Nehemja 9:19
forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
Du forlot dem likevel ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, og ildstøtten vek ikke fra dem om natten, men lyste for dem på veien de skulle gå.
I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
Likevel forlot du dem ikke i din store barmhjertighet i ørkenen; sky-søylen forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien; heller ikke ildsøylene om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
Du forlot dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten forlot dem ikke om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
Likevel, på grunn av din mange barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skyens søyle forlot dem ikke om dagen for å lede dem, og ildsøylens lys forlot dem ikke om natten, slik at de kunne se hvilken vei de skulle gå.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.
You, in Your great mercy, did not abandon them in the wilderness. During the day, the pillar of cloud did not depart to guide them on their way, nor did the pillar of fire by night to give them light for the path they should take.
Likevel forlot du dem ikke i ørkenen, på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse opp for dem den veien de skulle gå.
Og du, du forlod dem ikke i Ørken efter dine mange Barmhjertigheder; den Skystøtte veg ikke fra dem om Dagen at lede dem paa Veien, eller Ildstøtten om Natten at lyse for dem paa Veien, som de skulde gaae paa.
Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderss: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; ither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store miskunn. Skyssøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, ei heller ildsøylen om natten for å gi dem lys og vise dem veien de skulle gå.
Yet in Your overwhelming mercies, You did not forsake them in the wilderness; the pillar of cloud did not depart from them by day to lead them on the way, nor the pillar of fire by night to show them light and the way they should go.
Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.
Likevel i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vegret seg ikke å lede dem om dagen, ei heller ildstøtten om natten, for å lyse opp veien de skulle gå.
forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem, slik at de kunne gå på veien de skulle gå.
forlot du dem ikke i din store barmhjertighet, selv i ørkenen. Skystøtten sviktet ikke, men ledet dem om dagen, og ildstøtten om natten, for å gi dem lys og vise veien de skulle gå.
yet thou in thy manifold{H7227} mercies{H7356} forsookest{H5800} them not in the wilderness:{H4057} the pillar{H5982} of cloud{H6051} departed{H5493} not from over them by day,{H3119} to lead{H5148} them in the way;{H1870} neither the pillar{H5982} of fire{H784} by night,{H3915} to show them light,{H215} and the way{H1870} wherein they should go.{H3212}
Yet thou in thy manifold{H7227} mercies{H7356} forsookest{H5800}{(H8804)} them not in the wilderness{H4057}: the pillar{H5982} of the cloud{H6051} departed{H5493}{(H8804)} not from them by day{H3119}, to lead{H5148}{(H8687)} them in the way{H1870}; neither the pillar{H5982} of fire{H784} by night{H3915}, to shew them light{H215}{(H8687)}, and the way{H1870} wherein they should go{H3212}{(H8799)}.
yet forsokest thou them not in the wyldernes, acordinge to thy greate mercy. And ye cloudy piler departed not from them on ye dayetyme to lede them the waye, nether the piler of fyre in the night season, to shewe them lighte in the waye that they wente.
Yet thou for thy great mercies forsookest them not in the wildernesse: the pillar of the cloude departed not from them by day to leade them the way, neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way whereby they should goe.
Yet forsookest thou them not in the wildernesse, according to thy great mercies: And the cloudy piller departed not from them on the day time to leade the the way, neither the piller of fire in the night season, to shewe them light in the way by which they should go.
Yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of the cloud departed not from them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to shew them light, and the way wherein they should go.
yet you in your manifold mercies didn't forsake them in the wilderness: the pillar of cloud didn't depart from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way in which they should go.
yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of cloud departed not from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way wherein they should go.
yet thou in thy manifold mercies forsookest them not in the wilderness: the pillar of cloud departed not from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way wherein they should go.
Even then, in your great mercy, you did not give them up in the waste land: the pillar of cloud still went before them by day, guiding them on their way, and the pillar of fire by night, to give them light, and make clear the way they were to go.
yet you in your manifold mercies didn't forsake them in the wilderness: the pillar of cloud didn't depart from over them by day, to lead them in the way; neither the pillar of fire by night, to show them light, and the way in which they should go.
“Due to your great compassion you did not abandon them in the wilderness. The pillar of cloud did not stop guiding them in the path by day, nor did the pillar of fire stop illuminating for them by night the path on which they should travel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Du kløvde havet foran dem så de gikk gjennom midt i havet på tørr grunn, men Du kastet dem som forfulgte dem i dypet som en stein i kraftige vann.
12 Du ledet dem ved en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
21 I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt.
22 Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra folket.
15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,
31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet.
32 I denne saken stolte dere likevel ikke på Herren deres Gud.
33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
14 Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys.
30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
31 Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud.
15 Og på dagen for reisingen av tabernaklet dekket skyen tabernaklet, selve vitneteltet; og om kvelden var det som et ildutseende over tabernaklet til morgenen;
16 slik var det kontinuerlig; skyen dekket det, også utseendet som ild om natten.
17 Og etter at skyen løftet seg fra teltet dro Israels barn videre; og på det stedet hvor skyen stanset, der slo Israels barn leir;
18 etter Herrens befaling dro Israels barn, og etter Herrens befaling slo de leir; alle de dagene skyen hvilte over tabernaklet, slo de leir.
19 Og når skyen lå over tabernaklet i mange dager, holdt Israels barn Herrens bud, og de dro ikke videre,
20 og slik når skyen lå over tabernaklet i et antall dager; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling dro de videre.
21 Og slik når skyen var fra kveld til morgen, når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre; enten om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, da dro de videre.
22 Enten i to dager, en måned eller flere dager, når skyen ble liggende over tabernaklet og hvilte over det, slo Israels barn leir, og dro ikke videre; og når den ble løftet, dro de videre.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens søyle flyttet seg også fra fronten og stilte seg bak dem,
20 så den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var der som en sky og et mørke, men opplyste natten, så den ene ikke kunne nærme seg den andre hele natten.
36 Og når skyen løftet seg fra helligdommen, brøt israelittene opp for sine reiser;
37 men hvis skyen ikke løftet seg, reiste de ikke før den dagen den løftet seg.
38 For Herrens sky var over helligdommen om dagen, og ild var i den om natten, i alle israelittenes syn på alle deres reiser.
27 Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
28 Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
6 Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
39 Han bredte ut en sky som dekke, Og en ild for å lyse om natten.
13 Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
34 Og Herrens sky var over dem om dagen, mens de reiste fra leiren.
17 Men i barmhjertighet så jeg på dem, slik at jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
7 Husk -- glem ikke -- hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen; fra den dagen du dro ut av Egypts land til dere kom hit, har dere vært opprørske mot Herren.
15 Han som lot deg gå gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, et tørt land uten vann, han som lot vann strømme for deg fra klippen av hard stein,
28 for at ikke landet som du førte oss ut fra skal si: Fordi Herren ikke kunne føre dem inntil landet som Han talte til dem om, og fordi Han hatet dem, førte Han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
15 Når dere vender dere bort fra ham, vil han la dem bli igjen i ørkenen, og dere vil ha gjort skade på hele dette folket.’
19 I havet var Din vei, og Dine stier var i de mange farvannene, men Dine spor ble ikke kjent.
17 Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'
31 Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
5 Jeg har ført dere førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt utslitt, og skoene dine har ikke blitt slitt på foten.
2 Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
22 Og ved Taberah, og ved Massah, og ved Kibroth-Hattaavah gjorde dere også Herren sint.
7 I en skystøtte talte Han til dem, de holdt Hans vitnesbyrd, og de budene Han ga dem.
8 Å, Herre, vår Gud, Du tilgav dem, Du var en Gud som tilga dem, men tok hevn over deres gjerninger.
38 Men han, den Barmhjertige, tilgir skyld og ødelegger ikke, og har ofte holdt tilbake sin vrede, og vekket ikke opp hele sin harme.