2 Korinterbrev 1:23
Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
Jeg kaller Gud til vitne over min sjel at det var for å skåne dere jeg ikke kom til Korint igjen.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har unngått å komme til Korint av frykt for å påvirke dere.
Videre kaller jeg Gud til vitne på min sjel, at for å skåne dere, kom jeg ikke ennå til Korint.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg har spart dere ved å ikke komme til Korint enda.
Men jeg kaller Gud til mitt vitne over min sjel, at det var for å skåne dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg tar Gud til vitne over min sjel, at for å skåne dere kom jeg ennå ikke til Korint.
Dessuten kaller jeg Gud som vitne på min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Jeg påkalte også Gud som et vitnesbyrd på min sjel, for å vise at jeg, for å skåne dere, ennå ikke hadde kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel på at det var for å skåne dere jeg ennå ikke er kommet til Korint.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at jeg sparer dere når jeg ennå ikke kom til Korint.
I call God as my witness and stake my life on it: it was to spare you that I did not return to Corinth.
Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
Men jeg kalder Gud til Vidne over min Sjæl, at jeg, for at skaane eder, ikke endnu er kommen til Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Jeg kaller Gud som mitt vitne på mitt liv, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
Moreover, I call God as a witness upon my soul, that to spare you I did not come yet to Corinth.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg sparte dere ved å ikke komme til Korint.
Gud er mitt vitne over min sjel, at det var av skånsomhet mot dere at jeg ikke kom til Korint.
But{G1161} I{G1473} call{G1941} God{G2316} for a witness{G3144} upon{G1909} my{G1699} soul,{G5590} that{G3754} to spare{G5339} you{G5216} I forbare{G3765} to come{G2064} unto{G1519} Corinth.{G2882}
Moreover{G1161} I{G1473} call{G1941}{(G5731)} God{G2316} for a record{G3144} upon{G1909} my{G1699} soul{G5590}, that{G3754} to spare{G5339}{(G5740)} you{G5216} I came{G2064}{(G5627)} not as yet{G3765} unto{G1519} Corinth{G2882}.
I call God for a recorde vnto my soule that forto faver you with all I came not enymoare vnto Corinthum.
Bvt I call God to recorde vnto my soule, that to fauoure you withall I came not agayne vnto Corinthum.
Nowe, I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you, I came not as yet vnto Corinthus.
I call God for a recorde vnto my soule, that to spare you I came not as yet vnto Corinthus.
Moreover I call God for a record upon my soul, that to spare you I came not as yet unto Corinth.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But I call God for a witness upon my soul, that to spare you I forbare to come unto Corinth.
But God is my witness that it was in pity for you that I did not come to Corinth at that time.
But I call God for a witness to my soul, that I didn't come to Corinth to spare you.
Why Paul Postponed His Visit Now I appeal to God as my witness, that to spare you I did not come again to Corinth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 for Gud er mitt vitne, han som jeg tjener i min ånd med evangeliet om Hans Sønn, hvor uavbrutt jeg nevner dere,
10 alltid i mine bønner ber jeg om at jeg endelig, etter Guds vilje, skal få en lykkelig reise til dere,
11 for jeg lengter etter å se dere, for å gi dere en åndelig gave, så dere kan styrkes;
1 Og jeg, da jeg kom til dere, brødre, kom ikke med overlegent språk eller visdom for å forkynne Guds vitnesbyrd,
2 for jeg hadde besluttet meg for å ikke vite noe blant dere, bortsett fra Jesus Kristus, og ham korsfestet.
1 Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
8 For Gud er mitt vitne, hvor dypt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi indre kjærlighet.
24 ikke som om vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere til deres glede, for i troen står dere faste.
15 Og i denne tilliten hadde jeg først bestemt meg for å komme til dere, for at dere skulle ha en ny fordel,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og la dere sende meg videre til Judea.
1 Og jeg bestemte meg for ikke å komme til dere igjen med sorg,
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere—men har vært hindret til nå—for å få noen frukter blant dere, som også blant de andre folkeslag.
12 For vår stolthet er dette: Samvittighetens vitnesbyrd, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
13 For vi skriver ikke andre ting til dere enn det dere leser eller anerkjenner, og jeg håper dere også fullt ut vil anerkjenne det,
20 Og det jeg skriver til dere, se, foran Gud - jeg lyver ikke.
3 Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
4 Ellers, hvis noen makedoniere skulle komme sammen med meg og finne dere uforberedt, ville vi - ikke å nevne dere - bli til skamme på grunn av denne selvsikkerheten i vår ros.
2 Jeg har sagt det før, og sier det igjen, som om jeg var tilstede for andre gang, og nå i mitt fravær, skriver jeg til de som har syndet tidligere, og til alle de andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare.
5 For vi kom aldri med smigrende ord (som dere vet), heller ikke i en skjult hensikt for grådighet (Gud er vitne!)
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit, at vi, dag og natt, arbeidet for ikke å være en byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds gode budskap.
10 Dere er vitner, og Gud også, på hvor vennlig, rettferdig og ulastelig vi opptrådte blant dere som tror.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaia hindre meg fra denne ros.
23 bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner, og sier at lenker og trengsler venter meg.
22 Han som også forseglet oss, og ga oss Ånden som pant i våre hjerter.
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg, når jeg kom, ikke skulle ha sorg fra de jeg burde ha glede av, idet jeg stoler på dere alle at min glede er deres glede.
15 slik at ingen kan si at jeg døpte til mitt eget navn.
13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
3 Jeg sier dette ikke for å fordømme dere, for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, til å dø med og leve med.
13 Jeg hadde mange ting å skrive, men ønsker ikke å gjøre det med blekk og penn.
5 for vårt budskap kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, i Den Hellige Ånd og med full visshet, slik dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne evangeliet; ikke med visdom i tale, for at Kristi kors ikke skal miste sin kraft.
26 Derfor vitner jeg for dere denne dag, at jeg er uten skyld i alles blod,
1 Og jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er ydmyk, men i fravær er modig mot dere,
2 og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere,
1 Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til Guds forsamling som er i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia:
1 Å skryte er egentlig ikke nyttig for meg, for jeg skal komme til visjoner og åpenbaringer fra Herren.
1 Å, at dere kunne bære over med meg litt med denne dumskapen, men dere gjør det jo allerede.
22 Derfor har jeg mange ganger blitt hindret i å komme til dere.
23 Men nå, siden jeg ikke har noen plass lenger i disse områdene, og etter i mange år å ha ønsket å komme til dere,
12 Mye hadde jeg å skrive til dere, men jeg ville ikke gjøre det med papir og blekk, for jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, så vår glede kan bli fullkommen.
15 Men jeg har ikke brukt noe av dette, og jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik i mitt tilfelle, for jeg ville heller dø enn at noen skulle ta bort det jeg har å skryte av.
15 Men jeg har skrevet til dere mer frimodig noen steder for å minne dere, på grunn av den nåde Gud har gitt meg,
21 for at Gud, når jeg kommer igjen, ikke vil ydmyke meg hos dere, og jeg vil sørge over mange som har syndet tidligere, og som ikke har omvendt seg fra urenheten, utukt og utskeielser de har utøvd.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
12 Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
18 For jeg vil ikke driste meg til å tale om noe som Kristus ikke har utført gjennom meg, for å føre nasjonene til lydighet, i ord og gjerning,