2 Samuel 11:25
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Then David{H1732} said{H559} unto the messenger,{H4397} Thus shalt thou say{H559} unto Joab,{H3097} Let not this thing{H1697} displease{H3415} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398} one as well as another;{H2090} make thy battle{H4421} more strong{H2388} against the city,{H5892} and overthrow{H2040} it: and encourage{H2388} thou him.
Then David{H1732} said{H559}{(H8799)} unto the messenger{H4397}, Thus shalt thou say{H559}{(H8799)} unto Joab{H3097}, Let not this thing{H1697} displease{H3415}{(H8799)}{H5869} thee, for the sword{H2719} devoureth{H398}{(H8799)} one as well as another{H2090}: make thy battle{H4421} more strong{H2388}{(H8685)} against the city{H5892}, and overthrow{H2040}{(H8798)} it: and encourage{H2388}{(H8761)} thou him.
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 David sendte bud til Joab og sa: 'Send Hetitten Uria til meg.' Joab sendte da Uria til David.
7 Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan det sto til med Joab, folket, og krigen.
8 David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut av kongens hus og fikk sendt med seg en gave fra kongen.
9 Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med sin herres tjenere og gikk ikke hjem til sitt hus.
10 Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?'
11 Uria svarte David: 'Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på marken. Skulle da jeg gå hjem til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, jeg gjør ikke dette!'
12 David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
13 David kalte ham og han spiste og drakk med ham, og David gjorde ham beruset. Om kvelden gikk Uria ut for å legge seg ved sin herres tjenere, men han gikk ikke hjem til sitt hus.
14 Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: 'Sett Uria i fronten av det hardeste slaget, og trekk dere tilbake fra ham, slik at han kan bli slått og dø.'
16 Da Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at det var sterke menn.
17 Mennene fra byen gjorde et utfall og kjempet mot Joab. Noen av kongens tjenere falt, og også Hetitten Uria mistet livet.
18 Joab sendte bud og lot David få vite alle detaljene om slaget,
19 og han befalte sendebudet: 'Når du har fortalt kongen detaljene om krigen,
20 og hvis kongens vrede da stiger, og han sier til deg: 'Hvorfor nærmet dere dere byen og slåss? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21 Hvem drepte Abimelek, sønn av Jerubbeset? Var det ikke en kvinne som kastet en møllestein på ham fra muren så han døde i Tebes? Hvorfor nærmet dere dere muren? Da skal du si: Også din tjener, Hetitten Uria, er død.'
22 Sendebudet gikk og kom til David, og fortalte alt som Joab hadde sendt ham med.
23 Sendebudet sa til David: 'Mennene overmakter over oss og kom ut mot oss i marken, men vi drev dem tilbake til byportens inngang.
24 Bueskytterne skjøt på dine tjenere fra muren, og noen av kongens tjenere er døde. Også din tjener, Hetitten Uria, er død.'
26 Da Uria sin kone hørte at hennes ektemann Uria var død, sørget hun over sin herre;
27 og da sørgetiden var over, sendte David bud og tok henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Uria, hetitten, har du drept med sverdet, og hans kone har du tatt til kone for deg. Du har drept ham med ammonittenes sverd.
10 Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
11 Så sier Herren: Jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine koner rett foran øynene dine og gi dem til en annen, som skal ligge med dem i full offentlighet.
11 En av Joabs unge menn stanset ved Amasa og sa: 'Den som er med Joab og David, følg Joab!'
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
6 David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.
31 Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
7 Og da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren, de mektige mennene.
15 Da David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, slo han alle mennene i Edom.
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
4 Men kongens ord tvang Joab til å gå, så han dro rundt i hele Israel og kom tilbake til Jerusalem.
12 Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'
13 David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
10 Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren skal selv slå ham, eller hans dag skal komme når han skal dø, eller han skal dra ut i kamp og gå til grunne.
1 Og det skjedde ved årets omgang, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, sammen med hele Israel, for å ødelegge ammonittene og beleire Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
5 Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to av hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, da han drepte dem og lot krigsblod brukes som om det var fred, og satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
6 Gjør med ham som din egen visdom tilsier, og la ikke hans grå hår komme fredelig ned i dødsriket.
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
13 Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
3 Joab sa til kongen: "Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger større enn de er, og at min herre kongen får se det; men hvorfor ønsker min herre kongen dette?"
21 Slik er saken: En mann fra Efraims fjellområde, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kongen, mot David. Gi ham opp alene, så drar jeg bort fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastet over muren til deg.'
8 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren av de dyktige krigerne.
15 Natan gikk hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født til David, og det ble alvorlig sykt.
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
3 David sendte ut folk for å undersøke hvem kvinnen var, og sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Hetitten Uria?'
27 Joab sendte bud til David og sa: «Jeg har kjempet mot Rabba og erobret vannbyen.
28 Samle nå resten av folket, slå leir mot byen og ta den, for at ikke jeg skal erobre den, og mitt navn bli satt på den.»