2 Korinterbrev 4:16
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske brytes ned, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om det ytre mennesket vårt brytes ned, blir det indre fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; men selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske blir svakt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; men om det ytre mennesket går til grunne, så blir det indre mennesket fornyet dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag;
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske tæres bort, fornyes vårt indre dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske bli ødelagt, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
Derfor gir vi ikke opp; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir det indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet; selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske likevel fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Therefore, we do not lose heart. Even though outwardly we are wasting away, yet inwardly we are being renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet. Selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, fornyes likevel vårt indre menneske dag for dag.
Derfor blive vi ikke trætte, men om endog vort udvortes Menneske gaaer til grunde, fornyes dog det indvortes Dag fra Dag;
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet; men selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre menneske dag for dag.
For this reason we do not lose heart; but though our outward man perishes, yet the inward man is renewed day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward man is renewed day by day.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Av den grunn gir vi ikke etter for utmattelse; men selv om vårt ytre menneske svekkes, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
Wherefore we faint{G1573} not;{G3756} but{G235} though{G1487} {G2532} our{G2257} outward{G1854} man{G444} is decaying, yet{G235} our{G2257} inward{G2081} man{G444} is renewed{G341} day{G2250} by{G2532} day.{G2250}
For which cause{G1352} we faint{G1573}{(G5719)} not{G3756}; but{G235} though{G1499} our{G2257} outward{G1854} man{G444} perish{G1311}{(G5743)}, yet{G235} the inward{G2081} man is renewed{G341}{(G5743)} day{G2250} by{G2532} day{G2250}.
Wherfore we are not weried but though oure vttward man perisshe yet the inwarde man is renewed daye by daye.
Therfore are we not weery, but though or outwarde man be corrupte, yet the inwarde is renewed daye by daye.
Therefore we faint not, but though our outward man perish, yet the inward man is renewed daily.
Wherefore we are not weryed: But though our outwarde man perishe, yet the inwarde man is renued day by day.
For which cause we faint not; but though our outward man perish, yet the inward [man] is renewed day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Wherefore we faint not; but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
For which cause we do not give way to weariness; but though our outer man is getting feebler, our inner man is made new day by day.
Therefore we don't faint, but though our outward man is decaying, yet our inward man is renewed day by day.
Therefore we do not despair, but even if our physical body is wearing away, our inner person is being renewed day by day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 For vår lette trengsel, som varer et øyeblikk, virker i oss en evig og overveldende herlighet.
18 Vi ser ikke på de synlige tingene, men på de usynlige. For de synlige tingene er midlertidige, men de usynlige er evige.
6 For Gud, som sa: 'La lys skinne frem fra mørket,' har latt lyset skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss.
8 Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er rådløse, men ikke desperate;
9 forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10 Alltid bærer vi med oss Jesu død i kroppen, for at også Jesu liv kan bli åpenbart i vår kropp.
11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv kan bli åpenbart i vårt dødelige kjøtt.
12 Så dermed er døden virksom i oss, men livet i dere.
1 Derfor, siden vi har fått denne tjenesten ved Guds nåde, mister vi ikke motet.
4 For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
5 Og Gud har skapt oss til akkurat dette, han som også har gitt oss Ånden som en garantist.
6 Derfor er vi alltid frimodige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7 For vi lever i tro, ikke i det vi ser.
8 Vi er frimodige, og vi foretrekker heller å være borte fra kroppen og hjemme hos Herren.
9 Derfor har vi som mål, om vi er hjemme eller borte, å være til glede for ham.
14 Vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, også skal reise oss opp sammen med Jesus og stille oss fram sammen med dere.
15 For alt dette skjer for deres skyld, slik at nåden kan bli mangfoldiggjort gjennom mange og gi overflod til Guds ære.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv;
9 men vi hadde i oss selv dødsdommen, for at vi ikke skal stole på oss selv, men på Gud, som reiser opp fra de døde,
23 og fornyes i deres ånds sinn,
1 For vi vet at om vårt jordiske telt, huset vi bor i, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et evig hjem i himmelen som ikke er laget av menneskehender.
2 For i denne kroppen sukker vi, fordi vi intenst ønsker å bli ikledd vår himmelske bolig.
18 Og vi alle, med utilslørt ansikt, ser som i et speil Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
10 Vi er dårer for Kristus, mens dere er kloke i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærerike, men vi er vanæret.
11 Helt til denne stund er vi både sultne og tørste, nakne og mishandlet, og vandrer omkring.
12 Vi sliter og arbeider med våre egne hender; når vi blir hånet, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det;
4 Derfor roser vi oss av dere i Guds menigheter for deres utholdenhet og tro i alle de forfølgelser og trengsler dere må lide.
3 For selv om vi lever i kjødet, fører vi ikke krig etter kjødet,
4 for våre våpen er ikke av kjøttet, men har Guds kraft til å rive ned festninger.
4 For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft; for også vi er svake i ham, men vi skal leve med ham ved Guds kraft mot dere.
13 Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet ved mine trengsler for dere, som er deres ære.
9 La oss ikke bli trette av å gjøre godt, for når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke gir opp.
9 som ukjente, men anerkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktede, men ikke til døden;
12 For vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere har noe å svare de som roser seg av ytre ting og ikke av hjertet.
13 For om vi var utenfor oss selv, var det for Gud; om vi er ved sans og samling, er det for dere.
16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; enda om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå slik ikke lenger.
17 Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.
10 Derfor er jeg godt fornøyd med svakheter, fornærmelser, nød, forfølgelser, trengsler — for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.
9 For vi gleder oss når vi er svake, men dere er sterke; og dette ber vi også om - deres fullkommengjørelse.
16 at han skal gi dere, etter sin herlighets rikdom, styrke til å bli sterke ved hans Ånd i det indre mennesket,
4 som trøster oss i all vår trengsel, slik at vi kan trøste dem som er i enhver trengsel med den samme trøst som vi selv mottar fra Gud.
16 og holder fast ved livets ord, så jeg kan rose meg om Kristi dag, at jeg ikke har løpt forgjeves eller strevd forgjeves.
18 For jeg mener at lidelsene i den nåværende tid ikke er verd å sammenlignes med den herlighet som skal åpenbares i oss.
30 Selv unge blir trette og slitne, og unge menn snubler.
6 Hvis vi er i trengsel, er det til trøst og frelse for dere, som utføres ved utholdelsen av de samme lidelsene som vi også lider; hvis vi blir trøstet, er det til trøst og frelse for dere.
36 Som det står skrevet: For din skyld blir vi drept hele dagen, vi blir regnet som slaktesauer.
11 For hvis det som ble gjort til intet var herlig, så er det som blir stående mye mer herlig.
58 Derfor, mine kjære brødre, stå fast, vær urokkelige, alltid fremgangsrike i Herrens verk, vitende om at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
4 Stor er min frimodighet overfor dere, stor er min stolthet på deres vegne; jeg er fylt med trøst, jeg strømmer over av glede midt i all vår trengsel.