2 Kongebok 4:33
Han gikk inn, lukket døren og bad til Herren.
Han gikk inn, lukket døren og bad til Herren.
Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren etter seg, slik at han var alene med gutten, og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren for dem begge, og ba til Herren.
Han gikk derfor inn, lukket døren bak seg over de to, og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren for seg og ham og ba til Herren.
Da gikk han inn, lukket døren bak dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.
Han gikk inn, lukket dørene for seg selv og gutten og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren etter seg og gutten, og han ba til Herren.
He went in, shut the door behind them both, and prayed to the LORD.
Da gikk han inn, lukket døren etter seg og guttens mor, og ba til Herren.
Og han gik ind og lukkede Døren til efter dem begge, og bad til Herren.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto the LORD.
Han gikk inn, stengte døren for dem begge og ba til Herren.
He went in therefore, and shut the door upon them two, and prayed to the LORD.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto the LORD.
Han gikk inn, lukket døren etter dem begge og ba til Herren.
Han gikk inn, lukket døren bak seg og gutten, og ba til Herren.
Han gikk inn, stengte døren etter dem begge og ba til Herren.
He went in{H935} therefore, and shut{H5462} the door{H1817} upon them twain,{H8147} and prayed{H6419} unto Jehovah.{H3068}
He went in{H935}{(H8799)} therefore, and shut{H5462}{(H8799)} the door{H1817} upon them twain{H8147}, and prayed{H6419}{(H8691)} unto the LORD{H3068}.
And he wete in, & shut the dore on the both, & made his prayer vnto the LORDE,
He went in therefore, and shut the doore vpon them twayne, and prayed vnto the Lord.
He went in therefore, & shut the doore vpon them twayne, & prayed vnto the Lorde,
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto the LORD.
He went in therefore, and shut the door on them both, and prayed to Yahweh.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto Jehovah.
He went in therefore, and shut the door upon them twain, and prayed unto Jehovah.
So he went in, and shutting the door on the two of them, made prayer to the Lord.
He went in therefore, and shut the door on them both, and prayed to Yahweh.
He went in by himself and closed the door. Then he prayed to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da gutten ble båret inn til moren, satt han på hennes fang til klokken tolv og døde.
21 Hun gikk opp og la ham på sengen til Guds mann, lukket døren og gikk ut.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: 'Send en av guttene og en av eslene til meg, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake.'
29 Han sa til Gehazi: 'Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå! Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på dem. Om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven på guttens ansikt.'
30 Guttens mor sa: 'Så sant Herren lever og du lever, vil jeg ikke forlate deg.' Da reiste han seg og fulgte henne.
31 Gehazi gikk foran dem og la staven på guttens ansikt, men det fantes verken lyd eller livstegn. Han vendte tilbake for å møte Elisja og sa: 'Gutten har ikke våknet opp.'
32 Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen.
34 Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, og hendene på hans hender, og strakte seg over ham, slik at guttenes kropp ble varm.
35 Deretter reiste han seg og gikk omkring i huset, og strakte seg over gutten igjen. Gutten nøste syv ganger, og slo opp øynene.
36 Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
37 Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
19 Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20 Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
21 Så la han seg over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: 'Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham.'
22 Og Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han levde.
23 Elia tok gutten, bar ham ned fra overetasjen og ga ham til hans mor. Og Elia sa: 'Se, din sønn lever!'
14 Han spurte: 'Hva kan vi så gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.'
15 Han sa: 'Kall på henne.' Da hun stod i åpningen,
4 Når du har kommet inn, skal du stenge døren bak deg og sønnene dine og helle olje i alle disse karene. Når de er fulle, skal du sette dem til side.'
5 Hun dro fra ham, stengte døren bak seg og sønnene sine; de brakte karene til henne, og hun helte.
2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
10 La oss bygge et lite rom på taket, der vi kan sette en seng, et bord, en stol og en lampe. Når han kommer til oss, kan han bo der.'
11 En dag kom han dit, gikk opp på taket, og la seg der.
12 Han sa til Gehazi, sin tjener: 'Kall på denne shunamittkvinnen.' Da hun kom, stod hun foran ham.
2 Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren,
23 Ehud gikk ut på verandaen, lukket dørene til det svale rommet bak seg, og låste dem.
24 Da han hadde gått ut, kom kongens tjenere inn, og se, dørene til det svale rommet var låst, og de sa: 'Han dekker sine føtter i svale rommet.'
25 De ventet til de ble bekymret, men da han ikke åpnet dørene til det svale rommet, tok de en nøkkel og åpnet, og se, deres herre lå på bakken død.
17 Elisja ba: «Herre, åpne hans øyne så han kan se.» Herren åpnet tjenerens øyne, og han så, og se, fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
18 Da fienden kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet.» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.
15 Hiskia ba til Herren og sa:
31 Han sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg og mer til hvis Elisha, Safats sønn, fremdeles har hodet sitt i dag.»
32 Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Da sendte kongen en mann foran seg. Før budbringeren kom til ham, sa Elisja til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersønnen har sendt for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, steng døren og hold ham ute. Hører dere ikke lyd av hans herres føtter bak ham?»
17 Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
7 Mennene forfulgte etter dem på veien til Jordan mot vadestedene, og porten ble stengt da de som forfulgte dem hadde gått ut.
13 Så tok han opp Elias kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.
14 Han tok Elias kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: 'Hvor er Herren, Elias Gud?' Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
1 En kvinne blant profetens hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.'
18 Den lille gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var med høstarbeiderne,
12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.
9 Så kom Naaman med hestene og vognen sin og sto ved inngangen til Elishas hus.
11 Mens de gikk og snakket, kom en ildvogn med hester av ild og skilte dem fra hverandre, og Elia dro opp til himmelen i en virvelvind.
16 David søkte Gud for barnet, og David fastet strengt. Han gikk inn og la seg på jorden hele natten.
4 Elia sa til ham: 'Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko.' Men han svarte: 'Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg forlater deg ikke.' Og de kom til Jeriko.
13 Kongen sendte en tredje offiser med femti mann, og denne tredje offiseren gikk opp og bøyde seg ned for Elia og ba om nåde. Han sa: 'Du Guds mann, vær nådig mot min sjel og mine femti menns sjeler.
1 Han fikk meg til å vende tilbake til porten til det ytre helligdomsrommet som vender mot øst, og den var lukket.
2 Og Herren sa til meg: 'Denne porten skal være lukket. Den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den, for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den, og den skal være lukket.
8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de gikk over på tørr grunn.
9 Da de hadde krysset over, sa Elia til Elisja: 'Be om hva jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.' Elisja sa: 'La meg få en dobbelt del av din ånd.'
40 Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Deretter vendte han seg mot den døde og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene og så Peter, og satte seg opp.