2 Samuelsbok 15:28
Se, jeg venter på slettene i ørkenen til det kommer et bud fra dere for å fortelle meg.'
Se, jeg venter på slettene i ørkenen til det kommer et bud fra dere for å fortelle meg.'
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
Se, jeg vil vente på sletter i ørkenen til jeg får bud fra dere.'
Se, jeg vil vente her ved vadene i ørkenen til et ord kommer fra dere om å gi meg beskjed.'
Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
«Se, jeg blir i ørkenens slette inntil dere sender et bud som gir meg beskjed.»
Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
'Look, I will wait in the wilderness plains until I receive a message from you to tell me what to do.'
Se, jeg vil vente i ørkenens vadesteder til det kommer beskjed fra dere som gir meg informasjon.'
Seer, jeg vil tøve paa den slette Mark i Ørken, indtil der kommer Efterretning fra eder at give mig (Sagen) tilkjende.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
See, I will stay in the plain of the wilderness, until word comes from you to confirm me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg.
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ødemarken, til det kommer melding fra dere som kunngjør det for meg."
Se, jeg vil være ved grensen, i ødemarken, til jeg får beskjed fra dere.
See,{H7200} I will tarry{H4102} at the fords{H6160} of the wilderness,{H4057} until there come{H935} word{H1697} from you to certify{H5046} me.
See{H7200}{(H8798)}, I will tarry{H4102}{(H8700)} in the plain{H6160}{(H8675)}{H5679} of the wilderness{H4057}, until there come{H935}{(H8800)} word{H1697} from you to certify{H5046}{(H8687)} me.
beholde, I wyl tary in the playne of the wyldernes, tyll the message come from you, and tell me.
Behold, I wil tarie in the fieldes of the wildernesse, vntill there come some worde from you to be tolde me.
Behold, I wil tary in the fieldes of the wildernesse, vntil there come some word from you to be tolde me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Behold, I will stay at the fords of the wilderness, until word comes from you to inform me."
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will be waiting at the way across the river, in the waste land, till I get news from you.
Behold, I will stay at the fords of the wilderness, until word comes from you to inform me."
Look, I will be waiting at the fords of the desert until word from you reaches me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Sadok og Abjatar tok Guds ark tilbake til Jerusalem, og ble der.
24 Også Sadok var der, og alle levittene med ham som bar Guds paktens ark; de satte ned Guds ark, og Abjatar gikk opp til hele folket hadde passert ut av byen.
25 Kongen sa til Sadok: 'Ta Guds ark tilbake til byen; hvis jeg finner nåde i Herren's øyne, vil han føre meg tilbake og la meg se den og sin bolig igjen.
26 Og hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg; her er jeg, han gjør mot meg som han finner godt.'
27 Kongen sa også til Sadok presten: 'Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og med deg din sønn Ahimaas, og Jonatan, sønnen til Abjatar, deres to sønner.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg er din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener tidligere, vil jeg nå også være din tjener; da vil du gjøre Ahitofels råd maktesløst for meg.
35 Er ikke Sadok og Abjatar prestene hos deg der? Alt du hører fra kongens hus, skal du fortelle til Sadok og Abjatar prestene.
36 Der har de sine to sønner, Ahimaas til Sadok, og Jonatan til Abjatar, og dere skal sende meg bud med det dere hører.'
17 Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
25 Vaktmannen ropte og sa det til kongen, og kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han budskap.' Mannen kom stadig nærmere.
26 Vaktmannen så en annen mann løpe, og vaktmannen ropte til portvokteren: 'Se, en annen mann løper alene.' Kongen sa: 'Han bringer også budskap.'
27 Vaktmannen sa: 'Måten den første løper på er som Ahimaas, sønn av Sadok.' Kongen sa: 'Han er en god mann og kommer med gode nyheter.'
28 Ahimaas ropte og sa til kongen: 'Fred!' Han bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet er Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sine hender mot min herre kongen.'
29 Kongen spurte: 'Er det fred med den unge mannen, Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så stor uro da kongens tjener, Joab, sendte din tjener, men jeg vet ikke hva det var.'
30 Kongen sa: 'Snu deg til siden og stå her.' Så vendte han seg til siden og sto stille.
23 Finn alle de stedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med visshet, så vil jeg gå med dere, og om han er i landet, vil jeg søke ham over hele Juda.'
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.
20 Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
21 Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'
9 Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
8 For din tjener har gjort et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.'
9 Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han seg og dro til Hebron.
16 Send straks beskjed til David og si: 'Ikke overnatt på slettene i ørkenen i natt, men dra over, for ellers kan både kongen og hele folket med ham bli utslettet.'
17 Jonatan og Ahima'as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de dro og ga kong David beskjed, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
15 Tjenerne til kongen sa til ham: 'I henhold til alt min herre kongen velger, skal dine tjenere gjøre.'
18 Bli her, jeg ber deg, inntil jeg kommer tilbake til deg og bringer ut en gave til deg.’ Og han sa: ‘Jeg vil vente til du kommer tilbake.’
15 David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, her kommer kongens sønner; som din tjener sa, slik er det.'
2 David svarte presten Ahimelek: «Kongen har gitt meg et oppdrag og har sagt til meg: La ingen få vite noe om oppdraget jeg har sendt deg på, og hva jeg har befalt deg. De unge mennene har jeg sendt til et bestemt sted.
5 Men profeten Gad sa til David: «Du skal ikke bli i borgen. Dra til Juda-landet!» Så dro David til Haret-skogen.
11 Kong David sendte bud til Zadok og Abiatar, prestene: «Snakk til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? (Budskapet fra hele Israel har nådd kongen i hans hus.)
14 Mens du fortsatt snakker med kongen, vil jeg komme inn etter deg og bekrefte dine ord.'
19 Ahimaas, sønn av Sadok, sa: 'La meg løpe og bringe kongen budskapet, for Herren har frelst ham fra hans fiender.'
19 den tredje dagen må du gå ned og gjemme deg på det stedet hvor du gjemte deg forrige gang, ved Ezel-steinen.
8 Kongen sa til kvinnen: 'Gå hjem, så skal jeg gi ordre om saken.'
7 Nå, reis deg, gå ut og snakk til dine tjenere, for ved Herren har jeg sverget, hvis du ikke går ut, skal ingen mann bli hos deg i natt. Og dette vil være verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
4 Da vil Herren oppfylle sitt løfte til meg, at hvis dine sønner følger sin vei for å vandre for meg i sannhet, med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, skal det alltid være en av dine etterkommere på Israels trone.
32 Kong David sa: 'Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada.' Og de kom inn for kongen.
12 David sa til Uria: 'Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av sted.' Uria ble i Jerusalem den dagen og den neste.
32 Absalom sa til Joab: 'Se, jeg sendte bud etter deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og spør hvorfor jeg kom tilbake fra Gesjur. Det hadde vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er skyld i meg, så la ham drepe meg.'
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.'
20 Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahima'as og Jonatan?' Kvinnen svarte dem: 'De dro over vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
3 David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
25 Så hold nå, Herren, Israels Gud, det Du har lovet Din tjener David, min far, da Du sa: ‘Aldri skal det mangle en mann fra din slekt til å sitte på Israels trone, så fremt dine sønner vil passe på sin vei og vandre for Mitt ansikt slik du har gjort for Mitt ansikt.’
8 Deretter skal du dra foran meg til Gilgal. Se, jeg vil komme til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Vent sju dager til jeg kommer til deg og gir deg beskjed om hva du skal gjøre.»
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
3 Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.