Nehemja 9:20
Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem Din gode Ånd for å lære dem, og Du nektet dem ikke manna til munnene deres, og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
Du gav dem din gode Ånd for å gjøre dem kloke. Manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og du gav dem vann for deres tørste.
Du ga dem din gode Ånd til å gi dem innsikt. Manna nektet du dem ikke til føde, og vann ga du dem til deres tørst.
Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
Du gav også din gode Ånd for å instruere dem, og holdt ikke manna tilbake fra deres munn, og gav dem vann for deres tørst.
Du ga din gode Ånd for å lære dem. Du nektet ikke deres munn manna og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.
Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din godhet gjennom din Ånd for å lære dem, du holdt ikke tilbake mannaen fra deres lepper og ga dem vann til deres tørst.
Du gav dem også din gode ånd for å undervise dem, og du holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn og gav dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.
You gave Your good Spirit to instruct them. You did not withhold manna from their mouths, and You provided water for their thirst.
Du ga dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Du nektet dem ikke ditt manna og ga dem vann når de var tørste.
Og du gav din den gode Aand til at undervise dem, og negtede ikke dit Man for deres Munde, og gav dem Vand til deres Tørst.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Du ga også din gode ånd for å undervise dem, og holdt ikke ditt manna tilbake fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst.
You also gave Your good Spirit to instruct them, and did not withhold Your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, og du holdt ikke din manna tilbake fra deres munn og ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.
Du ga dem din gode Ånd til å undervise dem og holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, du ga dem vann når de trengte det.
And thou gauest them thy good sprete to enfourme them, and withheldest not thy Manna from their mouth, and gauest the water wha they were thirstie.
Thou gauest also thy good Spirite to instruct them, & withheldest not thy MAN from their mouth, & gauest them water for their thirst.
And thou gauest them thy good spirite to enfourme them, and withheldest not thy Manna from their mouth, and gauest them water when they were thirstie.
Thou gavest also thy good spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
You gave also your good Spirit to instruct them, and didn't withhold your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
Thou gavest also thy good Spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
Thou gavest also thy good Spirit to instruct them, and withheldest not thy manna from their mouth, and gavest them water for their thirst.
And you gave your good spirit to be their teacher, and did not keep back your manna from their mouths, and gave them water when they had need of it.
You gave also your good Spirit to instruct them, and didn't withhold your manna from their mouth, and gave them water for their thirst.
You imparted your good Spirit to instruct them. You did not withhold your manna from their mouths; you provided water for their thirst.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Du kløvde havet foran dem så de gikk gjennom midt i havet på tørr grunn, men Du kastet dem som forfulgte dem i dypet som en stein i kraftige vann.
12Du ledet dem ved en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
13På Sinai-fjellet steg Du ned for å tale til dem fra himmelen, og Du ga dem rette dommer og sanne lover, gode forordninger og bud.
14Din hellige sabbat gjorde Du kjent for dem, og bud og lover og lov ga Du dem ved Din tjener Moses.
15Du ga dem brød fra himmelen for å stille deres sult, og vann fra klippen for å slukke deres tørst, og Du befalte dem å gå inn og ta landet som Du med løftet hånd hadde gitt dem.
16Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og adlød ikke Dine bud.
17De nektet å høre, og de glemte de under Du hadde gjort for dem i deres opprør, og de gjorde seg et hode for å vende tilbake til trelldommen. Men Du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på troskap, og Du forlot dem ikke.
19forlot Du dem ikke i ørkenen i Din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.
21I førti år forsørget Du dem i ørkenen; de manglet ingen ting. Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp.
22Du ga dem riker og folk og delte dem ut til et hjørne, og de tok landet til Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan.
15Han som lot deg gå gjennom den store og fryktelige ørkenen, med brennende slanger og skorpioner, et tørt land uten vann, han som lot vann strømme for deg fra klippen av hard stein,
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente til, for å ydmyke deg og prøve deg, for til slutt å gjøre deg godt.
30Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
31Men i Din store barmhjertighet gjorde Du ikke ende på dem, og forlot dem ikke; for Du er en nådig og barmhjertig Gud.
2Og husk hele veien som Herren din Gud førte deg i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, for å vite hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
3Han ydmyket deg og lot deg sulte, og ga deg manna å spise (som du ikke visste om, og heller ikke dine fedre kjente til), for å få deg til å forstå at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
21De tørstet ikke i ødemarkene; han førte dem, vann strømmet fra klippen for dem; ja, han kløvet klippen, og vannene fløt.
29De spiste, og var godt tilfreds, og deres lyst oppfylte han for dem.
30De hadde ikke vendt seg bort fra sin lyst, maten var ennå i munnen deres,
24Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem.
11Han husket de gamle dager, tiden med Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin flokkens gjeter? Hvor er han som la sin Hellige Ånd blant dem?
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
13Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
5Du har gitt dem tårebrød å spise, og du lar dem drikke tårer tre ganger.
27Så ga Du dem i hendene på deres fiender, som plaget dem. I deres nød ropte de til Deg, og Du hørte fra himmelen; i Din store barmhjertighet ga Du dem frelsere som frelste dem fra fiendenes hånd.
28Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
20Se, han slo i klippen, så vannet strømte ut og bekker rant over. Kan han også gi brød? Kan han sørge for kjøtt til sitt folk?
40De ba, og han sendte vaktler, Og mettet dem med himmelbrød.
5Jeg har ført dere førti år i ørkenen; klærne deres har ikke blitt utslitt, og skoene dine har ikke blitt slitt på foten.
14Og han ledet dem med en sky om dagen og hele natten med ildens lys.
15Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem å drikke i overflod, som fra dypet.
6Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land av ørkener og groper, i et tørt land og skyggedødens land, i et land hvor ingen gikk og hvor ingen bodde?
7For Herren deres Gud har velsignet deg i alt arbeidet av dine hender; han har kjent din vandring i denne store ørkenen disse førti årene; Herren din Gud er med deg; du har ikke manglet noe.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
3Og folket tørstet der etter vann, og folket murret mot Moses og sa: 'Hvorfor er dette? Du har ført oss opp ut av Egypt for å drepe oss, våre sønner og vårt fe av tørst.'
7Du lar de trette ikke få drikke vann, og holder brød tilbake fra de sultne.
9hvor deres fedre fristet Meg, de satte Meg på prøve, og så Mine gjerninger i førti år;
40Hvor ofte har de ikke utfordret ham i ørkenen, bedrøvet ham i det øde landet?
28Du gir dem, og de samler; du åpner din hånd, og de mettes med det gode.
15Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
18Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen,
9En regnskur av frivillige gaver ristet du ut, Gud. Din arv, når den ble trett, har du støttet opp.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere, da gjorde dere Herrens ord til skamme og lyttet ikke til Hans røst.
20Du førte Ditt folk som en flokk ved Moses' og Arons hånd!
5og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;
32Og Moses sa: 'Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med det, for å holde det i arv for deres etterkommere, så de kan se brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut fra Egyptens land.'
31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele veien dere har vandret, til dere kom til dette stedet.
22Og du ga dem dette landet som du sverget deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning.