2 Krønikebok 12:6
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da bøyde lederne i Israel og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket lederne i Israel og kongen seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket prinsene i Israel seg, og de sa: HERREN er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg, og de sa: ‘Herren er rettferdig.’
Da ydmyket fyrstene i Israel og kongen seg, og de sa: «Herren er rettferdig.»
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said, "The LORD is righteous."
Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'
Da ydmygede de Øverste udi Israel sig, og Kongen, og de sagde: Herren er retfærdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Israels fyrster og kongen ydmyket seg, og de sa: Herren er rettferdig.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves, and they said, The LORD is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD is righteous.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg; og de sa: Yahweh er rettferdig.
Da ydmyket Israels fyrster og kongen seg, og de sa: Jehova er rettferdig.
Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: Herren er rettferdig.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
The the rulers in Israel with the kynge submytted them selues, and sayde: The LORDE is righteous.
Then the princes of Israel, & the King humbled themselues, and sayde, The Lord is iust.
Whereupon the lordes of Israel and the king humbled themselues, and said: The Lorde is righteous.
Whereupon the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, The LORD [is] righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Yahweh is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, Jehovah is righteous.
Then the chiefs of Israel and the king made themselves low and said, The Lord is upright.
Then the princes of Israel and the king humbled themselves; and they said, "Yahweh is righteous."
The leaders of Israel and the king humbled themselves and said,“The LORD is just.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da Herren så at de hadde ydmyket seg, kom et ord fra Herren til Sjemaja, som sa: ‘De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke ødelegge dem, men jeg vil gi dem en liten fluktvei, og min vrede skal ikke utøses over Jerusalem ved Shishaks hånd.’
8Men de skal bli hans tjenere, for at de kan lære forskjellen på å tjene meg og å tjene jordens kongeriker.
11Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, kom vaktene og bar dem, og de brakte dem tilbake til vaktrummet.
12Fordi han hadde ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg bort fra ham, slik at han ikke ble fullstendig ødelagt; også i Juda var det noe godt.
5Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Shishak, og han sa til dem: ‘Så sier Herren: Dere har forlatt meg, og derfor har jeg også overlatt dere i Shishaks hånd.’
26Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
27Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord om dette sted og dets innbyggere, og du ydmyket deg for meg, flerret klærne dine og gråt for meg, har også jeg hørt deg, sier Herren.
23da må du høre fra himmelen, gripe inn og dømme dine tjenere, betale den onde tilbake, så hans handlinger kommer over hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige, så han får etter sin rettferdighet.
24Og hvis ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og anmoder foran deg i dette hus,
25da må du høre fra himmelen, tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du ga dem og fedrene deres.
26Når himmelen lukkes, så det ikke er noe regn fordi de synder mot deg, og de ber mot dette sted og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du plager dem,
27da må du høre fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal gå, og gi regn på ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
33Når Ditt folk Israel blir slått av en fiende fordi de synder mot Deg, og de vender tilbake til Deg og bekjenner Ditt navn, og ber og bønnfaller Deg i dette huset,
2Og Herrens ord kom til Sjemaja, en gudsmann, og sa,
3"Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
26men Hiskia ydmyket seg for sitt hjerte var hovmodig, han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
3sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og snakket med Rehabeam og sa,
18Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi ditt hjerte er ydmykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere – at det skulle bli til en ødeleggelse og en forbannelse – og du flerret dine klær og gråt for meg, så har jeg også hørt deg, sier Herren.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt.
7Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
1Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og styrket seg, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
2I det femte året av kong Rehabeams regjering, dro Shishak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem fordi de hadde syndet mot Herren.
18Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner ble sterke, for de støttet seg på Herren, deres fedres Gud.
14Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15Israels barn sa til Herren: 'Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er rett, men fri oss i dag, vær så snill.'
12I sin nød søkte han Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
14Og han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen og på jorden, du som holder pakten og viser barmhjertighet mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
6Løperne dro ut med brev fra kongen og hans ledere til hele Israel og Juda, som kongens befaling lød, og sa: 'Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til resten av dere som har unnsluppet assyrerkongenes hånd;
15Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
17Men over israelittene som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam.
26Som skammen til en tyv som blir oppdaget, slik blir Israels hus til skam, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter.
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned - sitt stille, for deres herlighet er falt ned, kronen av deres skjønnhet.
26Jeroboam sa i sitt hjerte: 'Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
11Og Herren sa til meg: 'Israel, den frafalne, har rettferdiggjort seg selv mer enn troløse Juda.
15og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
11Likevel ydmyket noen fra Asser, Manasse og Sebulon seg og kom til Jerusalem.
12I Juda var Guds hånd over dem for å gi dem et felles sinn til å følge kongens og ledernes befaling, i saken om Herren;
22Men Guds ord kom til Sjemaja, en Guds mann, og sa,
4Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har talt med sin munn til min far David og oppfylt det med sine hender, slik han sa:
15Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart, som det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for det finnes ingen som kan stå fremfor deg på grunn av dette.'
3De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte med Rehabeam, og sa:
35Når himmelen er lukket og det ikke er regn fordi de synder mot Deg, og de ber mot dette stedet og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du har ydmyket dem,
13Og nå, se, kongen som dere har valgt -- som dere har bedt om! Og se, Herren har satt en konge over dere.
1Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
8Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.
1Se, med rettferd regerer en konge, og høvdinger styrer etter rett.