Apostlenes Gjerninger 12:15
De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»
De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne: Du er fra deg! Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne: «Du er fra deg.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
Og de sa til henne: Du er gal. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Da sa de: Det må være hans engel.
De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. De sa: «Det må være hans engel.»
Og de sa til henne: Du tuller. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Så sa de: Det må være hans engel.
De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var så. De sa: Det er hans engel.
Og de sa til henne: Du er fra deg. Men hun holdt fast på at det var så. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne: Du er fra sansene. Men hun insisterte på at det var slik. De sa: Det er hans engel.
De sa til henne: «Du er gal.» Men hun insisterte på at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
De sa til henne: «Du er gal!» Men hun insisterte på at det faktisk var slik. Da svarte de: «Det er hans engel.»
Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
Men de sa til henne: «Du er gal!» Men hun påstod bestemt at det var slik. Da sa de: «Det er hans engel.»
De sa til henne: 'Du er gal.' Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: 'Det er hans engel.'
They said to her, 'You are out of your mind.' But she kept insisting that it was so. Then they said, 'It must be his angel.'
De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.
Da sagde de til hende: Du raser. Men hun stod fast derpaa, at det var saaledes. Men de sagde: Det er hans Engel.
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
De sa til henne: Du er gal. Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
And they said to her, 'You are mad.' But she insisted that it was so. Then they said, 'It is his angel.'
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
De sa til henne: "Du er gal!" Men hun insisterte på at det var slik. De sa: "Det er hans engel."
De sa til henne: Du er gal. Men hun sto på sitt, at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
De sa til henne, Du er gal. Men hun fastholdt at det var sant. Og de sa, Det er hans engel.
And{G1161} they said{G2036} unto{G4314} her,{G846} Thou art mad.{G3105} But{G1161} she confidently affirmed{G1340} that it was{G2192} even so.{G3779} And{G1161} they{G3004} said, It is{G2076} his{G846} angel.{G32}
And{G1161} they said{G2036}{(G5627)} unto{G4314} her{G846}, Thou art mad{G3105}{(G5736)}. But{G1161} she constantly affirmed{G1340}{(G5711)} that it was{G2192}{(G5721)} even so{G3779}. Then{G1161} said they{G3004}{(G5707)}, It is{G2076}{(G5748)} his{G846} angel{G32}.
And they sayde vnto her: thou arte mad. And she bare them doune yt it was even so. Then sayde they: it is his angell.
But they sayde vnto her: Thou art mad. Neuertheles she abode by it, that is was so. They sayde: it is his angell.
But they said vnto her, Thou art mad. Yet she affirmed it constantly, that it was so. Then said they, It is his Angel.
And they sayde vnto her: thou art mad. But she affirmed that it was euen so. Then sayde they: it is his Angel.
And they said unto her, Thou art mad. But she constantly affirmed that it was even so. Then said they, It is his angel.
They said to her, "You are crazy!" But she insisted that it was so. They said, "It is his angel."
And they said unto her, Thou art mad. But she confidently affirmed that it was even so. And they said, It is his angel.
And they said unto her, Thou art mad. But she confidently affirmed that it was even so. And they said, It is his angel.
And they said to her, You are off your head. But still she said, with decision, that it was so. And they said, It is his angel.
They said to her, "You are crazy!" But she insisted that it was so. They said, "It is his angel."
But they said to her,“You’ve lost your mind!” But she kept insisting that it was Peter, and they kept saying,“It is his angel!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.
17 Da han hadde vinket med hånden for å få dem til å være stille, fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet, og sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene,» og så gikk han til et annet sted.
18 Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.
5 Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
6 og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.
7 Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.
8 Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»
9 Da han gikk ut, fulgte han etter ham, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig; han trodde han så et syn.
10 Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.
11 Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»
12 Da han tenkte over det, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.
13 Og da Peter banket på døren til porten, kom en tjenestepike ved navn Rode for å høre,
14 og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.
12 Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene gikk også med meg, og vi kom inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset hans og si: Send noen til Joppa og hent Simon, som også kalles Peter.
14 Han skal tale ord til deg som vil gi deg og hele ditt hus frelse.
69 Da tjenestejenta så ham igjen, begynte hun å si til dem som sto nær: «Han er en av dem!»
70 Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.»
19 Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:
7 Omkring tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde skjedd.
8 Peter spurte henne: "Si meg, var det for så mye dere solgte eiendommen?" Hun svarte: "Ja, for så mye."
9 Da sa Peter til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravd mannen din er ved døren, og de skal bære deg ut."
66 Mens Peter var nede i gården, kom en av tjenestejentene hos ypperstepresten,
67 og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: «Du var også med Jesus fra Nasaret!»
17 Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
18 De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.
19 Mens Peter tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, det er tre menn som søker deg;
16 Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvakten og tok Peter med inn.
17 Piken ved døren sa da til Peter: «Er ikke du også en av denne manns disipler?» Han svarte: «Det er jeg ikke.»
15 Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
37 Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.
29 Mengden som sto der og hørte det, sa at det hadde tordnet. Andre sa: "En engel har talt til ham."
14 Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
69 Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestepike bort til ham og sa: 'Du var også sammen med Jesus fra Galilea!'
10 Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11 Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
56 Og en tjenestepike så ham sitte i lyset og stirret nøye på ham og sa: 'Denne var også med ham!'
15 Han sa: 'Kall på henne.' Da hun stod i åpningen,
10 De kjente ham igjen som den mannen som satt ved Den vakre porten i tempelet og ba om hjelp, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
9 Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
12 De var alle forundret og usikre og sa til hverandre: 'Hva kan dette bety?'
22 De sa: 'Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig mann som frykter Gud, anerkjent av hele jødefolket, er blitt advart av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus for å høre hva du har å si.'
23 Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.
11 Men deres ord syntes for dem som tomt snakk, og de trodde ikke på dem.
7 Og gå, si til disiplene hans og til Peter at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik som han har sagt dere.'
3 Han så tydelig i et syn, omtrent ved den niende timen på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa, 'Kornelius.'
23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
40 Peter sendte dem alle ut, knelte og ba. Deretter vendte han seg mot den døde og sa: 'Tabita, stå opp!' Hun åpnet øynene og så Peter, og satte seg opp.
23 og fant ikke hans kropp der, og de kom og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.