1 Tessalonikerbrev 2:17
Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid i legemet, men ikke i hjertet, lengtet enda mer etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, søsken, som for en kort tid har vært adskilt fra dere i kropp, men ikke i hjertet, har med stor lengsel gjort enda større anstrengelser for å se ansiktet deres igjen.
Men vi, brødre, ble adskilt fra dere for en kort tid i nærvær, ikke i hjerte, og vi forsøkte desto mer ivrig å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid, bare i nærvær, ikke i hjerte, lengtet enda mer ivrig etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, selv om vi bare var adskilt fra dere en kort stund i legemlig nærvær, ikke i hjertet, lengtet vi sterkt etter å få møte dere igjen.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.
But we, brothers and sisters, being separated from you for a short time—in person, not in heart—made every effort, with great longing, to see you face to face.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, Brødre! som en stakket Tid have været skilte fra eder med Legemet, ikke med Hjertet, vi have med megen Forlængsel gjort os desmere Flid, for at faae see eders Ansigt.
But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som har vært frarøvet dere for en kort stund i nærvær, men ikke i hjertet, har gjort alt vi kunne for å få se dere ansikt til ansikt, med stor lengsel.
But we, brothers, having been taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavored more eagerly to see your face with great desire.
But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, mine brødre, som har vært borte fra dere en kort tid, i kropp men ikke i hjertet, hadde enda sterkere ønske om å se deres ansikt;
But{G1161} we,{G2249} brethren,{G80} being bereaved{G642} of{G575} you{G5216} for{G4314} a short{G5610} season,{G2540} in presence{G4383} not{G3756} in heart,{G2588} endeavored{G4704} the more exceedingly{G4056} to see{G1492} your{G5216} face{G4383} with{G1722} great{G4183} desire:{G4314}
But{G1161} we{G2249}, brethren{G80}, being taken{G642}{(G5685)} from{G575} you{G5216} for{G4314} a short{G5610} time{G2540} in presence{G4383}, not{G3756} in heart{G2588}, endeavoured{G4704}{(G5656)} the more abundantly{G4056} to see{G1492}{(G5629)} your{G5216} face{G4383} with{G1722} great{G4183} desire{G1939}.
For as moch brethren as we are kept from you for a season as concernynge the bodyly presence but not in the herte we enforsed the more to se you personally with great desire.
But we (brethren) for as moch as we haue bene kepte from you for a season, as concernynge the bodely presence, but not in the hert, we haue haisted the more with greate desyre to se you personally.
For asmuch, brethren, as we were kept from you for a season, concerning sight, but not in the heart, we enforced the more to see your face with great desire.
Forasmuch brethren, as we are kept from you for a short season, in person, not in heart, we enforced ye more to see you personally with great desire.
¶ But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, my brothers, being away from you for a short time, in body but not in heart, had all the more desire to see your face;
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
Forced Absence from Thessalonica But when we were separated from you, brothers and sisters, for a short time(in presence, not in affection) we became all the more fervent in our great desire to see you in person.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men vi ble milde blant dere, som når en ammende mor tar seg av sine egne barn.
8 Så, med omsorg for dere, var vi ivrige etter å gi dere ikke bare Guds gode budskap, men også våre egne liv, fordi dere er blitt kjære for oss.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit, at vi, dag og natt, arbeidet for ikke å være en byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds gode budskap.
18 Derfor ønsket vi å komme til dere (jeg, Paulus, flere ganger), men motstanderen hindret oss.
19 For hva er vårt håp, vår glede, eller vår kjærlighets krone? Er ikke dere også det, foran vår Herre Jesu Kristi åsyn?
10 Dag og natt ber vi inderlig om at vi må få se dere ansikt til ansikt, og fullkomne det som mangler i deres tro.
4 For allerede da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle komme til å møte prøvelser, og som dere vet, skjedde det.
5 Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg noen for å få vite om deres tro, så fristeren ikke skulle friste dere, og vårt arbeid bli forgjeves.
6 Men nå har Timoteus kommet tilbake til oss fra dere og fortalt de gode nyhetene om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har gode minner om oss, og lengter etter å se oss, like mye som vi lengter etter å se dere.
7 På grunn av dette ble vi trøstet, brødre, hos dere, i all vår nød og trengsel, gjennom deres tro.
22 Derfor har jeg mange ganger blitt hindret i å komme til dere.
23 Men nå, siden jeg ikke har noen plass lenger i disse områdene, og etter i mange år å ha ønsket å komme til dere,
1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde ut, bestemte vi oss for å bli igjen alene i Aten,
11 for jeg lengter etter å se dere, for å gi dere en åndelig gave, så dere kan styrkes;
12 det vil si, at jeg kan bli oppmuntret sammen med dere ved den felles tro, både deres og min.
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere—men har vært hindret til nå—for å få noen frukter blant dere, som også blant de andre folkeslag.
16 idét de hindrer oss i å tale til hedningene for at de kan bli frelst, for å fylle opp sine synder alltid, men vredens dom har kommet over dem til det ytterste!
1 For dere vet, brødre, at vår tilstedeværelse hos dere ikke var forgjeves,
2 men selv om vi hadde lidd og blitt dårlig behandlet (som dere vet) i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne dere Guds gode budskap midt i mye motstand.
12 Mye hadde jeg å skrive til dere, men jeg ville ikke gjøre det med papir og blekk, for jeg håper å komme til dere og tale ansikt til ansikt, så vår glede kan bli fullkommen.
1 Og vi ber dere, brødre, i forbindelse med vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham,
19 Og jeg ber dere spesielt om å gjøre dette, slik at jeg raskere kan bli gjenforent med dere.
4 og lengter etter å se deg, med tanke på dine tårer, så jeg kan bli fylt med glede.
15 Og i denne tilliten hadde jeg først bestemt meg for å komme til dere, for at dere skulle ha en ny fordel,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og la dere sende meg videre til Judea.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
5 for vårt budskap kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft, i Den Hellige Ånd og med full visshet, slik dere vet hvordan vi levde blant dere for deres skyld.
7 Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått over dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres iver for meg, slik at jeg ble enda mer glad.
7 For vi har fått mye glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har fått ny styrke gjennom deg, bror.
4 For av mye trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sørgmodige, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
19 Igjen, tror dere at vi forsvarer oss overfor dere? For Gud taler vi i Kristus, og alle ting, elskede, er for å bygge dere opp.
3 Jeg sier dette ikke for å fordømme dere, for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, til å dø med og leve med.
4 Med stor overbevisning ba de oss om å få delta i gavemildhetens tjeneste for de hellige.
15 Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en tid, for at du kunne ha ham tilbake for alltid,
17 De er iverige etter dere, men ikke på en god måte; de ønsker å stenge oss ute, slik at dere skal være ivrige etter dem.
18 Det er godt å være ivrig i det som er godt, alltid, og ikke bare når jeg er til stede blant dere.
28 Derfor sender jeg ham så raskt som mulig, slik at dere kan glede dere når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
8 Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
26 slik at deres stolthet kan bli rikelig i Kristus Jesus på grunn av meg, ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
10 for dere gjør det også mot alle brødrene som er i hele Makedonia; og vi oppfordrer dere, brødre, til å øke enda mer i dette,
14 Der fant vi brødre, som ba oss bli hos dem i syv dager. Og slik kom vi til Roma.
22 Jeg ber dere, brødre, om å tåle denne formaningens ord, for jeg har bare skrevet til dere med få ord.
5 For selv om jeg er fraværende i legemet, er jeg likevel i ånden med dere, fryder meg og ser deres orden, og fastheten i deres tro i forhold til Kristus;
3 Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
1 For jeg ønsker at dere skal vite hvor stor kamp jeg har for dere og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett ansiktet mitt i kjødet,
9 Skynd deg å komme til meg snart.
26 for han har lengtet etter dere alle, og er nedtrykt fordi dere har hørt at han var syk.
10 Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
15 Hva har skjedd med deres glede? For jeg vitner til dere at dersom det var mulig, ville dere ha gitt meg deres øyne.
36 Etter noen dager sa Paul til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan de har det.'