Galaterne 2:11

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han ble ansett som skyldig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen som hadde kommet ned fra Judea, lærte brødrene: 'Hvis dere ikke blir omskåret etter Moses' skikk, kan dere ikke bli frelst.'
  • 1 Tim 5:20 : 20 De som synder, skal du irettesette i alles nærvær, så de andre også kan frykte.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle ofte; den som ikke snubler i ord, han er en fullkommen mann, i stand til å kontrollere hele sin kropp.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier: ‘Vi har ingen synd,’ bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier: ‘Vi har ikke syndet,’ gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Mine kjære, mens jeg med all iver ønsket å skrive til dere om vår felles frelse, følte jeg behov for å skrive til dere og oppfordre dere til å kjempe for den troen som én gang ble overgitt til de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 De ble så sendt, dro til Antiokia, og etter å ha samlet folkene, overleverte de brevet. 31 Da de leste det, gledet de seg over oppmuntringen. 32 Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord. 33 Etter at de hadde tilbrakt en tid der, ble de sendt videre med fred fra brødrene tilbake til apostlene. 34 Men Silas syntes godt om å bli der. 35 Paul og Barnabas fortsatte i Antiokia, og underviste og forkynte Herrens ord — med mange andre også.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ønsket å ta med Johannes, som ble kalt Markus. 38 Men Paul mente det ikke var riktig å ta med han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke blitt med dem i arbeidet. 39 Det oppsto så en skarp uenighet, slik at de skilte seg fra hverandre. Barnabas tok med Markus og seilte til Kypros,
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så nøye på Rådet og sa: 'Brødre, jeg har levd med en god samvittighet for Gud til denne dag.' 2 Ypperstepresten Ananias befalte dem som sto ved siden av ham å slå ham på munnen. 3 Da sa Paulus til ham: 'Gud skal slå deg, du kalkede vegg, for du sitter der for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at jeg skal bli slått!' 4 De som sto ved sa: 'Håner du Guds yppersteprest?' 5 Paulus svarte: 'Jeg visste ikke, brødre, at han er yppersteprest, for det står skrevet: Av folkets leder skal du ikke tale ondt.'
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; enda om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå slik ikke lenger.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det. 22 Er de hebreere? Det er jeg også! Er de israelitter? Det er jeg også! Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også! 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som om jeg var uten sans.) Jeg er det enda mer! I slit har jeg vært mer, i slag over all måte, i fengslinger oftere, i livsfare mange ganger. 24 Fra jødene fikk jeg fem ganger førti slag minus ett. 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en dag og en natt tilbrakte jeg i dypet. 26 På reiser ofte, i farer fra elver, farer fra røvere, farer fra mitt eget folk, farer fra hedningene, farer i byen, farer i ørkenen, farer på havet, farer blant falske brødre. 27 I slit og møye, i våkenetter ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet. 28 Utenom alt dette, den daglige bekymringen for menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
  • Gal 2:5 : 5 For dem ga vi ikke etter, ikke engang for en time, for at sannheten i det gode budskapet skulle forbli hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Men tvert imot, da de så at jeg er betrodd det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter er til de omskårne,
  • Gal 2:9 : 9 og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort deg, siden du har dratt en så stor synd over dem?' 22 Aron svarte: 'Min herres vrede må ikke brenne. Du vet hvordan folket er, at det er ondt.
  • 4 Mos 20:12 : 12 Da sa Herren til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg nok til å ære meg for øynene til Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.»
  • Jer 1:17 : 17 Men du, gjør deg klar, stå opp og tal alt jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers vil jeg gjøre deg redd for dem.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jona sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens ansikt. Han dro ned til Joppe og fant et skip som skulle til Tarsis. Han betalte for reisen og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens ansikt.
  • Jona 4:3-4 : 3 Og nå, Herre, ta sjelen min fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Og Herren sa: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt?"
  • Jona 4:9 : 9 Og Gud sa til Jonas: "Er det ubehagelig for deg å gjøre godt, på grunn av gresskaret?" Og han sa: "Ja, for å gjøre godt er ubehagelig for meg, til døden."
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte: 'Salig er du, Simon, Jonas' sønn, for det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: 'Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det Gud vil, bare det mennesker vil.'
  • Apg 11:19 : 19 De som hadde blitt spredt på grunn av den trengselen som oppsto etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros, og Antiokia, og de forkynte ordet bare for jøder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12 For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med folkene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.

    13 Og sammen med ham også de andre jødene hyklet, så selv Barnabas ble revet med av deres hykleri.

    14 Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»

  • 79%

    2 Da Peter kom opp til Jerusalem, satte de omskårne seg imot ham.

    3 De sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem!»

    4 Peter begynte å forklare seg for dem i rekkefølge og sa:

  • 73%

    16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke med mennesker.

    17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.

    18 Etter tre år dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter og ble hos ham i femten dager.

    19 Ingen av de andre apostlene så jeg, unntatt Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6 Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.

    7 Men tvert imot, da de så at jeg er betrodd det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter er til de omskårne,

    8 for han som virket i Peter for apostelembetet blant de omskårne, virket også i meg blant folkene,

    9 og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.

    10 Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.

  • 5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.

  • 17 Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»

  • 14 Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.

  • 69%

    21 Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia,

    22 og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.

  • 68%

    32 Han talte dette rett ut. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

    33 Men Jesus snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Gå bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for Guds ting, men for menneskers.

  • 68%

    25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilba ham.

    26 Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp; også jeg er et menneske.'

    27 Mens de snakket, gikk han inn og fant mange samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1 Så, etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og jeg tok også med meg Titus.

    2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.

    3 Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

    4 Dette skyldtes de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å bringe oss i trelldom.

  • 22 Nyheten om dem nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 2 men selv om vi hadde lidd og blitt dårlig behandlet (som dere vet) i Filippi, var vi modige i vår Gud til å forkynne dere Guds gode budskap midt i mye motstand.

  • 15 I de dager stod Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue av dem samlet på samme sted),

  • 12 Det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å hindre de som ønsker en anledning til å bli funnet like som oss i det de roser seg av.

  • 2 og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.

  • 67%

    6 Apostlene og de eldste samlet seg for å diskutere denne saken.

    7 Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at for lenge siden valgte Gud blant oss at nasjonene skulle høre evangeliets ord gjennom min munn og tro.

  • 19 Men Peter og Johannes svarte dem: 'Døm selv om det er rett for Gud å lytte til dere mer enn til Gud.

  • 13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!

  • 29 Peter sa til ham: «Om så alle blir forarget, så vil jeg likevel ikke bli det.»

  • 29 Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.

  • 16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

  • 15 Vær også på vakt for ham, for han har satt seg sterkt opp mot våre ord.

  • 11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»

  • 11 Da jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.

  • 18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også gjøre det.

  • 2 Det oppsto ikke liten strid og diskusjon mellom dem og Paul og Barnabas, så de bestemte at Paul og Barnabas, og noen andre fra dem, skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.

  • 58 Og litt senere så en annen ham og sa: 'Du er også en av dem!' Men Peter sa: 'Menneske, det er jeg ikke.'

  • 6 heller ikke for å søke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært en byrde som Kristi apostler.

  • 55 Og da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen, satte de seg sammen, og Peter satte seg blant dem.

  • 8 Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: 'Folkets ledere og Israels eldste,