2 Korinterbrev 9:4
Ellers, hvis noen makedoniere skulle komme sammen med meg og finne dere uforberedt, ville vi - ikke å nevne dere - bli til skamme på grunn av denne selvsikkerheten i vår ros.
Ellers, hvis noen makedoniere skulle komme sammen med meg og finne dere uforberedt, ville vi - ikke å nevne dere - bli til skamme på grunn av denne selvsikkerheten i vår ros.
Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
Slik at, dersom makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi (for ikke å si dere) bli skammet over dette selvsikre skrytet.
For hvis makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi føle skam.
For hvis de fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, ville vi (for ikke å nevne dere) bli flau over vår selvsikre ros.
Slik at, dersom makedonierne kommer med meg og finner dere uforberedt, vi ikke, for å si det mildt, skal bli skuffet over denne tillitsfulle ros.
Lest hvis de fra Makedonia kommer med meg, og finner dere uforberedt, vi (ikke det at vi trenger å si, dere) skal bli beskjemmet i denne samme sikre rosingen.
Ellers, hvis noen makedoner kommer med meg og finner dere uforberedt, ville vi bli skamfulle - for ikke å si dere - når det gjelder denne tilliten vi har hatt.
For ellers, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi, for ikke å si dere, bli til skamme for vår tillitsfulle skryt.
For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.
Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
For om makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi (for ikke å si dere) bli til skamme i vår tillit til denne ros.
Otherwise, if any Macedonians come with me and find you unprepared, we would be ashamed—not to mention you—in this confidence of boasting.
For om makedonerne skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi (for ikke å si dere) bli til skamme på grunn av vår tillit.
paa det at, om Macedonierne kom med mig og fandt eder uberedte, vi da ikke, for ei at sige I, skulde blive beskjæmmede over denne vor tillidsfulde Ros.
Lest haply if they of Macedonia come with me, and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be ashamed in this same confident boasting.
For om noen fra Makedonia skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi, for ikke å si dere, bli stående der beskjemmet over en slik selvsikker skryt.
Lest if those of Macedonia come with me and find you unprepared, we (not to say you) should be ashamed of this same confident boasting.
Lest haply if they of Macedonia come with me, and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be ashamed in this same confident boasting.
slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
for at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, skal bli gjort til skamme i vår tillit - for ikke å si, dere.
Av frykt for at, om noen fra Makedonia kommer med meg, og dere ikke er klare, vi (for ikke å nevne dere) kan bli satt i forlegenhet i denne saken.
lest by any means,{G3381} if{G1437} there come{G2064} with{G4862} me{G1698} any of Macedonia{G3110} and{G2532} find{G2147} you{G5209} unprepared,{G532} we{G2249} (that{G2443} we say{G3004} not,{G3361} ye){G5210} should be put to shame{G2617} in{G1722} this{G3778} {G5287} confidence.{G2746}
Lest{G3381} haply{G4458} if{G1437} they of Macedonia{G3110} come{G2064}{(G5632)} with{G4862} me{G1698}, and{G2532} find{G2147}{(G5632)} you{G5209} unprepared{G532}, we{G2249}(that{G3363} we say{G3004}{(G5725)} not{G3363}, ye{G5210}) should be ashamed{G2617}{(G5686)} in{G1722} this same{G5026} confident{G5287} boasting{G2746}.
lest paraveture yf they of Macedonia come with me and fynde you vnprepared the boost that I made in this matter shuld be a shame to vs: I saye not vnto you.
lest whan they of Macedonia come with me, and fynde you vnprepared, we (I wyl not saye ye) shulde be ashamed in this presumpcion of boostinge.
Lest if they of Macedonia come with me, and finde you vnprepared, we (that wee may not say, you) should be ashamed in this my constant boasting.
Lest yf they of Macedonia come with me, and fynde you vnprepared, we (I wyll not say you) shoulde be ashamed in this matter of boastyng.
Lest haply if they of Macedonia come with me, and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be ashamed in this same confident boasting.
so that I won't by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (to say nothing of you) should be disappointed in this confident boasting.
lest by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be put to shame in this confidence.
lest by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be put to shame in this confidence.
For fear that, if any from Macedonia come with me, and you are not ready, we (not to say, you) might be put to shame in this thing.
so that I won't by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (to say nothing of you) should be disappointed in this confident boasting.
For if any of the Macedonians should come with me and find that you are not ready to give, we would be humiliated(not to mention you) by this confidence we had in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere,
2 fordi jeg kjenner deres vilje, som jeg skryter av overfor makedonierne, at Akhaia har vært forberedt i et år, og deres iver har vekket de fleste.
3 Jeg har sendt brødrene, så vår ros om dere ikke blir unødvendig i denne saken; at dere, som jeg har sagt, er klare.
5 Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
15 Og i denne tilliten hadde jeg først bestemt meg for å komme til dere, for at dere skulle ha en ny fordel,
16 og gjennom dere reise til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og la dere sende meg videre til Judea.
19 Og ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten til Herrens ære, og dere viser deres villighet.
20 Vi unngår dette så ingen kan kritisere oss for denne store gaven som blir samlet av oss.
21 Vi sørger for det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for menneskene.
14 For det er ikke slik at vi strekker oss for langt, som om vi ikke skulle nå fram til dere. Vi har jo kommet til dere med Kristi evangelium.
15 Vi utfører ikke ros utover det som er rett, det vil si andres arbeid, men vi håper at når deres tro vokser, vil også vårt arbeid blant dere bli større,
16 slik at vi kan forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, uten å rose oss av arbeidet i andres områder.
8 For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.
9 La meg ikke synes som om jeg vil skremme dere med brev.
14 For dersom jeg har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke gjort til skamme; men som vi har talt sant til dere i alle ting, så ble også vår ros til Titus sann.
9 Og da jeg var hos dere og hadde behov, var jeg til byrde for ingen, for brødrene som kom fra Makedonia forsynte mitt behov. I alt har jeg holdt meg byrdefri for dere, og vil fortsette å være det.
10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaia hindre meg fra denne ros.
12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere har noe å svare de som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
3 Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere har godkjent gjennom brev for å bringe deres gave til Jerusalem.
4 Hvis det er passende at jeg også reiser, skal de reise sammen med meg.
5 Jeg vil komme til dere når jeg reiser gjennom Makedonia – for jeg skal reise gjennom Makedonia.
20 For jeg frykter at når jeg kommer, finner jeg dere ikke slik jeg ønsker, og jeg selv blir funnet av dere slik dere ikke ønsker; at det finnes strid, misunnelse, vrede, opptøyer, baktalelse, hvisking, innbilskhet, oppstander,
2 og jeg ber om at når jeg er hos dere, ikke trenger å vise den motet som jeg er beredt til å bruke mot enkelte som mener at vi lever etter kjødet.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
1 Vi gjør dere kjent, brødre, med Guds nåde, som er gitt i menighetene i Makedonia.
16 Igjen sier jeg, la ingen tro at jeg er en dåre; men hvis dere gjør det, motta meg som en dåre, så jeg også kan rose meg litt.
17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke som Herren ville sagt det, men i dumskap, i denne selvsikkerheten av å rose.
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om at jeg mange ganger har planlagt å komme til dere—men har vært hindret til nå—for å få noen frukter blant dere, som også blant de andre folkeslag.
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg, når jeg kom, ikke skulle ha sorg fra de jeg burde ha glede av, idet jeg stoler på dere alle at min glede er deres glede.
4 Med stor overbevisning ba de oss om å få delta i gavemildhetens tjeneste for de hellige.
12 slik at dere kan leve anstendig blant dem utenfor, og ikke mangle noe.
10 alltid i mine bønner ber jeg om at jeg endelig, etter Guds vilje, skal få en lykkelig reise til dere,
24 Bekreft derfor deres kjærlighet, og vårt skryt på deres vegne for dem, i nærvær av menighetene.
26 slik at deres stolthet kan bli rikelig i Kristus Jesus på grunn av meg, ved min tilstedeværelse hos dere igjen.
11 Den som sier slikt, la ham vite dette: Som vi er i ord i brevene når vi er borte, slik er vi også i gjerning når vi er til stede.
9 ikke fordi vi ikke har rett, men for å gi dere et eksempel å etterfølge;
8 Jeg taler ikke som en befaling, men som en prøvelse på kjærlighetens oppriktighet ved andres iver.
9 For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han, som var rik, for deres skyld ble fattig, så dere ved hans fattigdom kunne bli rike.
23 Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
4 Stor er min frimodighet overfor dere, stor er min stolthet på deres vegne; jeg er fylt med trøst, jeg strømmer over av glede midt i all vår trengsel.
6 For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
24 håper jeg å se dere når jeg drar til Spania. Jeg håper å se dere underveis og bli hjulpet på vei dit av dere, etter at jeg først har gledet meg en stund sammen med dere.
7 så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8 For fra dere har Herrens ord utgått, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også overalt er deres tro på Gud blitt kjent, slik at vi ikke trenger å si noe som helst.
10 for dere gjør det også mot alle brødrene som er i hele Makedonia; og vi oppfordrer dere, brødre, til å øke enda mer i dette,
6 Disse tingene, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for deres skyld, så dere kan lære av oss å ikke tenke utover det som står skrevet, slik at ingen av dere skal bli oppblåste, den ene overfor den andre.
5 For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
13 Jeg ønsker ikke å gi lettelse for andre og byrde for dere.
9 Skynd deg å komme til meg snart.
7 slik at dere ikke mangler noen gave mens dere venter på vår Herre Jesus Kristus' åpenbaring.