vigslet til utslettelse.»
9 Han førte oss til dette stedet, og ga oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
16 Han førte David ned, og der var de spredt utover hele området, mens de spiste, drakk og festet med det store byttet de hadde tatt fra filisterland og Juda.
13 Han lar ham ri på jordens høyder, og han spiser markenes grøde. Han lar ham spise honning fra klippen og olje fra den harde stein.
14 Så gikk de opp til byen. Akkurat da de kom inn i byen, kom Samuel dem i møte på vei opp til det høye stedet.
19 Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.
6 For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»