2 Korinterbrev 7:12
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
So{G686} although{G1487} {G2532} I wrote{G1125} unto you,{G5213} I [wrote] not{G3756} for his cause{G1752} that{G3588} did the wrong,{G91} nor{G3761} for his cause{G1752} that suffered the wrong,{G91} but{G235} that your{G2257} earnest care{G4710} for{G5228} us{G2257} might be made manifest{G5319} unto{G4314} you{G5209} in the sight{G1799} of God.{G2316}
Wherefore{G686}, though{G1499} I wrote{G1125}{(G5656)} unto you{G5213}, I did it not{G3756} for his cause{G1752} that had done the wrong{G91}{(G5660)}, nor{G3761} for his cause{G1752} that suffered wrong{G91}{(G5685)}, but{G235} that{G1752} our{G2257} care{G4710} for{G5228} you{G5216} in the sight{G1799} of God{G2316} might appear{G5319}{(G5683)} unto{G4314} you{G5209}.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Se, denne samme ting - at dere ble sorgfulle etter Guds vilje - hvor mye iver har det ikke virket i dere! Men forsvar, men harme, men frykt, men lengsel, men iver, men straff; i alt har dere vist at dere er rene i saken.
13 For hva er det dere mangler i forhold til de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
14 Se, for tredje gang er jeg klar til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde for dere, for jeg søker ikke deres eiendom, men dere selv. For barna bør ikke legge opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
7 Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått over dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg, deres iver for meg, slik at jeg ble enda mer glad.
8 For selv om jeg gjorde dere sørgmodige med brevet, angrer jeg ikke - selv om jeg en stund angret på det - for jeg ser at brevet i en stund gjorde dere sorg.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse, for dere ble sorgfulle på Guds vegne, slik at dere ikke fikk skade fra oss i noe.
2 for hvis jeg gjør dere triste, hvem er det da som gjør meg glad, hvis ikke den som er gjort trist av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg, når jeg kom, ikke skulle ha sorg fra de jeg burde ha glede av, idet jeg stoler på dere alle at min glede er deres glede.
4 For av mye trengsel og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sørgmodige, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
5 Og hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke gjort meg sorg, men delvis, for at jeg ikke skal belaste dere alle.
13 Derfor er vi blitt trøstet av denne trøsten, og enda mer gledes vi over Titus' glede, fordi hans ånd har blitt fornyet av dere alle.
14 For dersom jeg har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke gjort til skamme; men som vi har talt sant til dere i alle ting, så ble også vår ros til Titus sann.
15 Hans inderlige hengivenhet er enda sterkere mot dere, når han husker hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
16 Jeg gleder meg derfor over at jeg i alt kan ha tillit til dere.
2 Ta imot oss; vi har ikke gjort noe galt mot noen; vi har ikke bortkastet noe; vi har ikke bedratt noen.
3 Jeg sier dette ikke for å fordømme dere, for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter, til å dø med og leve med.
4 Stor er min frimodighet overfor dere, stor er min stolthet på deres vegne; jeg er fylt med trøst, jeg strømmer over av glede midt i all vår trengsel.
7 så altså, det er for dere å tilgi og trøste ham, for at en slik person ikke skal oppslukes av for mye sorg.
8 Derfor oppfordrer jeg dere til å bekrefte kjærligheten til ham,
9 for nettopp dette skrev jeg, for å sette dere på prøve og se om dere er lydige i alle ting.
10 Og den dere tilgir noe, tilgir også jeg; for hva jeg enn har tilgitt, hvis jeg har tilgitt noe, har jeg gjort det for deres skyld i Kristi nærvær.
17 Var det noen av dem jeg sendte til dere som utnyttet dere?
18 Jeg oppfordret Titus, og sendte med ham en bror; utnyttet Titus dere? Gikk vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i de samme spor?
19 Igjen, tror dere at vi forsvarer oss overfor dere? For Gud taler vi i Kristus, og alle ting, elskede, er for å bygge dere opp.
12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere har noe å svare de som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
7 For vi har fått mye glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har fått ny styrke gjennom deg, bror.
8 Derfor kunne jeg, i Kristus, med stor frimodighet pålegge deg å gjøre det som er rett.
10 Derfor skriver jeg dette, mens jeg er borte, slik at når jeg er tilstede, trenger jeg ikke å handle strengt, i henhold til den myndighet Herren har gitt meg for å bygge opp og ikke for å rive ned.
12 For vår stolthet er dette: Samvittighetens vitnesbyrd, at vi i enkelhet og gudsfrykt, ikke i verdslig visdom, men i Guds nåde, har ført oss i verden, og enda mer overfor dere.
13 Jeg ønsker ikke å gi lettelse for andre og byrde for dere.
7 Har jeg syndet ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg gratis har forkynt Guds evangelium til dere?
11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet!
12 Det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å hindre de som ønsker en anledning til å bli funnet like som oss i det de roser seg av.
8 For selv om jeg skulle skryte enda mer om vår myndighet, som Herren har gitt oss for å bygge opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke skamme meg.
9 La meg ikke synes som om jeg vil skremme dere med brev.
20 Vi unngår dette så ingen kan kritisere oss for denne store gaven som blir samlet av oss.
21 Vi sørger for det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for menneskene.
7 På grunn av dette ble vi trøstet, brødre, hos dere, i all vår nød og trengsel, gjennom deres tro.
24 Bekreft derfor deres kjærlighet, og vårt skryt på deres vegne for dem, i nærvær av menighetene.
18 Og hvis han har gjort deg noen urett eller skylder deg noe, legg det på min regning.
7 Det er allerede et nederlag for dere at dere går til rettssak mot hverandre. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor blir dere ikke heller lurt?
10 Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil ha noen annen innstilling; men han som forårsaker uroen blant dere skal bære sin dom, hvem han så er.
23 Og jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at for å skåne dere, har jeg ennå ikke kommet til Korint;
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig for meg å skrive til dere,
7 Og jeg ber til Gud at dere ikke gjør noe ondt, ikke for at vi skal fremstå godkjente, men at dere skal gjøre det som er rett, selv om vi fremstår som tvilsomme.
8 Jeg taler ikke som en befaling, men som en prøvelse på kjærlighetens oppriktighet ved andres iver.
7 Det er rett for meg å tenke dette om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte, både i mine lenker og i forsvar og stadfestelse av evangeliet, er dere alle medpartnere med meg i nåden.
10 Jeg gledet meg stort i Herren over at deres omsorg for meg nå endelig har blomstret opp igjen; dere har hele tiden brydd dere, men manglet mulighet.
9 ikke fordi vi ikke har rett, men for å gi dere et eksempel å etterfølge;
16 Takk til Gud, som legger samme iver for dere i Titus' hjerte.