2 Mosebok 13:22
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra folket.
Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
Skysøylen vek ikke fra folket om dagen, og ildsøylen ikke om natten; de gikk foran folket.
Skystøtten vek ikke bort om dagen og ildstøtten ikke om natten, foran folket.
Skystøtten vek ikke bort fra folket om dagen, heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten fra folket.
Han tok ikke bort sky-pilaren om dagen, heller ikke ildpilaren om natten, fra foran folket.
Han lot ikke skystøtten vike om dagen, eller ildstøtten om natten, fra folkets åsyn.
Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Han fjernet verken søylen av skyer om dagen eller søylen av ild om natten, fra folket.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
Verken skystøtten forlot plasseringen foran folket om dagen, eller ildstøtten om natten.
Neither the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night left its place in front of the people.
Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten vek ikke om natten.
Han lod ikke vige den Skystøtte om Dagen, eller den Ildstøtte om Natten, (som gik) for Folkets Aasyn.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten fra foran folket.
He did not take away the pillar of cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, from before the people.
Skystøtten om dagen og ildstøtten om natten vek ikke fra folket.
skystøtten vek ikke fra folket om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, og ildstøtten ikke om natten.
the pillar{H5982} of cloud{H6051} by day,{H3119} and the pillar{H5982} of fire{H784} by night,{H3915} departed{H4185} not from before{H6440} the people.{H5971}
He took not away{H4185}{(H8686)} the pillar{H5982} of the cloud{H6051} by day{H3119}, nor the pillar{H5982} of fire{H784} by night{H3915}, from before{H6440} the people{H5971}.
And the piler of the cloude neuer departed by daye nor the piler of fyre by nyghte out of the peoples sighte.
The piler of the cloude departed neuer from the people by daye, and the pyler of fyre departed not from the by night.
He tooke not away the pillar of ye cloude by day, nor the pillar of fire by night from before the people.
The piller of the cloude departed not by daye, nor the pyller of fire by nyght, out of the syght of the people.
He took not away the pillar of the cloud by day, nor the pillar of fire by night, [from] before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, departed not from before the people.
The pillar of cloud went ever before them by day, and the pillar of fire by night.
the pillar of cloud by day, and the pillar of fire by night, didn't depart from before the people.
He did not remove the pillar of cloud by day nor the pillar of fire by night from before the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 De dro fra Sukkot og slo leir i Etam i utkanten av ørkenen.
21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt.
19 forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
12 Du ledet dem ved en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
34 Da dekket skyen møteteltet, og Herrens kraft fylte helligdommen.
35 Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte helligdommen.
36 Og når skyen løftet seg fra helligdommen, brøt israelittene opp for sine reiser;
37 men hvis skyen ikke løftet seg, reiste de ikke før den dagen den løftet seg.
38 For Herrens sky var over helligdommen om dagen, og ild var i den om natten, i alle israelittenes syn på alle deres reiser.
14 Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys.
19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens søyle flyttet seg også fra fronten og stilte seg bak dem,
20 så den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var der som en sky og et mørke, men opplyste natten, så den ene ikke kunne nærme seg den andre hele natten.
15 Og på dagen for reisingen av tabernaklet dekket skyen tabernaklet, selve vitneteltet; og om kvelden var det som et ildutseende over tabernaklet til morgenen;
16 slik var det kontinuerlig; skyen dekket det, også utseendet som ild om natten.
17 Og etter at skyen løftet seg fra teltet dro Israels barn videre; og på det stedet hvor skyen stanset, der slo Israels barn leir;
18 etter Herrens befaling dro Israels barn, og etter Herrens befaling slo de leir; alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, slo de leir.
19 Og når skyen lå over tabernaklet i mange dager, holdt Israels barn Herrens bud, og de dro ikke videre,
20 og slik når skyen lå over tabernaklet i et antall dager; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling dro de videre.
21 Og slik når skyen var fra kveld til morgen, når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre; enten om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, da dro de videre.
22 Enten i to dager, en måned eller flere dager, når skyen ble liggende over tabernaklet og hvilte over det, slo Israels barn leir, og dro ikke videre; og når den ble løftet, dro de videre.
23 Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling dro de videre; Herrens bud holdt de, etter Herrens befaling gjennom Moses.
33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
34 Og Herrens sky var over dem om dagen, mens de reiste fra leiren.
39 Han bredte ut en sky som dekke, Og en ild for å lyse om natten.
15 Og Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
9 Når Moses gikk inn i teltet, kom skyens søyle ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10 Hele folket så skyens søyle som stod ved inngangen til teltet, og da reiste de seg og bøyde seg i tilbedelse, hver ved inngangen til sitt telt.
24 Ved morgenvaktens tid så Herren mot egypternes leir fra ild- og skysøylen, og han skapte kaos i egypternes leir.
25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
17 Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'
18 Og Gud førte folket rundt veien mot Rødehavets ørken, og Israels barn dro opp fra Egypt land i felttogformasjon.
16 Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekte det i seks dager, og på den syvende dagen kalte han på Moses fra skyens midte.
17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
18 Og Moses gikk inn i midten av skyen og steg opp på fjellet, og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
44 Men de våget å gå opp til fjelltoppen, men Herrens paktens ark og Moses forlot ikke leiren.
15 Han sa til Ham: 'Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.'
13 Fra lyset foran ham sprang ildflammer fram!
11 Og det skjedde i det andre året, i den andre måneden, på den tjuende dagen i måneden, at skyen løftet seg fra vitnesbyrdets tabernakel,
12 og Israels barn dro på sin reise fra Sinai-ørkenen, og skyen hvilte i Paran-ørkenen.
7 I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
9 Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han forlot dem.
15 Vokt deres sjeler nøye, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb ut av ilden,
12 Jehova alene leder ham, og det er ingen fremmed gud med ham.
8 Herren er den som går foran deg. Han vil være med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og vær ikke redde."
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.