2 Kongebok 4:28
Hun sa: 'Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
Hun sa: 'Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?
Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske håp!»
Hun sa: 'Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke: Lur meg ikke?'
Hun sa: "Ba jeg om en sønn fra min herre? Sa jeg ikke: Ikke narr din tjenestekvinne?"
Da sa hun: Spurte jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Bedre deg ikke.
Kvinnen sa: Ba jeg om en sønn, min herre? Sa jeg ikke at du ikke måtte bedra meg?
Hun sa: 'Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Gi meg ikke falske forhåpninger?'
Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?
Da sa hun: «Har jeg virkelig etterspurt en sønn, min herre? Har jeg ikke sagt: 'Bedragersk ikke meg'?»
Hun sa: Ba jeg om en sønn av deg, herre? Sa jeg ikke: Ikke skap falske forhåpninger hos meg?
Hun sa: «Ba jeg om en sønn, herre? Sa jeg ikke at du ikke skulle gi meg falske håp?»
She said, 'Did I ask for a son from my lord? Didn’t I say, “Do not raise my hopes”?'
Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
Og hun sagde: Begjærede jeg en Søn af min Herre? sagde jeg ikke, du skulde ikke bedrage mig?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Hun sa: Har jeg bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke lur meg?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Hun sa: Bad jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke bedrag meg?
Hun sa: Har jeg bedt min herre om å få en sønn? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske forhåpninger?
Hun sa: «Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: 'Ikke gi meg falske håp'?»
Then she said,{H559} Did I desire{H7592} a son{H1121} of my lord?{H113} did I not say,{H559} Do not deceive{H7952} me?
Then she said{H559}{(H8799)}, Did I desire{H7592}{(H8804)} a son{H1121} of my lord{H113}? did I not say{H559}{(H8804)}, Do not deceive{H7952}{(H8686)} me?
She sayde: Whan desyred I a sonne of my lorde? Sayde I not, yt thou shuldest not mocke me?
Then she said, Did I desire a sonne of my lord? did I not say, Deceiue me not?
Then she saide: Did I desire a sonne of my Lorde? did I not require thee that thou shouldest not deceaue me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? Didn't I say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I desire a son of my lord? did I not say, Do not deceive me?
Then she said, Did I make a request to my lord for a son? did I not say, Do not give me false words?
Then she said, "Did I desire a son of my lord? Didn't I say, Do not deceive me?"
She said,“Did I ask my master for a son? Didn’t I say,‘Don’t mislead me?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: 'Send en av guttene og en av eslene til meg, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.'
23 Han spurte: 'Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Ha det godt!'
24 Hun salet eselet og sa til gutten: 'Led og ri, og stans ikke før jeg sier fra!'
25 Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehazi, sin tjener: 'Se, der kommer shunammittkvinnen.
26 Skynd deg og møt henne, og si: Står det bra til med deg? Med mannen din? Med gutten?' Hun svarte: 'Det står bra til.'
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
12 Han sa til Gehazi, sin tjener: 'Kall på denne shunamittkvinnen.' Da hun kom, stod hun foran ham.
13 Han sa til ham: 'Si til henne: Du har brydd deg om oss med alt dette bryet, hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale på dine vegne til kongen eller hærføreren?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14 Han spurte: 'Hva kan vi så gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15 Han sa: 'Kall på henne.' Da hun stod i åpningen,
16 sa han: 'Neste år på denne tiden skal du bære en sønn i dine armer.' Hun svarte: 'Å nei, herre, du Guds mann, ikke bedrag din tjenestepike.'
17 Kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,
29 Han sa til Gehazi: 'Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå! Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem. Om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.'
30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
18 Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
26 Hun sa: "Min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved din side og ba til Herren.
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba om.
16 Nå har jeg en bønn til deg; avslå den ikke." Og hun sa til ham: "Snakk."
12 Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og hun sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
18 Kongen svarte og sa til kvinnen: 'Jeg ber deg, skjul ikke det jeg spør deg om;' og kvinnen sa: 'La min herre kongen tale.'
20 Hun sa: "Jeg har en liten bønn å be deg, avslå den ikke." Og kongen sa til henne: "Be, min mor, for jeg vil ikke avvise deg."
3 Og da de syv årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be kongen om sitt hus og sin mark.
4 Kongen snakket da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: 'Fortell meg alt det store som Elisha har gjort.'
5 Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde gjenopplivet en død, kom kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og ropte til kongen om sitt hus og sin mark. Gehazi sa: 'Min herre, konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn, som Elisha gjenopplivet.'
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham det. Da ga kongen henne en hoffmann og sa: 'Gi henne tilbake alt hun eier, og all avkastning fra marken fra den dagen hun forlot landet og til nå.'
28 Kongen spurte henne: «Hva er det da?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.
11 Hun sa: 'Måtte kongen huske Herren din Gud, så blodhevneren ikke fortsetter å ødelegge og de ikke ødelegger min sønn.' Han svarte: 'Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.'
12 Da sa kvinnen: 'La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen;' og han sa: 'Tal.'
25 Da han kom inn og sto for sin herre, sa Elisha til ham: 'Hvor har du vært, Gehazi?' Han svarte: 'Tjeneren din har ikke vært noen steder.'
26 Men han sa til ham: 'Gikk ikke min ånd med deg da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det tid for å ta imot penger og klær, oliventrær og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestejenter?'
15 Da nektet Sara og sa: 'Jeg lo ikke,' fordi hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
16 Og hun kom til sin svigermor, og hun sa: 'Hvem er du, min datter?' Og hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
3 Hun sa til sin frue: 'Å, om min herre var hos profeten som er i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
4 Så gikk noen inn og fortalte sin herre, og sa: 'Slik og slik har piken fra Israels land sagt.'
1 En kvinne blant profetens hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.'
2 Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun sa: 'Din tjenestepike har ingenting i huset, unntatt en krukke med olje.'
5 Herren hadde sagt til Ahia: 'Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om hennes sønn, for han er syk. Dette og dette skal du si til henne, for når hun kommer, vil hun late som om hun er en fremmed.'
6 Kvinnen kom hjem til sin mann og sa: 'En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Herrens engel, veldig fryktinngytende, og jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa ikke hva han het.
20 Og hun stod opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens din tjenerinne sov, og la ham i sin favn, og den døde sønnen la hun i min favn.
21 Da jeg sto opp om morgenen for å amme min sønn, se, da var han død. Men da jeg så nærmere på ham, var det ikke min sønn som jeg hadde født.'
18 Da de kom tilbake til Elisja, som var i Jeriko, sa han til dem: 'Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?'
39 Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
28 Du lot meg ikke få kysse sønnene og døtrene mine. Det du har gjort er uforstandig.