Galaterbrevet 2:10
Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige – og det var nettopp det jeg var ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige; og det var nettopp det jeg la vinn på å gjøre.
Bare de ba oss om å huske de fattige; det samme som jeg også hadde vært ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske de fattige; som jeg også ønsket å gjøre.
De ba bare om at vi skulle huske de fattige, noe jeg har vært ivrig etter å gjøre.
Bare at vi skulle huske på de fattige, det som jeg også var ivrig etter å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har ivret for å gjøre.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivret etter å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivrig var innstilt på å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
Bare ønsket de at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også ivrig har forsøkt å gjøre.
De ba oss bare huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
They asked only that we remember the poor, the very thing I was eager to do.
Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
kun at vi skulde komme de Fattige ihu, hvilket samme jeg og haver beflittet mig paa at gjøre.
Only they would that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
De ba oss bare huske på de fattige, noe jeg også ivrig har gjort.
They only desired that we should remember the poor, the very thing which I also was eager to do.
Only they would that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
De ba oss bare huske de fattige - noe jeg selv var ivrig etter å gjøre.
Deres eneste ønske var at vi skulle huske på de fattige, noe jeg også ivrig ønsket å gjøre.
De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg ivrig hadde for øye.
only{G3440} [they would] that{G2443} we should remember{G3421} the poor;{G4434} which{G3739} very{G846} thing{G5124} I was also{G2532} zealous{G4704} to do.{G4160}
Only{G3440} they would that{G2443} we should remember{G3421}{(G5725)} the poor{G4434}; the same{G846}{G5124} which{G3739} I{G4704} also{G2532} was forward{G4704}{(G5656)} to do{G4160}{(G5658)}.
warnynge only that we shulde remember the poore. Which thinge also I was diligent to do.
onely that we shulde remebre the poore, which thinge also I was diligent to do.
Warning onely that we should remember the poore: which thing also I was diligent to doe.
Onely that we shoulde remember the poore: Wherin also I was diligent to do the same.
Only [they would] that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.
only `they would' that we should remember the poor; which very thing I was also zealous to do.
only [they would] that we should remember the poor; which very thing I was also zealous to do.
Only it was their desire that we would give thought to the poor; which very thing I had much in mind to do.
They only asked us to remember the poor--which very thing I was also zealous to do.
They requested only that we remember the poor, the very thing I also was eager to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
7 Men tvert imot, da de så at jeg er betrodd det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter er til de omskårne,
8 for han som virket i Peter for apostelembetet blant de omskårne, virket også i meg blant folkene,
9 og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
2 For i deres store prøvelse av trengsel fløt deres glede, og deres dype fattigdom ble til rikdom i deres gavmildhet.
3 For etter evne, ja, jeg vitner, over deres evne, var de villige av seg selv.
4 Med stor overbevisning ba de oss om å få delta i gavemildhetens tjeneste for de hellige.
5 Og ikke slik som vi hadde håpet, men de ga først seg selv til Herren og deretter til oss, etter Guds vilje.
6 Så vi ba Titus om at han, som hadde påbegynt dette, også måtte fullføre denne nåden hos dere.
4 Ellers, hvis noen makedoniere skulle komme sammen med meg og finne dere uforberedt, ville vi - ikke å nevne dere - bli til skamme på grunn av denne selvsikkerheten i vår ros.
5 Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
8 Andre menigheter har jeg 'ranet' ved å ta betaling fra dem for å tjene dere.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»
29 Disiplene bestemte at hver av dem som hadde midler, skulle sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
30 Dette gjorde de, og de sendte den til de eldste ved Barnabas' og Saulus' hånd.
12 Det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å hindre de som ønsker en anledning til å bli funnet like som oss i det de roser seg av.
13 Jeg ønsker ikke å gi lettelse for andre og byrde for dere.
14 Men ved likevekt skal deres overflod nå dekke deres mangel, så også deres overflod kan dekke deres behov, at det kan være likevekt.
13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
11 Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han ble ansett som skyldig.
12 For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med folkene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.
13 Jeg ønsket å beholde ham her hos meg, slik at han kunne tjene meg i ditt sted mens jeg er i lenker for evangeliet,
14 men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør ikke skal være tvunget, men frivillig.
6 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?
34 Dere vet selv at disse hender har tjent til det jeg og mine hadde behov for.
19 Og ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten til Herrens ære, og dere viser deres villighet.
20 Vi unngår dette så ingen kan kritisere oss for denne store gaven som blir samlet av oss.
21 Vi sørger for det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for menneskene.
10 La oss derfor, når vi har anledning, gjøre det gode mot alle, særlig mot dem som er av troens hus.
17 Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
26 For Makedonia og Akaia har besluttet å samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem.
27 De fant det godt, og de er deres skyldnere; for hvis nasjonene har fått del i deres åndelige goder, bør de også tjene dem med materielle goder.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere,
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, som var rik, for deres skyld ble fattig, så dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
10 Jeg gir nå min mening i denne saken, for dette er til deres beste, som allerede i fjor begynte, ikke bare å handle, men også å ville.
2 og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere—men har vært hindret til nå—for å få noen frukter blant dere, som også blant de andre folkeslag.
12 Alle som ønsker å gjøre et godt inntrykk i kjødet, prøver å tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og la dere sende meg videre til Judea.
9 For dere husker, brødre, vårt arbeid og slit, at vi, dag og natt, arbeidet for ikke å være en byrde for noen av dere, mens vi forkynte dere Guds gode budskap.
10 alltid i mine bønner ber jeg om at jeg endelig, etter Guds vilje, skal få en lykkelig reise til dere,
17 Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
9 for nettopp dette skrev jeg, for å sette dere på prøve og se om dere er lydige i alle ting.
23 De bare hørte at 'han som før forfulgte oss, forkynner nå troen som han en gang prøvde å ødelegge,'
15 Hva har skjedd med deres glede? For jeg vitner til dere at dersom det var mulig, ville dere ha gitt meg deres øyne.