2 Samuelsbok 6:22
Og jeg vil bli enda mer fornedret enn dette og være liten i mine øyne, men hos de tjenestepikene du nevnte vil jeg bli æret."
Og jeg vil bli enda mer fornedret enn dette og være liten i mine øyne, men hos de tjenestepikene du nevnte vil jeg bli æret."
Jeg vil gjøre meg enda mer liten enn dette, ja, jeg vil være ringe i mine egne øyne. Men hos de tjenestekvinnene du har snakket om, hos dem skal jeg bli holdt i ære.
Ja, jeg vil gjøre meg enda mer foraktelig enn dette og være lav i mine egne øyne. Men hos de tjenestekvinnene du talte om, hos dem skal jeg bli holdt i ære.
Jeg vil gjøre meg enda mer ringe enn dette og bli liten i mine egne øyne. Men hos de tjenestepikene du snakker om, hos dem skal jeg bli æret.
Jeg vil bli enda mer foraktelig enn dette og ydmyke meg selv enda mer i mine egne øyne. Men blant tjenestejentene du har snakket om, vil jeg bli æret.
Jeg vil enda mer gjøre meg liten og ydmyk i mine egne øyne. Men de tjenestepikene du taler om, med dem skal jeg bli æret.
Jeg vil enda være mer uverdig enn dette, og jeg vil spare på mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du nevnte, skal jeg bli hedret.
Jeg vil ydmyke meg enda mer enn dette og se ned på meg selv. Men hos de kvinnene du snakket om, hos dem vil jeg bli æret.
«Jeg vil ydmyke meg enda mer enn dette og være ubetydelig i mine egne øyne. Men likevel vil jeg bli æret av de tjenerinner du nevner.»
Og enda mer vil jeg forakte meg selv og være lav i mine egne øyne, men blant tjenestepikene som du talte om, vil jeg bli ansett som æret.
Og jeg vil atferde meg enda mer uværdig og fremstå ydmyk i mine egne øyne; blant de tjenestekvinnene du nevnte, vil jeg til slutt få ære.
Og enda mer vil jeg forakte meg selv og være lav i mine egne øyne, men blant tjenestepikene som du talte om, vil jeg bli ansett som æret.
Jeg vil gjøre meg enda mer ubetydelig enn dette, og jeg vil bli ydmyk i mine egne øyne. Men blant de tjenestepikene du snakker om, vil jeg bli æret."
I will become even more undignified than this, and I will be humble in my own eyes. But by the servant girls you spoke of, I will be held in honor.'
Jeg vil bli enda nedrigere enn dette, ja, jeg vil være ringe i mine egne øyne. Men blant de slavinner du nevnte, blant dem skal jeg få ære.
Og jeg vil endnu blive ringere end saa, og være nedrig i mine Øine; og hos de Tjenestepiger, som du talede om, hos dem vil jeg blive æret.
And I will yet be more vile than thus, and will be base in mine own sight: and of the maidservants which thou hast spoken of, of them shall I be had in honour.
Jeg vil bli regnet enda lavere enn dette og ydmyke meg selv, men de tjenestepikene du snakket om, hos dem vil jeg bli høyt aktet.
And I will yet be more vile than this, and will be base in my own sight; and of the maidservants whom you have spoken of, by them shall I be held in honor.
And I will yet be more vile than thus, and will be base in mine own sight: and of the maidservants which thou hast spoken of, of them shall I be had in honour.
Jeg vil enda mer fornedre meg, til og med til usselhet i mine egne øyne; men blant de tjenestepikene du har nevnt, skal jeg bli æret.
Jeg vil ydmyke meg enda mer enn dette, og være liten i egne øyne; men blant tjenestepikene du snakker om, vil jeg bli æret.
Jeg vil gjøre enda merkeligere ting enn dette og gjøre meg selv enda mindre i dine øyne. Men hos de tjenestepikene du nevnte, vil jeg bli æret.
And I will be yet more vile{H7043} than this,{H2063} and will be base{H8217} in mine own sight:{H5869} but of the handmaids{H519} of whom thou hast spoken,{H559} of them shall I be had in honor.{H3513}
And I will yet be more vile{H7043}{(H8738)} than thus{H2063}, and will be base{H8217} in mine own sight{H5869}: and of the maidservants{H519} which thou hast spoken{H559}{(H8804)} of, of them shall I be had in honour{H3513}{(H8735)}.
and yet wyl I be vyler then so, and wyll be lowe in myne owne sighte: and with the maydens wherof thou hast spoken, wyll I be honoured.
And will yet be more vile then thus, and will be low in mine owne sight, and of the verie same maidseruants, which thou hast spoken of, shal I be had in honour.
And will yet be more vyle then so, and will be meeke in myne owne sight: and of the very same mayde seruauntes which thou hast spoken of, shall I be had in honour.
And I will yet be more vile than thus, and will be base in mine own sight: and of the maidservants which thou hast spoken of, of them shall I be had in honour.
I will be yet more vile than this, and will be base in my own sight: but of the handmaids of whom you have spoken, they shall honor me.
And I will be yet more vile than this, and will be base in mine own sight: but of the handmaids of whom thou hast spoken, of them shall I be had in honor.
And I will be yet more vile than this, and will be base in mine own sight: but of the handmaids of whom thou hast spoken, of them shall I be had in honor.
And I will do even worse than this, and make myself even lower in your eyes: but the servant-girls of whom you were talking will give me honour.
I will be yet more vile than this, and will be base in my own sight. But of the handmaids of whom you have spoken, they shall honor me."
I am willing to shame and humiliate myself even more than this! But with the slave girls whom you mentioned let me be distinguished!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 David vendte tilbake for å velsigne sitt hus. Mikal, Sauls datter, gikk ut for å møte David og sa: "Hvor ærerikt var det for Israels konge å avdekke seg i dag for sine tjenestefolks tjenestepiker, som en av de løsslupne menn uten skam!"
21 Da sa David til Mikal: "Det var for Herrens skyld, som valgte meg fremfor din far og hele hans hus for å sette meg som leder for Herrens folk, over Israel. Jeg vil danse for Herren.
30 'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
21 Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
23 Når Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører, sa David: ‘Er det en liten ting for dere å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann, lite aktet?’
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
16 Kongen David gikk inn og satte seg foran Herren og sa: 'Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17 Og dette har vært lite i dine øyne, Gud, og du har talt om din tjeners hus langt fremover, og du har sett meg som en stor mann, Herre Gud!
18 Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
8 Han bøyde seg og sa: 'Hva er din tjener, at du vender deg til en død hund som meg?'
16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, gjennom vinduet og så kong David hoppe og danse foran Herren. Hun foraktet ham i sitt hjerte.
6 Men jeg er en orm, og ikke en mann, et hån fra mennesker, foraktet av folket.
8 David sa til Gud: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Nå ber jeg deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har vært svært uforstandig.'
13 Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil være som en av de tåpelige i Israel. Snakk heller med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.'
18 Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
19 Og enda er dette lite i dine øyne, Herre Gud, for du har også talt om din tjeners hus langt inn i fremtiden. Og dette er menneskets lov, Herre Gud.
20 Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
8 Jeg ga deg husene til din herre og hans koner i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Og hvis dette var for lite, ville jeg har gitt deg enda mer.
17 Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
18 David sa til Saul: ‘Hvem er jeg, og hva er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?’
30 Saul sa: «Jeg har syndet. Men ære meg nå, vennligst, fremfor de eldste i folket mitt og fremfor Israel. Kom tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
29 Og det skjedde da Herrens paktsark kom inn i Davids by, at Mikal, Sauls datter, så ut av vinduet og så kong David danse og spille, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
28 for hele min fars hus var ingenting annet enn dødsmenn for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å rope mer til kongen?»
23 Mikal, Sauls datter, fikk ingen barn før den dagen hun døde.
30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
16 Kongen vil sikkert høre og redde sin tjenestekvinne fra den mann som forsøker å utrydde meg og min sønn fra Guds arv.
6 Derfor forakter jeg det og angrer i støv og aske.
26 Og hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg; her er jeg, han gjør mot meg som han finner godt.'
5 Hvis dere virkelig opphøyer dere over meg og anklager meg for min vanære,
20 For din tjener vet at jeg har syndet. Men se, jeg har kommet i dag, den første av hele Josefs hus, for å gå ned for å møte min herre kongen.»
16 Ta ikke din tjenestekvinne for en ubrukelig kvinne, for av stor bekymring og sorg har jeg talt til nå."
24 Og se, slik som ditt liv i dag var stort i mine øyne, så la mitt liv være stort i Herrens øyne, og la ham fri meg ut av all trengsel."
21 Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.
24 Hun falt for hans føtter og sa: 'Å, herre, la den skyld være på meg alene. Tillat din tjenestekvinne å tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
17 Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
15 Er det første gang jeg har spurt Gud for ham i dag? Langt ifra! La ikke kongen legge skyld på sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener vet ikke noe som helst om dette, verken smått eller stort.»
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
8 For din tjener har gjort et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.'
22 Måtte Gud la det gå Davids fiender ille, og måtte det enda mer som dette skje, dersom jeg lar noen av de som tilhører ham bli igjen til morgengry.'
24 Og jeg var fullkommen for hans åsyn, og jeg har holdt meg borte fra min synd.
31 fordyper Du meg likevel i forderv, og mine klær avskyr meg.
19 Også, for hvem skal jeg tjene? Er det ikke foran hans sønn? Som jeg tjente din far, slik skal jeg tjene deg.'
12 For du har gjort dette i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette for hele Israel å se, i dagslys.»
8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»
2 Min sjel roser seg av Herren, de ydmyke skal høre det og glede seg.
25 Fra deg kommer min lovprisning i den store forsamlingen. Mine løfter oppfyller jeg foran dem som frykter ham.
27 Se, jeg rakte ut min hånd mot deg, minsket din del og ga deg over til de filistinske døtres vilje, de som avskyr din oppførsel.