2 Korinterbrev 12:11
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha rost meg; for jeg er ikke dårligere enn de store apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
I have become foolish in boasting; you compelled me. For I ought to have been commended by you, because I am in no way inferior to the 'super-apostles,' even though I am nothing.
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg er bleven en Daare, idet jeg roser mig. I tvang mig dertil; thi jeg burde prises af eder; thi jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler, alligevel jeg er Intet.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
I have become a fool in boasting; you have compelled me, for I ought to have been commended by you. For in nothing am I behind the very chief apostles, though I am nothing.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
I am become{G1096} foolish:{G878} {G2744} ye{G5210} compelled{G315} me;{G3165} for{G1063} I{G1473} ought{G3784} to have been commended{G4921} of{G5259} you:{G5216} for{G1063} in nothing{G3762} was I behind{G5302} the very{G5228} chiefest{G3029} apostles,{G652} though{G1487} {G2532} I am{G1510} nothing.{G3762}
I am become{G1096}{(G5754)} a fool{G878} in glorying{G2744}{(G5740)}; ye{G5210} have compelled{G315}{(G5656)} me{G3165}: for{G1063} I{G1473} ought{G3784}{(G5707)} to have been commended{G4921}{(G5745)} of{G5259} you{G5216}: for{G1063} in nothing{G3762} am I behind{G5302}{(G5656)} the very chiefest{G3029} apostles{G652}{G5228}, though{G1499} I be{G1510}{(G5748)} nothing{G3762}.
I am made a fole in bostynge my silfe. Ye have copelled me: I ought to have bene comeded of you. For in nothinge was I inferior vnto ye chefe apostels Though I be nothynge
I am become a fole i boastinge my selfe: Ye haue copelled me. For I oughte to be comended of you, in so moch as I am in nothinge inferior to ye hye Apostles. Though I be nothinge,
I was a foole to boast my selfe: yee haue compelled mee: for I ought to haue bene commended of you: for in nothing was I inferiour vnto the very chiefe Apostles, though I bee nothing.
I am become a foole in gloriyng. Ye haue compelled me: for I ought to haue ben commended of you. For nothyng was I inferiour vnto the chiefe Apostles, though I be nothyng,
¶ I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I have been forced by you to become foolish, though it was right for my praise to have come from you: for in no way was I less than the chief of the Apostles, though I am nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
The Signs of an Apostle I have become a fool. You yourselves forced me to do it, for I should have been commended by you. For I lack nothing in comparison to those“super-apostles,” even though I am nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
6 Selv om jeg er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; i alt har vi vært tydelige for dere.
7 Har jeg syndet ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg gratis har forkynt Guds evangelium til dere?
16 Igjen sier jeg, la ingen tro at jeg er en dåre; men hvis dere gjør det, motta meg som en dåre, så jeg også kan rose meg litt.
17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke som Herren ville sagt det, men i dumskap, i denne selvsikkerheten av å rose.
18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også gjøre det.
5 Av en slik en vil jeg skryte, men av meg selv vil jeg ikke skryte, bortsett fra mine svakheter.
6 For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
7 Og for at jeg ikke skulle bli overmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, ble gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer til å slå meg, for at jeg ikke skulle bli overmodig.
21 For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det.
22 Er de hebreere? Det er jeg også! Er de israelitter? Det er jeg også! Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også!
23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som om jeg var uten sans.) Jeg er det enda mer! I slit har jeg vært mer, i slag over all måte, i fengslinger oftere, i livsfare mange ganger.
12 De tegn som kjennetegner en apostel ble virkeliggjort blant dere med all utholdenhet, med tegn, under og mektige gjerninger.
13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
9 Og han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet.' Derfor vil jeg med glede heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor er jeg godt fornøyd med svakheter, fornærmelser, nød, forfølgelser, trengsler — for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt?
30 Hvis det er nødvendig å rose seg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
12 Bli som jeg er, for jeg er også som dere, brødre, jeg ber dere; dere har ikke gjort meg noe vondt.
1 Å skryte er egentlig ikke nyttig for meg, for jeg skal komme til visjoner og åpenbaringer fra Herren.
9 For jeg er den minste av apostlene, som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Enten det er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik har dere trodd.
10 Vi er dårer for Kristus, mens dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærerike, men vi er vanæret.
8 For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.
9 La meg ikke synes som om jeg vil skremme dere med brev.
15 Men jeg har ikke brukt noe av dette, og jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik i mitt tilfelle, for jeg ville heller dø enn at noen skulle ta bort det jeg har å skryte av.
16 For hvis jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til å rose seg av det; for jeg er nødt til det, og ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet.
1 Er ikke jeg en apostel? Er ikke jeg fri? Har jeg ikke sett vår Herre Jesus Kristus? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2 Hvis jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere; for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaia hindre meg fra denne ros.
17 Derfor har jeg ære i Kristus Jesus i de ting som vedrører Gud.
18 For jeg vil ikke driste meg til å tale om noe som Kristus ikke har utført gjennom meg, for å føre nasjonene til lydighet, i ord og gjerning,
1 Å, at dere kunne bære over med meg litt med denne dumskapen, men dere gjør det jo allerede.
12 Det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å hindre de som ønsker en anledning til å bli funnet like som oss i det de roser seg av.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere har noe å svare de som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
15 Og jeg vil med glede bruke, og bli helt oppbrukt, for deres sjeler, selv om jeg, desto mer jeg elsker dere, blir elsket mindre.
16 Men la det være slik, jeg belastet dere ikke, men som lur, grep jeg dere med list.
3 Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
14 For dersom jeg har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke gjort til skamme; men som vi har talt sant til dere i alle ting, så ble også vår ros til Titus sann.
1 Bli mine etterfølgere, slik jeg også er av Kristus.
13 For til dere taler jeg - til folkeslagene - siden jeg virkelig er apostel for folkeslagene, ærer jeg min tjeneste;
19 For selv om jeg er fri fra alle mennesker, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, for å vinne flere.
4 Stor er min frimodighet overfor dere, stor er min stolthet på deres vegne; jeg er fylt med trøst, jeg strømmer over av glede midt i all vår trengsel.
6 Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
12 Vi våger ikke å regne oss selv blant eller sammenligne oss med noen av dem som roser seg selv. Men de som måler og sammenligner seg med seg selv, viser ingen visdom.
11 hvorfor jeg er satt til forkynner, apostel og lærer for folkeslagene,
1 Og jeg, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er ydmyk, men i fravær er modig mot dere,