1 Samuelsbok 30:6

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

David var i stor nød, for folket ønsket å steine ham, siden alle var bitre til sinns over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    David var dypt fortvilet, for folket snakket om å steine ham; alle var bittre i sjelen, hver og en for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; hele folket var bittre i sjelen, hver mann for sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, fordi alle var bitre over tapet av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David ble svært bedrøvet, fordi folket talte om å steine ham, da alle folkets sjeler var såret, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David var svært bekymret, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen på grunn av sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • Norsk King James

    Og David var sterkt fortvilet; for folket talte om å steine ham, fordi de var bedrøvet over sønnene og døtrene sine: men David styrket seg selv i Herren sin Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David var meget fortvilet, for folket snakket om å steine ham. Alle var bitre i sjelen over sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    David was greatly distressed because the people talked about stoning him. They were all bitter in spirit because of their sons and daughters, but David found strength in the Lord his God.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble David svært bedrøvet, for folket talte om å steinmyrde ham, ettersom hver enkelt var dypt sorget over sine sønner og døtre. Men David fant trøst i Herren, sin Gud.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    David kom i stor nød fordi folket snakket om å steine ham. Hele folket var i bitre sjeler over sine sønner og døtre, men David tok mot til seg ved Herren sin Gud.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David blev saare ængstet, thi Folket havde sagt, at de vilde stene ham, thi det ganske Folks Sjæle vare beskeligen bedrøvede, hver for sine Sønner og for sine Døttre; men David styrkede sig i Herren sin Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • KJV 1769 norsk

    David ble svært urolig, for folket talte om å steine ham, siden hele folket var bedrøvet, hver mann på grunn av sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David var svært engstelig, for folket talte om å steine ham, fordi sjelen til alle folket var bedrøvet, hver mann for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David var svært bekymret fordi folket snakket om å steine ham; hele folket var bedrøvet, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    David var i stor nød, for folket snakket om å steine ham, da hver mann var bitter i sjelen over sine sønner og døtre. Men David fant styrke i Herren sin Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed;{H3334} for the people{H5971} spake{H559} of stoning{H5619} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved,{H4843} every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters:{H1323} but David{H1732} strengthened{H2388} himself in Jehovah{H3068} his God.{H430}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David{H1732} was greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}; for the people{H5971} spake{H559}{(H8804)} of stoning{H5619}{(H8800)} him, because the soul{H5315} of all the people{H5971} was grieved{H4843}{(H8804)}, every man{H376} for his sons{H1121} and for his daughters{H1323}: but David{H1732} encouraged{H2388}{(H8691)} himself in the LORD{H3068} his God{H430}.

  • Coverdale Bible (1535)

    And Dauid was very soroufull, for the people wolde haue stoned him: for ye soule of all the people was in greate heuynes, euery one ouer his sonnes and doughters. Neuertheles Dauid strengthed him selfe in the LORDE his God,

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid was in great sorowe: for the people entended to stone him, because the heartes of all the people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: but Dauid comforted him selfe in the Lorde his God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid was in great cumbraunce: For the people entended to stone him, because the heartes of all ye people were vexed euery man for his sonnes and for his daughters: But Dauid toke a good courage to him in the Lorde his God,

  • Authorized King James Version (1611)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David encouraged himself in the LORD his God.

  • Webster's Bible (1833)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • American Standard Version (1901)

    And David was greatly distressed; for the people spake of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Jehovah his God.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David was greatly troubled; for the people were talking of stoning him, because their hearts were bitter, every man sorrowing for his sons and his daughters: but David made himself strong in the Lord his God.

  • World English Bible (2000)

    David was greatly distressed; for the people spoke of stoning him, because the soul of all the people was grieved, every man for his sons and for his daughters: but David strengthened himself in Yahweh his God.

  • NET Bible® (New English Translation)

    David was very upset, for the men were thinking of stoning him; each man grieved bitterly over his sons and daughters. But David drew strength from the LORD his God.

Henviste vers

  • Sal 56:3-4 : 3 Den dagen jeg er redd, setter jeg min lit til Deg. 4 I Gud priser jeg Hans ord, i Gud har jeg stolt; jeg frykter ikke hva kjøtt kan gjøre mot meg.
  • Sal 56:11 : 11 I Gud har jeg stolt; jeg frykter ikke hva mennesker kan gjøre mot meg.
  • Sal 25:17 : 17 Mitt hjertes trengsler er blitt mange, før meg ut av mine trengsler.
  • Sal 18:6 : 6 I min nød påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop kom fram for Hans ører.
  • 2 Mos 17:4 : 4 Og Moses ropte til Jehova og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.'
  • Sal 27:1-3 : 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke, for hvem skal jeg være redd? 2 Når onde gjørere nærmer seg for å fortære mitt kjød, mine motstandere og fiender, snubler de og faller. 3 Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg mot meg, er jeg likevel trygg.
  • Sal 40:1-2 : 1 Til korlederen. En salme av David. Jeg har ventet med tålmodighet på Herren, og han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop. 2 Han førte meg opp fra undergangens grav, fra den dype gjørma. Han satte føttene mine på en klippe, og gjorde mine trinn faste.
  • Sal 116:3-4 : 3 Dødens snarer omringet meg, dødsrikets trengsler fant meg, jeg fant nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Jeg ber deg, Herre, frels min sjel.
  • Joh 8:59 : 59 De tok da steiner for å kaste på ham, men Jesus gjemte seg og gikk ut av templet, midt gjennom dem, og slik gikk han bort.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som kom over oss i Asia, at vi ble overmåte tynget utover vår egen styrke, slik at vi mistet håpet til livet selv; 9 men vi hadde i oss selv dødsdommen, for at vi ikke skal stole på oss selv, men på Gud, som reiser opp fra de døde, 10 som reddet oss fra en så stor dødsfare, og redder oss, og til Ham har vi satt vårt håp, at Han også vil redde oss i fremtiden;
  • Sal 116:10 : 10 Jeg trodde, derfor talte jeg. Jeg ble virkelig hardt plaget.
  • Sal 62:5 : 5 Bare for Gud skal du være stille, min sjel, for fra ham kommer mitt håp.
  • Sal 62:8-9 : 8 Stol på ham til enhver tid, dere folk, utøs deres hjerte for ham, Gud er vår tilflukt. Sela. 9 Bare tomhet er de lave, en løgn er de høye. På vekten stiger de opp, de er lettere enn tomhet.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren, vær modig, og han skal styrke ditt hjerte. Ja, vent på Herren!
  • Sal 34:1-8 : 1 Av David, da han endret sin oppførsel for Abimelek, som drev ham bort, og han gikk. Jeg vil prise Herren til alle tider, hans pris skal alltid være i min munn. 2 Min sjel roser seg av Herren, de ydmyke skal høre det og glede seg. 3 Kom, opphøy Herren sammen med meg, la oss opphøye hans navn sammen. 4 Jeg søkte Herren, og han svarte meg, og han befridde meg fra alle mine redsler. 5 De så opp til ham og strålte av glede, deres ansikter skal aldri skamme seg. 6 Denne fattige ropte, og Herren hørte, og fra alle hans trengsler reddet han ham. 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, og han beskytter dem. 8 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som setter sin lit til ham.
  • Hebr 13:6 : 6 Derfor kan vi frimodig si: 'Herren er min hjelper, jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?'
  • Matt 27:22 : 22 Pilatus sa til dem, 'Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?' De sa alle til ham, 'La ham bli korsfestet!'
  • 4 Mos 14:10 : 10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hanna var i dyp sorg og ba til Herren og gråt sårt.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehazi kom for å skyve henne vekk, men Guds mann sa: 'La henne være, for hun er i dyp nød, og Herren har holdt det skjult for meg.'
  • Job 13:15 : 15 Se, Han dreper meg, men jeg har ikke noe å tape. Jeg vil forsvare min sak for Ham.
  • Sal 62:1 : 1 Til lederen, for Jeduthun. - En salme av David. Bare hos Gud er min sjel stille, fra ham kommer min frelse.
  • Hab 3:17-18 : 17 Selv om fikentre ikke blomstrer, Og det er ingen frukt på vintreet, Arbeidet med oliven har sviktet, Og markene gir ikke mat, Fåret er skåret bort fra innhegningen, Og det er ingen buskap i fjøsene. 18 Likevel skal jeg juble i Herren, Jeg fryder meg i min frelses Gud.
  • Rom 4:18 : 18 Han trodde med håp imot håp, så han kunne bli far til mange nasjoner, etter det som var sagt: 'Så skal din ætt bli.'
  • Rom 4:20 : 20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble styrket i troen, og gav Gud ære.
  • Rom 8:31 : 31 Hva skal vi si til dette? Hvis Gud er for oss, hvem er da mot oss?
  • 2 Kor 1:6 : 6 Hvis vi er i trengsel, er det til trøst og frelse for dere, som utføres ved utholdelsen av de samme lidelsene som vi også lider; hvis vi blir trøstet, er det til trøst og frelse for dere.
  • Matt 21:9 : 9 Folkemengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: 'Hosianna, Davids Sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!'
  • 2 Kor 4:8 : 8 Vi er hardt presset på alle kanter, men ikke knust; vi er rådløse, men ikke desperate;
  • 2 Kor 7:5 : 5 For selv vi, da vi kom til Makedonia, fikk ikke kroppen vår noe lettelse, men vi opplevde trengsel på alle kanter, utad var det kamper, innvendig frykt.
  • Sal 118:8-9 : 8 Det er bedre å ta tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. 9 Det er bedre å ta tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster. 10 Alle nasjoner omringet meg, i Herrens navn klarte jeg å drive dem tilbake. 11 De omringet meg, ja, de omringet meg, i Herrens navn klarte jeg å drive dem tilbake. 12 De omringet meg som bier, de sluknet som ild i tornebusker, i Herrens navn klarte jeg å drive dem tilbake. 13 Du presset meg hardt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
  • Ordsp 18:10 : 10 Jehovas navn er et sterkt tårn, den rettferdige løper dit og blir trygg.
  • Jes 25:4 : 4 For du har vært et tilfluktssted for de fattige, et tilfluktssted for de trengende i deres nød, et skjul mot storm, en skygge mot hete, når stormen fra de fryktinngytende er som en vegg.
  • Jes 37:14-20 : 14 Hiskia tok brevene fra budbærerne og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og spredte dem ut for Herren. 15 Hiskia ba til Herren og sa: 16 'Hærskarenes Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se. Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle landene og deres land, 19 og kastet deres guder i ilden, for de er ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og de har ødelagt dem. 20 Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan forstå at du alene er Herren.'
  • Jer 16:19 : 19 Å Herre, min styrke og min borg, og min tilflukt på nødens dag, folkeslag kommer til deg fra jordens ender og sier: 'Våre fedre har arvet bare løgner, tomhet, og ingen goder finnes blant dem.'
  • 2 Sam 17:8 : 8 Du kjenner din far og hans menn; de er krigere, og de er bitre som en bjørn som har mistet ungene sine på marken. Din far er en stridsmann som ikke overnatter blant folket.
  • Dom 18:25 : 25 Dans sønner sa til ham: 'La oss ikke høre din stemme mer, ellers kan det hende at bitre menn vil angripe deg, og du vil miste livet og livene til ditt hus.'
  • Sal 26:1-2 : 1 Av David. Døm meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, og jeg har stolt på Herren uten å vakle. 2 Prøv meg, Herre, og test meg, rens mine nyrer og mitt hjerte.
  • Sal 42:5 : 5 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise Ham, mitt ansikts frelse og min Gud.
  • Sal 42:7 : 7 Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall; alle dine brenninger og bølger har gått over meg.
  • Sal 42:11 : 11 Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Vent på Gud, for jeg skal fortsatt prise Ham, mitt ansikts frelse og min Gud.
  • 1 Mos 32:7 : 7 Da ble Jakob meget redd og urolig. Han delte folket som var med ham, samt buskapen, storfeet og kamelene, i to leirer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3 Da David og mennene hans kom til byen, så de at den var brent med ild, og deres kvinner, sønner og døtre var tatt til fange.

    4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.

    5 David hadde mistet sine to koner til fangenskap, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmel sin kone.

  • 25 David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'

  • 71%

    7 David sa til Abiatar, presten, Ahimeleks sønn: "Bring frem efoden!" Og Abiatar brakte efoden til David.

    8 David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."

  • 71%

    1 David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.

    2 Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sjelen, samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.

    3 David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»

  • 71%

    1 Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»

    2 Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.

  • 70%

    12 Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.

    13 David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge ham, og som var blitt igjen ved Besorelven, kom de ut for å møte David og folket med ham. Da David nærmet seg folket, hilste han dem.

  • 9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?

  • 23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.

  • 14 David sa til Gad: "Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskehender."

  • 16 Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

  • 30 David gikk opp Oljebergets skråning, han gikk opp og gråt, han hadde hodet tildekket og gikk barføtt; også alle folket som var med ham hadde dekket hodet og gikk opp, gråtende.

  • 30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.

  • 69%

    2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'

    3 Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'

  • 69%

    31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.

    32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."

  • 18 David reddet alt det amalekittene hadde tatt. Han reddet også sine to koner.

  • 29 David dro opp derfra og bodde i festninger ved En-Gedi.

  • 26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"

  • 69%

    13 Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.

    14 David oppholdt seg i ørkenen i festninger og holdt til i fjellene i Zifs ødemark. Saul søkte ham alle dager, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

  • 12 David innså at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og hadde opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'

  • 1 En sang ved festreisene. Husk, Herre, hva David måtte lide.

  • 68%

    1 David talte til Jehova med ordene fra denne sangen den dagen Jehova hadde reddet ham fra alle hans fienders hender, og fra Sauls hånd,

    2 og han sa: "Jehova er min klippe, min borg og min befrier,

  • 14 David sa til ham: «Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede?»

  • 7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.

  • 12 David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.

  • 29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?"

  • 3 Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'

  • 10 Davids samvittighet slo ham etter at han hadde talt folket, og han sa til Herren: "Jeg har syndet stort i det jeg har gjort. Nå, Herre, ta bort min tjeners misgjerning, for jeg har handlet veldig uklokt."

  • 7 David bodde i borgen, derfor kalte de den Davids by.

  • 11 Da tok David tak i klærne sine og rev dem i stykker, det gjorde også alle mennene som var med ham.

  • 20 Da reiste David seg fra jorden, badet og salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus og ba om mat, og han spiste.

  • 17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."

  • 17 David sa til Gud: 'Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og handlet ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk, så de blir rammet av pest!'

  • 6 Da israelittene så at de var i vanskeligheter, og at folket ble undertrykt, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, grotter og brønner.

  • 13 David svarte Gad: 'Jeg er i stor nød, la meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.'

  • 14 David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.

  • 9 Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,

  • 24 Vær sterke, og han skal styrke deres hjerte, alle dere som venter på Herren!