Galaterbrevet 2:6
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
But{G1161} from{G575} those who{G3588} were{G1380} reputed to be{G1511} somewhat{G5100} (whatsoever{G3697} {G4218} they were,{G2258} it maketh{G1308} no{G3762} matter{G1308} to me:{G3427} God{G2316} accepteth{G2983} not{G3756} man's{G444} person){G4383} —they,{G1063} I say, who{G3588} were{G1380} of repute imparted{G4323} nothing{G3762} to me:{G1698}
But{G1161} of{G575} these who seemed{G1380}{(G5723)} to be{G1511}{(G5750)} somewhat{G5100},(whatsoever{G3697}{G4218} they were{G2258}{(G5713)}, it maketh{G1308} no{G3762} matter{G1308}{(G5719)} to me{G3427}: God{G2316} accepteth{G2983}{(G5719)} no{G3756} man's{G444} person{G4383}:) for{G1063} they who seemed{G1380}{(G5723)} to be somewhat in conference added{G4323}{(G5639)} nothing{G3762} to me{G1698}:
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who seemed to be important (whatever they were has no weight with me: God does not take man's person into account): those who seemed to be important gave nothing new to me;
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men tvert imot, da de så at jeg er betrodd det gode budskapet til de uomskårne, slik Peter er til de omskårne,
8 for han som virket i Peter for apostelembetet blant de omskårne, virket også i meg blant folkene,
9 og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
10 Kun at vi skulle huske de fattige, noe jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
11 Men da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham ansikt til ansikt, fordi han ble ansett som skyldig.
12 For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med folkene, men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg fra dem, fordi han fryktet de omskårne.
2 Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem det gode budskapet som jeg forkynner blant folkene, og privat for de anselige, for at jeg ikke skulle løpe forgjeves eller ha løpt forgjeves.
3 Men ikke engang Titus, som var med meg og er greker, ble tvunget til å la seg omskjære.
4 Dette skyldtes de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet i Kristus Jesus, for å bringe oss i trelldom.
5 For dem ga vi ikke etter, ikke engang for en time, for at sannheten i det gode budskapet skulle forbli hos dere.
14 Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien etter sannheten i det gode budskapet, sa jeg til Peter foran alle: «Hvis du, som er jøde, lever som en av folkene og ikke som en jøde, hvordan kan du da tvinge folkene til å følge jødiske skikker?»
15 Vi er av natur jøder og ikke syndere blant folkene,
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
17 Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
15 Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv og kalt meg ved sin nåde, fanden det for godt
16 å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke med mennesker.
17 Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte deretter tilbake til Damaskus.
6 heller ikke for å søke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært en byrde som Kristi apostler.
6 Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
10 Prøver jeg nå å overbevise mennesker, eller Gud? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt forsøkte å behage mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
11 Men jeg vil gjøre det klart for dere, brødre, at det evangelium jeg har forkynt, ikke er av menneskelig opprinnelse.
12 For jeg mottok det ikke fra noe menneske, og heller ikke ble jeg undervist i det, men ved en åpenbaring fra Jesus Kristus.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Enten det er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.
12 Det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å hindre de som ønsker en anledning til å bli funnet like som oss i det de roser seg av.
11 For Gud gjør ikke forskjell på folk.
7 For for hans navns skyld dro de av sted uten å ta imot noe fra hedningene.
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, meldt om eller sagt noe ondt om deg.
22 og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
5 Hvem er da Paulus, og hvem er Apollos? Tjenere gjennom hvem dere kom til tro, som Herren har gitt til hver av oss.
3 For meg betyr det veldig lite at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; jeg dømmer ikke engang meg selv.
2 Hvis jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
11 Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
6 For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
17 Så om du ser på meg som en venn, ta imot ham som om han var meg.
2 og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha noen annen innstilling; men han som forårsaker uroen blant dere skal bære sin dom, hvem han så er.
4 selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å ha grunn til tillit til kjødet, så er det enda mer jeg;
4 men som vi har blitt godkjent av Gud til å bli betrodd det gode budskapet, taler vi, ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
8 For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.
17 Var det noen av dem jeg sendte til dere som utnyttet dere?
14 Men for meg, la det aldri skje at jeg roser meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
19 Og ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten til Herrens ære, og dere viser deres villighet.
34 Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
22 Er de hebreere? Det er jeg også! Er de israelitter? Det er jeg også! Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også!
6 Apostlene og de eldste samlet seg for å diskutere denne saken.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
12 Alle som ønsker å gjøre et godt inntrykk i kjødet, prøver å tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
15 Brødre, jeg taler etter menneskelig måte: Selv med et menneskelig testament blir ingen opphever det eller legger til når det er stadfestet.