Nehemja 9:27
Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd.
Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
Da gav du dem i hendene på deres fiender, som trengte dem. I sin trengsel ropte de til deg, og fra himmelen hørte du. Etter din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som berget dem fra fiendenes hånd.
Derfor ga du dem i fiendenes hånd, og de undertrykte dem. Men når de i sin nød ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som berget dem ut av fiendenes hånd.
Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
Derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, som plaget dem. Og i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i tråd med dine store barmhjertigheter gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendens hender.
Derfor ga du dem i fiendens hånd, og de plaget dem. Men når de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra fiendens hånd.
Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Derfor overga du dem til deres fienders makt, som påførte dem stor lidelse; i deres nød, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din mange barmhjertighet gav du dem frelsere som reddet dem ut av fiendenes hender.
Derfor overga du dem i hendene til deres fiender, som plaget dem; og i deres nød, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som reddet dem fra fiendenes hånd.
Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
So You handed them over to their enemies, who oppressed them. But in their time of distress, they cried out to You, and You heard from heaven. In Your great mercy, You gave them deliverers, who rescued them from the hand of their enemies.
Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor gav du dem i deres Fjenders Haand, og de trengte dem; men der de raabte til dig i deres Trængsels Tid, da hørte du af Himmelen, og efter dine mange Barmhjertigheder gav du dem Frelsere, og de frelste dem af deres Fjenders Haand.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their emies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their emies.
Derfor overgav du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store miskunn ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Therefore You delivered them into the hand of their enemies, who oppressed them. And in the time of their trouble, when they cried to You, You heard from heaven; and according to Your manifold mercies, You gave them deliverers who saved them from the hand of their enemies.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest them from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Derfor overlot du dem i hendene til deres fiender, som undertrykte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
Derfor overga du dem i hendene på fiendene deres, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og ifølge din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.
Therefore thou deliveredst{H5414} them into the hand{H3027} of their adversaries,{H6862} who distressed{H6887} them: and in the time{H6256} of their trouble,{H6869} when they cried{H6817} unto thee, thou heardest{H8085} from heaven;{H8064} and according to thy manifold{H7227} mercies{H7356} thou gavest{H5414} them saviours{H3467} who saved{H3467} them out of the hand{H3027} of their adversaries.{H6862}
Therefore thou deliveredst{H5414}{(H8799)} them into the hand{H3027} of their enemies{H6862}, who vexed{H6887}{(H8686)} them: and in the time{H6256} of their trouble{H6869}, when they cried{H6817}{(H8799)} unto thee, thou heardest{H8085}{(H8799)} them from heaven{H8064}; and according to thy manifold{H7227} mercies{H7356} thou gavest{H5414}{(H8799)} them saviours{H3467}{(H8688)}, who saved{H3467}{(H8686)} them out of the hand{H3027} of their enemies{H6862}.
Therfore gauest thou them ouer in to the hade of their enemies that vexed them. And in ye tyme of their trouble they cried vnto the, and thou hardest them from heauen: and thorow thy greate mercy thou gauest them sauiours, which helped the out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliueredst them into the hande of their enemies that vexed them: yet in the time of their affliction, when they cryed vnto thee, thou heardest them from the heauen, & through thy great mercies thou gauest them sauiours, who saued them out of the hande of their aduersaries.
Therefore thou gauest them ouer into the hand of their enemies that vexed them: And in the time of their trouble whe they cryed vnto thee thou heardest them from heauen, and through thy great mercie thou gauest them sauiours which helped them out of the hande of their enemies.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their enemies, who vexed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours, who saved them out of the hand of their enemies.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore thou deliveredst them into the hand of their adversaries, who distressed them: and in the time of their trouble, when they cried unto thee, thou heardest from heaven; and according to thy manifold mercies thou gavest them saviours who saved them out of the hand of their adversaries.
And so you gave them up into the hands of their haters who were cruel to them: and in the time of their trouble, when they made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; and in your great mercy gave them saviours, who made them free from the hands of their haters.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who distressed them. In the time of their trouble, when they cried to you, you heard from heaven; and according to your manifold mercies you gave them saviors who saved them out of the hand of their adversaries.
Therefore you delivered them into the hand of their adversaries, who oppressed them. But in the time of their distress they called to you, and you heard from heaven. In your abundant compassion you provided them with deliverers to rescue them from their adversaries.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
29 Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.
30 Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
31 Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
13 Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem.
6 Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
19 Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler,
17 De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
41 Han overga dem til folkeslagene, og de som hatet dem, hersket over dem.
42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
43 Mange ganger frelste Han dem, men de gjorde opprør mot Hans råd og sank ned i deres synd.
44 Men Han så deres nød og hørte deres rop.
45 Han husket sin pakt med dem og viste barmhjertighet etter sin store nåde.
46 Han lot dem få barmhjertighet fra alle som holdt dem fanget.
13 Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
10 Han frelste dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstandernes hånd.
26 Men de var ulydige, gjorde opprør mot Deg, kastet Din lov bak seg, og drepte Dine profeter som hadde vitnet mot dem, for å føre dem tilbake til Deg. De gjorde store fornærmelser.
12 Da sidonierne, Amalek og Maon plaget dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
13 Men dere har forlatt meg og tjener andre guder, derfor vil jeg ikke redde dere lenger.
14 Gå og rop til de gudene dere har valgt. La dem redde dere i deres nød.'
9 Og de glemte Herren sin Gud, og Han solgte dem til hånd av Sisera, kommandanten for hæren til Hasor, og til hånd av filisterne, og til hånd av Moabs konge, og de kjempet mot dem.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.
11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og Han frelste dere fra deres fienders hånd på alle sider, og dere bodde trygt.
35 De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger.
7 Vis din kjærlighet på underfullt vis, Frelsens Gud for de som stoler på deg, fra motstandere med din høyre hånd.
37 Rikdommen det gir, er det til kongene Du har satt over oss for vår synds skyld; og de hersker over våre legemer og våre dyr etter deres vilje, og vi er i stor nød.
19 forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
20 Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
16 Da reiste Herren opp dommere, som reddet dem fra røvernes hand.
9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
4 Til deg satte våre fedre sin lit – de stolte på deg, og du reddet dem.
16 Herre, i nød søkte de deg, de har øst ut en hvisken, din tukt er over dem.
4 men i sin nød vendte de tilbake til Herren, Israels Gud, søkte Ham, og Han lot seg finne av dem.
41 De roper, men det er ingen frelse, til Herren, men Han svarer dem ikke.
23 Du multipliserte deres etterkommere som stjernene på himmelen og førte dem inn i landet som Du hadde lovt deres fedre å komme inn i for å eie.
5 Herren ga Israel en frelser, og de kom ut fra Arams hånd, og Israels barn bodde i sine telt som før.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og Du hørte deres rop ved Sivsjøen.
28 Og de ropte til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
3 For de fikk ikke landet ved sitt sverd, og deres arm ga dem ikke frelse, men din høyre hånd, din arm og lyset av ditt ansikt, fordi du hadde behag i dem.
50 og tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg, alle deres overtredelser de har gjort mot Deg, og gi dem barmhjertighet for sine fanger, så de får medynk med dem,
39 da hør fra himmelen, din bolig, deres bønn og anmodning og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
13 Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som røvet dem, og han solgte dem i hendene på fiendene omkring dem, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine budbringere til dem, tidlig og ofte, fordi Han hadde medfølelse med sitt folk og sitt bosted.
15 Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
39 Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal levere dere ut av alle deres fienders hånd.'