1 Tessalonikerbrev 3:1
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det riktig å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, besluttet vi å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, besluttet vi å bli igjen i Athen.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, mente vi det var best å bli igjen alene i Aten;
Derfor, siden vi ikke lenger kunne utholde det, fant vi det best å bli igjen alene i Athen,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut å være adskilt, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
Da vi ikke lenger klarte å holde ut, besluttet vi at det var best å bli igjen alene i Aten.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde tilbake, fant vi det best at dere skulle forbli alene i Athen;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å være igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, besluttet vi å bli værende alene i Aten.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to remain in Athens alone.
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen.
Derfor, efterdi vi ikke længere kunde udholde det, fandt vi forgodt at lades alene tilbage i Athenen,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, syntes vi det var best å bli igjen i Aten alene.
Therefore, when we could no longer endure it, we thought it best to be left alone at Athens;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, fant vi det best å bli igjen alene i Aten,
Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Athen;
Til slutt ble lengselen etter nyheter om dere så sterk at vi, mens vi selv ventet i Aten,
Wherefore{G1352} when we could{G4722} no longer{G3371} forbear,{G4722} we thought it good{G2106} to be left{G2641} behind at{G1722} Athens{G116} alone;{G3441}
Wherefore{G1352} when we could{G4722} no longer{G3371} forbear{G4722}{(G5723)}, we thought it good{G2106}{(G5656)} to be left{G2641}{(G5683)} at{G1722} Athens{G116} alone{G3441};
Wherfore sence we coulde no lenger forbeare it pleased vs to remayne at Athens alone
Wherfore sence we coulde no longer forbeare, we thoughte it good to remayne at Athens alone,
Wherefore since we coulde no longer forbeare, wee thought it good to remaine at Athens alone,
Wherfore, sence we coulde no longer forbeare, we thought it good to remaine at Athens alone.
¶ Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left at Athens alone;
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
Wherefore when we could no longer forbear, we thought it good to be left behind at Athens alone;
At last our desire to have news of you was so strong that, while we ourselves were waiting at Athens,
Therefore, when we couldn't stand it any longer, we thought it good to be left behind at Athens alone,
So when we could bear it no longer, we decided to stay on in Athens alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og vi sendte Timoteus – vår bror, og en tjener for Gud, og vår medarbeider i Kristi evangelium – for å styrke dere og oppmuntre dere i troen,
3 slik at ingen skulle vakle i disse prøvelsene, for dere vet selv at vi er satt til dette.
4 For allerede da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle komme til å møte prøvelser, og som dere vet, skjedde det.
5 Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg noen for å få vite om deres tro, så fristeren ikke skulle friste dere, og vårt arbeid bli forgjeves.
6 Men nå har Timoteus kommet tilbake til oss fra dere og fortalt de gode nyhetene om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss, og lengter etter å se oss, like mye som vi lengter etter å se dere.
7 På grunn av dette ble vi trøstet, brødre, hos dere, i all vår nød og trengsel, gjennom deres tro.
14 Brødrene sendte straks Paulus videre til sjøen, mens Silas og Timoteus ble igjen der.
15 De som ledsaget Paulus, førte ham til Athen. De fikk ordre om å si til Silas og Timoteus at de skulle komme til ham så snart som mulig, og så dro de tilbake.
16 Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham, da han så at byen var full av avgudsbilder.
17 Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
5 Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.
6 Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til Troas på fem dager, hvor vi ble værende i sju dager.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
25 Vi har funnet det godt, etter enstemmig beslutning, å velge menn og sende til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paul,
13 hadde jeg ikke ro i min ånd, fordi jeg ikke fant min bror Titus, men sa farvel til dem og dro videre til Makedonia.
3 Som jeg oppfordret deg til å bli værende i Efesos mens jeg dro til Makedonia, slik at du kunne pålegge noen å ikke lære noe annet,
9 ikke fordi vi ikke har rett, men for å gi dere et eksempel å etterfølge;
15 Og i denne tilliten hadde jeg først bestemt meg for å komme til dere, for at dere skulle ha en ny fordel,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og la dere sende meg videre til Judea.
9 For hva kan vi gi Gud som takk for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for vår Guds åsyn?
10 Dag og natt ber vi inderlig om at vi må få se dere ansikt til ansikt, og fullkomne det som mangler i deres tro.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
10 Da han hadde sett dette synet, forsøkte vi straks å dra til Makedonia, sikre på at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet der.
11 Vi la ut fra Troas og seilte direkte til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
12 Derfra dro vi til Filippi, som er en viktig by i distriktet Makedonia, en koloni. Vi ble værende noen dager i denne byen.
8 Så, med omsorg for dere, var vi ivrige etter å gi dere ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne liv, fordi dere er blitt kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit, at vi, dag og natt, arbeidet for ikke å være en byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds gode budskap.
19 Jeg håper i Herren Jesus å snart kunne sende Timoteus til dere, så jeg kan bli oppmuntret ved å få kjennskap til hvordan det står til med dere.
20 For jeg har ingen annen med samme sinn, som oppriktig vil bry seg om hva som angår dere.
1 Etter dette dro Paulus fra Aten og kom til Korint.
13 Jeg ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet,
22 Han sendte Timoteus og Erastus, to av dem som fulgte ham, til Makedonia, mens han selv ble en tid i Asia.
2 men selv om vi hadde lidd og blitt dårlig behandlet (som dere vet) i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne dere Guds gode budskap midt i mye motstand.
14 Der fant vi brødre, som ba oss bli hos dem i syv dager. Og slik kom vi til Roma.
15 Og derfra kom de brødre som hadde hørt om oss, ut for å møte oss så langt som til Appii Forum og De tre kroer. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
28 For det virket godt for Den Hellige Ånd, og for oss, å ikke pålegge dere noen større byrde enn disse nødvendige tingene:
23 Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
3 Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
6 Etter å ha omfavnet hverandre, gikk vi ombord i skipet, og de vendte tilbake til sine venner.
3 stadig minnes vi den troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, foran vår Gud og Far.
23 Men nå, siden jeg ikke har noen plass lenger i disse områdene, og etter i mange år å ha ønsket å komme til dere,
13 Derfor er vi blitt trøstet av denne trøsten, og enda mer gledes vi over Titus' glede, fordi hans ånd har blitt fornyet av dere alle.
15 Etter disse dagene tok vi våre saker og dro opp til Jerusalem.
7 så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
20 Da de ba ham om å bli lenger hos dem, sa han ikke ja til det,
2 Han reiste gjennom disse områdene, talte mange ord til oppmuntring, og kom deretter til Hellas.
3 Jeg sier dette ikke for å fordømme dere, for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, til å dø med og leve med.
6 heller ikke for å søke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært en byrde som Kristi apostler.
3 Da vi oppdaget Kypros, lot vi den ligge på venstre side, og seilte til Syria, hvor vi ankom Tyros, for der skulle skipet losse sin last.
5 og Herren må lede deres hjerter til Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.