2 Korinterbrev 12:1

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Å skryte er egentlig ikke nyttig for meg, for jeg skal komme til visjoner og åpenbaringer fra Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Gal 1:12 : 12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og heller ikke ble jeg undervist i det, men ved en åpenbaring fra Jesus Kristus.
  • Gal 2:2 : 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
  • 2 Kor 12:7 : 7 Og for at jeg ikke skulle bli overmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli overmodig.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
  • Ef 3:3 : 3 at han ved åpenbaring gjorde hemmeligheten kjent for meg, slik jeg tidligere har skrevet i korte ord —
  • 1 Joh 5:20 : 20 Vi vet også at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand, så vi kan kjenne den Sanne. Og vi er i den Sanne, i Hans Sønn Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: «Hør mine ord: Hvis en profet blant dere er av Herren, gjør jeg meg kjent for ham gjennom visjoner, og i drømmer taler jeg med ham.
  • Esek 1:1-9 : 1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen av måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så Guds syner. 2 På den femte dagen i måneden, det var det femte året av bortførelsen til kong Jojakin, 3 kom Herrens ord til Esekiel, sønn av Buzi, presten i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd var over ham der. 4 Jeg så, og se, en storm fra nord kom, en stor sky og ild som flammet omkring, og det var en lysglans rundt den, og inni skyen var det noe som så ut som glødende bronse. 5 Fra skyens midte kom det en skikkelse av fire levende skapninger, og dette var deres utseende; de hadde en menneskelig form. 6 Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7 Deres bein var rette, og sålene deres var som kalveklauver, glinsende som polert bronse. 8 Under vingene på deres fire sider hadde de menneskehender, og ansikt og vinger var på dem fire. 9 Vingene deres berørte hverandre, de snudde seg ikke når de gikk, men hver gikk rett frem. 10 Slik så deres ansikter ut: Hver hadde et menneskeansikt, til høyre side av hver var det et løveansikt, til venstre siden av hver var det et okseansikt, og alle fire hadde også et ørneansikt. 11 Ansiktene deres og vingene deres var adskilt ovenfra; to vinger berørte hverandre og to dekket kroppene deres. 12 Hver av dem gikk rett frem der ånden ledet dem; de snudde seg ikke på veien de gikk. 13 Levende skapningene lignet brennende kull, som fakler; flammer steg og sank mellom skapningene. Det var lysglans til ilden, og lyn kom ut fra ilden. 14 Og skapningene beveget seg frem og tilbake, som blinkende lyn. 15 Mens jeg så på de levende skapningene, var det ett hjul på jorden ved siden av hver av skapningene, ved deres fire ansikter. 16 Hjulene hadde utseendet og strukturen av beryll, og alle fire hadde samme form; deres utseende og struktur var som når et hjul var inne i et annet. 17 Når de beveget seg, gikk de i alle retninger uten å snu seg. 18 Ringene deres var både høye og fryktinngytende, og ringene var fulle av øyne rundt omkring på de fire. 19 Når de levende skapningene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når de levende skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene også løftet. 20 Dit ånden ønsket å gå, gikk de, og hjulene ble løftet over dem, for ånden levde i hjulene. 21 Når de beveget seg, gikk de; når de sto stille, sto de; når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene også løftet. For en levende ånd var i hjulene. 22 Over hodene til de levende skapningene var det et liksom et velv av skinnende is, utstrakt over hodene deres. 23 Under velvet var vingene deres rette, den ene mot den andre, med to vinger som dekket kroppen på denne siden og på den andre siden. 24 Jeg hørte lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som lyden av Den Mektige. Når de gikk, var det en lyd av en hær, og når de sto stille, senket de vingene sine. 25 Og det var en røst ovenfor velvet som var over hodene deres; når de sto stille, senket de vingene sine. 26 Og over velvet som var over hodene deres, var det en trone som så ut som safirstein, og på tronen var det noe som så ut som en menneskeskikkelse der oppe. 27 Jeg så noe som så ut som glødende bronse med ild inne i seg rundt om, fra hans hofter og oppover, og fra hofter og nedover var det som ild, med en lysglans rundt. 28 Som buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt om den.
  • Esek 11:24 : 24 Og en ånd løftet meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea til de bortførte, og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
  • Dan 10:5-9 : 5 Jeg løftet mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin med belte av fint gull fra Ufas rundt livet. 6 Kroppen var som beryll, ansiktet var som lynets skinn, øynene som flammelamper, armene og føttene som glansende bronse, og stemmen var som lyden av en stor folkemengde. 7 Jeg, Daniel, så åpenbaringen alene, de mennene som var med meg så den ikke, men de ble grepet av stor frykt og flyktet for å gjemme seg. 8 Jeg ble forlatt alene, og da jeg så denne store åpenbaringen, hadde jeg ingen styrke igjen, og min livskraft forsvant, så jeg hadde ingen kraft igjen. 9 Jeg hørte lyden av hans ord, og idet jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. 10 Og se, en hånd rørte ved meg, og fikk meg til å skjelve på knærne og hendene.
  • Joel 2:28-29 : 28 Det skal skje etter dette at jeg utøser min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal profetere, deres gamle skal drømme drømmer, og deres unge skal se syner. 29 Ja, også over tjenere og tjenestepiker vil jeg i de dager utøse min Ånd.
  • Joh 16:7 : 7 `Men jeg sier dere sannheten: Det er til det beste for dere at jeg går bort, for hvis jeg ikke går bort, vil ikke Talsmannen komme til dere. Men hvis jeg går bort, vil jeg sende ham til dere.
  • Joh 18:14 : 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var bedre at ett menneske dør for folket.
  • Apg 9:10-17 : 10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren talte til ham i et syn: 'Ananias.' Og han svarte: 'Her er jeg, Herre.' 11 Herren sa til ham: 'Gå til gaten som kalles Rett, og søk i Judas' hus etter en mann fra Tarsus som heter Saul, for se, han ber. 12 Han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hender på ham, for at han skal få synet tilbake.' 13 Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. 14 Og her har han myndighet fra yppersteprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.' 15 Men Herren sa til ham: 'Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og Israels barn. 16 For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.' 17 Ananias gikk og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: 'Saul, bror, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
  • Apg 18:9 : 9 En natt sa Herren til Paulus i et syn: "Vær ikke redd, men fortsett å tale og vær ikke stille,
  • Apg 22:17-21 : 17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase, 18 og jeg så ham si til meg: Skynd deg og gå raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg. 19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg holdt dem i fengsel og pisket dem, i hver synagoge, som trodde på deg; 20 og da ditt vitne, Stefanus, sitt blod ble utgytt, sto jeg ved, ga min tilslutning til hans død, og voktet klærne til dem som drepte ham. 21 Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt bort til folkeslagene.
  • Apg 23:11 : 11 Den følgende natten sto Herren ved ham og sa: 'Ta mot til deg, Paulus, for slik du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.'
  • Apg 26:13-19 : 13 Om middagstid, konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, skinne omkring meg og dem som fulgte med meg. 14 Da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme tale til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden! 15 Jeg sa: Hvem er du, Herre? Han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 16 Men reis deg og stå på dine føtter, for jeg har åpenbart meg for deg for å sette deg til tjener og vitne om det du har sett og de ting jeg vil åpenbare for deg. 17 Jeg vil befri deg fra dette folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til, 18 for å åpne deres øyne, for å vende dem fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få tilgivelse for sine synder og arve del blant dem som er helliget ved troen på meg. 19 Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
  • 1 Kor 6:12 : 12 Alt er lovlig for meg, men ikke alt er til gagn; alt er lovlig for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
  • 1 Kor 10:23 : 23 Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner; alt er tillatt for meg, men ikke alt bygger opp.
  • 2 Kor 8:10 : 10 Jeg gir nå min mening i denne saken, for dette er til deres beste, som allerede i fjor begynte, ikke bare å handle, men også å ville.
  • 2 Kor 11:16-30 : 16 Igjen sier jeg, la ingen tro at jeg er en dåre; men hvis dere gjør det, motta meg som en dåre, så jeg også kan rose meg litt. 17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke som Herren ville sagt det, men i dumskap, i denne selvsikkerheten av å rose. 18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også gjøre det. 19 Dere tåler gjerne de dumme, ettersom dere er så kloke. 20 For dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen utnytter dere, hvis noen gjør krav på dere, hvis noen hever seg selv, hvis noen slår dere i ansiktet. 21 For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det. 22 Er de hebreere? Det er jeg også! Er de israelitter? Det er jeg også! Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også! 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som om jeg var uten sans.) Jeg er det enda mer! I slit har jeg vært mer, i slag over all måte, i fengslinger oftere, i livsfare mange ganger. 24 Fra jødene fikk jeg fem ganger førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en dag og en natt tilbrakte jeg i dypet. 26 På reiser ofte, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedningene, farer i byen, farer i ørkenen, farer på havet, farer blant falske brødre. 27 I slit og møye, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet. 28 Utenom alt dette, den daglige bekymringen for menighetene. 29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt? 30 Hvis det er nødvendig å rose seg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2 Jeg kjenner en mann i Kristus, for fjorten år siden — om det var i kroppen vet jeg ikke, eller utenfor kroppen vet jeg ikke, Gud vet det — en slik en ble rykket bort til den tredje himmel;

    3 og jeg kjenner en slik mann — enten i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det,

    4 at han ble rykket bort til paradiset, og han hørte usigelige ord som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.

    5 Av en slik en vil jeg skryte, men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.

    6 For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.

    7 Og for at jeg ikke skulle bli overmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli overmodig.

    8 Om dette ba jeg Herren tre ganger at det måtte vike fra meg.

    9 Og han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.' Derfor vil jeg med glede heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.

    10 Derfor er jeg godt fornøyd med svakheter, fornærmelser, nød, forfølgelser, trengsler — for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11 Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.

  • 30 Hvis det er nødvendig å rose seg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.

  • 75%

    15 Men jeg har ikke brukt noe av dette, og jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik i mitt tilfelle, for jeg ville heller dø enn at noen skulle ta bort det jeg har å skryte av.

    16 For hvis jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til å rose seg av det; for jeg er nødt til det, og ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet.

  • 75%

    17 Derfor har jeg ære i Kristus Jesus i de ting som vedrører Gud.

    18 For jeg vil ikke driste meg til å tale om noe som Kristus ikke har utført gjennom meg, for å føre nasjonene til lydighet, i ord og gjerning,

  • 75%

    16 Igjen sier jeg, la ingen tro at jeg er en dåre; men hvis dere gjør det, motta meg som en dåre, så jeg også kan rose meg litt.

    17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke som Herren ville sagt det, men i dumskap, i denne selvsikkerheten av å rose.

    18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også gjøre det.

  • 5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.

  • 73%

    16 slik at vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, uten å rose oss av arbeidet i andres områder.

    17 Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.

  • 73%

    11 Men jeg vil gjøre det klart for dere, brødre, at det evangelium jeg har forkynt, ikke er av menneskelig opprinnelse.

    12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og heller ikke ble jeg undervist i det, men ved en åpenbaring fra Jesus Kristus.

  • 73%

    16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke med mennesker.

    17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.

  • 12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere har noe å svare de som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.

  • 10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaia hindre meg fra denne ros.

  • 14 Men for meg, la det aldri skje at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.

  • 2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.

  • 8 For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.

  • 1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere,

  • 13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!

  • 31 slik at, som det er skrevet: ‘Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.’

  • 1 Og jeg, da jeg kom til dere, brødre, kom ikke med overlegent språk eller visdom for å forkynne Guds vitnesbyrd,

  • 12 Det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å hindre de som ønsker en anledning til å bli funnet like som oss i det de roser seg av.

  • 23 Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;

  • 11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 17 Og det skjedde at da jeg kom tilbake til Jerusalem og ba i tempelet, kom jeg i ekstase,

  • 9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • 13 Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet ved mine trengsler for dere, som er deres ære.

  • 1 Og jeg bestemte meg for ikke å komme til dere igjen med sorg,

  • 70%

    3 For meg betyr det veldig lite at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; jeg dømmer ikke engang meg selv.

    4 For jeg er ikke bevisst noe galt hos meg selv, men det innebærer ikke at jeg er rettferdiggjort. Herren er den som dømmer meg.

  • 12 Alt er lovlig for meg, men ikke alt er til gagn; alt er lovlig for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.

  • 2 Hvis jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.

  • 6 Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.

  • 18 Noen har blitt oppblåst, som om jeg ikke skulle komme til dere.

  • 1 Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,

  • 29 for at intet kjød skal rose seg for Hans åsyn.

  • 2 og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.