Daniel 8:27
Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager, men deretter reiste jeg meg og utførte kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager, men deretter reiste jeg meg og utførte kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble utmattet og syk i flere dager. Siden sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble utmattet og lå syk i flere dager. Etterpå sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var helt overveldet av synet og forstod det ikke.
Jeg, Daniel, ble utslått og syk i flere dager. Deretter reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid, men jeg var forferdet over visjonen og ingen skjønte den.
Og jeg, Daniel, falt omkul og ble syk i mange dager; deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens ærend; jeg ble forundret over visjonen, men ingen forstod den.
Jeg, Daniel, var utslitt og syk i flere dager etterpå. Men jeg sto opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.
Jeg, Daniel, ble som død og var syk i noen dager. Deretter reiste jeg meg opp og gjorde kongens tjeneste. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
Og jeg, Daniel, ble svimmel og litt syk i noen dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens ærend, mens jeg sto forbløffet over visjonen som ingen forsto.
Jeg, Daniel, ble svak og syk i flere dager; deretter stod jeg igjen opp og utførte kongens forretninger. Jeg var forferdet over synet, men ingen forstod det.
Jeg, Daniel, ble svak og lå syk i flere dager. Så reiste jeg meg og gikk i gang med kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
I, Daniel, was exhausted and lay ill for several days. Then I got up and went about the king’s business, but I was appalled by the vision, for it was beyond understanding.
Jeg, Daniel, ble helt utmattet og lå syk i flere dager. Deretter sto jeg opp og gjorde min tjeneste for kongen. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
Og det var (næsten) forbi med mig, Daniel, og jeg var (nogle) Dage syg, siden stod jeg op og udrettede Kongens Gjerning: og jeg var forskrækket over det Syn, men (der var) Ingen, som mærkede det.
And I niel fainted, and was sick certain ys; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood it.
Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
And I Daniel fainted, and was sick for several days; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood it.
And I Daniel fainted, and was sick certain days; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood it.
Jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og gikk tilbake til kongens verk, men jeg var forundret over visjonen, og ingen forstod den.
Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
Og jeg, Daniel, var syk i flere dager; deretter reiste jeg meg og utførte kongens oppgaver: og jeg var full av undring over synet, men ingen kunne gi meningen med det.
And I, Daniel,{H1840} fainted,{H1961} and was sick{H2470} certain days;{H3117} then I rose up,{H6965} and did{H6213} the king's{H4428} business:{H4399} and I wondered{H8074} at the vision,{H4758} but none understood{H995} it.
And I Daniel{H1840} fainted{H1961}{(H8738)}, and was sick{H2470}{(H8738)} certain days{H3117}; afterward I rose up{H6965}{(H8799)}, and did{H6213}{(H8799)} the king's{H4428} business{H4399}; and I was astonished{H8074}{(H8709)} at the vision{H4758}, but none understood{H995}{(H8688)} it.
Vpon this was I Daniel very faynte, so that I laye sicke certayne dayes: but whan I rose vp, I wente aboute the kynges busynesse, and marueled at the vision, neuerthelesse no man knewe of it.
And I Daniel was striken and sicke certaine dayes: but when I rose vp, I did the Kings busines, and I was astonished at the vision, but none vnderstood it.
Upon this was I Daniel feeble, so that I lay sicke certaine dayes: but when I rose vp, I went about ye kinges busines, and was astonied at the vision, neuerthelesse, no man vnderstoode it.
And I Daniel fainted, and was sick [certain] days; afterward I rose up, and did the king's business; and I was astonished at the vision, but none understood [it].
I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
And I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
And I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
And I, Daniel, was ill for some days; then I got up and did the king's business: and I was full of wonder at the vision, but no one was able to give the sense of it.
I, Daniel, fainted, and was sick certain days; then I rose up, and did the king's business: and I wondered at the vision, but none understood it.
I, Daniel, was exhausted and sick for days. Then I got up and again carried out the king’s business. But I was astonished at the vision, and there was no one to explain it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Synet om kvelden og morgenen som ble sagt, er sant, men hold synet skjult, for det gjelder mange dager frem i tid.
7 Jeg, Daniel, så åpenbaringen alene, de mennene som var med meg så den ikke, men de ble grepet av stor frykt og flyktet for å gjemme seg.
8 Jeg ble forlatt alene, og da jeg så denne store åpenbaringen, hadde jeg ingen styrke igjen, og min livskraft forsvant, så jeg hadde ingen kraft igjen.
9 Jeg hørte lyden av hans ord, og idet jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, og fikk meg til å skjelve på knærne og hendene.
11 Han sa til meg: Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg skal tale til deg, og reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg dette ordet, reiste jeg meg skjelvende.
12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg for din Gud, har dine ord blitt hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
15 Min ånd ble grepet av uro – jeg, Daniel – i midten av kroppen, og synene i hodet foruroliget meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som stod der, og spurte ham om den sanne betydningen av alt dette; og han fortalte meg det og viste meg tydningen av disse tingene.
14 Han sa til meg: To tusen tre hundre kvelder og morgener, så skal helligdommen bli renset.
15 Mens jeg, Daniel, betraktet synet og prøvde å forstå det, la jeg merke til en som så ut som en sterk person som stod foran meg.
16 Jeg hørte en manns røst midt i Ulai-elven, og den ropte og sa: Gabriel, forklar denne synet for ham.
17 Så kom han nær der jeg stod, og da han nærmet seg, ble jeg svært redd, og jeg falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå, menneskesønn, at synet gjelder tiden for enden.
18 Mens han talte til meg, falt jeg ned i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
8 Jeg hørte det, men jeg forstod ikke, og jeg sa: 'Min herre, hva skal slutten på dette være?'
9 Han sa: 'Gå, Daniel, for ordene er skjult og forseglet inntil endens tid.'
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, hvis navn er Belteshasar. Åpenbaringen var sann, og kampen var stor. Han forsto åpenbaringen og greide å forstå synet.
2 I de dagene sørget jeg, Daniel, i tre uker.
3 Jeg spiste ikke lekker mat, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
1 I det tredje året av kong Belsasars regjering, så jeg, Daniel, en visjon etter den som hadde vist seg for meg tidligere.
2 Og i denne visjonen, mens jeg så på, befant jeg meg i festningen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så meg selv ved elven Ulai.
28 Her ender saken. Jeg, Daniel, ble meget urolig av mine tanker, og mitt ansikt forandret seg, men jeg gjemte saken i mitt hjerte.
14 Jeg har kommet for å få deg til å forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet gjelder de dager som kommer.
15 Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.
16 Og se, en som liknet menneskebarn rørte ved leppene mine, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, ved synet har jeg blitt fylt med smerter, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan en tjener av min herre tale med en som min herre? Jeg har ingen styrke igjen, ja, ånde er ikke blitt i meg.
18 Denne drømmen har jeg sett, jeg, kong Nebukadnesar, og du, Belteshazzar, fortell tolkningen, for alle de vise menn i riket mitt er ikke i stand til å gi meg dens tolkning, men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
19 Da ble Daniel, hvis navn er Belteshazzar, forundret i en stund, og hans tanker uroet ham; kongen svarte og sa: 'Belteshazzar, la ikke drømmen og dens tolkning skremme deg.' Belteshazzar svarte og sa: 'Herre, om bare drømmen gjaldt dem som hater deg, og dens tolkning dine fiender!
22 Han ga meg innsikt, talte med meg og sa: 'Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom og forståelse.
23 Da du begynte å be, gikk et ord ut, og jeg har kommet for å forkynne det for deg, for du er høyt elsket. Forstå derfor ordet og gi akt på syne.
16 og Daniel gikk til kongen og ba om tid for å kunne forklare drømmens betydning for kongen.
17 Så gikk Daniel til sitt hus og fortalte det til Hananja, Mishael og Asarja, hans venner,
18 for å be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at ikke Daniel og hans venner skulle bli ødelagt sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en natt-vision. Og Daniel priste himmelens Gud.
5 Jeg hadde en drøm som gjorde meg redd, og tankene på sengen, og synene i hodet forstyrret meg.
25 Da førte Arioch i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan forklare betydningen for kongen.'
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som også ble kalt Beltesassar: 'Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens betydning?'
27 Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten som kongen spør etter, kan ikke de vise mennene, spåmennene, skribentene eller spådomsmennene avsløre for kongen;
28 men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen og synene som passerte gjennom ditt sinn mens du lå på sengen, er disse:
2 i det første året av hans regjeringstid, forstod jeg, Daniel, fra bøkene antall år som skulle oppfylles etter Herrens ord til profeten Jeremia, om Jerusalems ødeleggelse — sytti år.
1 I det første året til Belsasar, konge av Babylon, hadde Daniel en drøm, og synene i hodet hans mens han lå på sengen. Deretter skrev han ned drømmen, essensen av det han så.
30 Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av noen visdom i meg, høyere enn hos noe levende, men for at kongen skal få vite betydningen, og for at du skal forstå tankene i ditt hjerte.
6 og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
14 Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
7 Skriverne, trollmennene, kaldeerne og spåmennene kom så opp, og jeg fortalte drømmen for dem, men de kunne ikke gi meg dens tolkning.
8 Men til slutt kom Daniel, som heter Belteshazzar etter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, inn til meg, og jeg fortalte drømmen til ham.
8 Så kom alle kongens vise til stede, men de kunne verken lese skriften eller forklare kongen meningen.
23 Mot slutten av deres kongerike, når overtrederne har nådd sitt høydepunkt, vil en konge av fryktelig ansikt som forstår mørke ting, stå fram.
18 Kongen gikk så til sitt palass og tilbrakte natten fastende, og underholdningen ble ikke brakt til ham, og søvnen flyktet fra ham.
17 Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.