2 Mosebok 15:21

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Og Mirjam svarte dem: 'Syng for Jehova, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1 : 1 Da sang Moses og Israels sønner denne sangen til Jehova og sa: 'Jeg synger til Jehova, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
  • Dom 5:3 : 3 Hør, dere konger; lytt, dere fyrster. Jeg vil synge, jeg vil lovprise Herren, Israels Gud.
  • 1 Sam 18:7 : 7 Kvinnene sang vekselvis og sa: ‘Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.’
  • 2 Krøn 5:13 : 13 Og det skjedde at da trompetblåserne og sangerne som én begynte å lovprise og takke Herren, og lyden fra trompetene, cymbalene og de musikalske instrumentene steg opp i lovprisning til Herren, for Hans godhet og Hans miskunn som varer evig, ble huset fylt med en sky – Herrens hus.
  • Sal 24:7-9 : 7 Løft hodene, dere porter, og bli løftet, dere evige dører, for herlighetens konge skal tre inn! 8 Hvem er han, herlighetens konge? Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid. 9 Løft hodene, dere porter, og bli løftet, dere evige dører, for herlighetens konge skal tre inn! 10 Hvem er han, denne herlighetens konge? Herren, Allhærs Gud, han er herlighetens konge! Selah.
  • Sal 134:1-3 : 1 En sang ved oppstigning. Se, velsign Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om natten. 2 Løft opp hendene i helligdommen og velsign Herren. 3 Herren velsigner deg fra Sion, han som skapte himmelen og jorden!
  • Jes 5:1-9 : 1 La meg synge for min elskede, En sang om min elskedes vingård: Min elskede har en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gjorde et gjerde rundt den, fjernet steinene, plantet den med de edleste vinstokker, bygde et tårn i midten og hogg ut en vinpresse. Han ventet på at den skulle bære druer, men den bar ville druer! 3 Og nå, du innbygger av Jerusalem og mann av Juda, døm mellom meg og min vingård! 4 Hva kunne jeg mer gjøre for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg druer, og den bar ville druer? 5 Nå skal jeg fortelle deg hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne hegnet, slik at den kan bli fortært, bryte ned muren, slik at den kan bli trampet ned. 6 Jeg vil gjøre den til en øde plass; den skal ikke beskjæres eller lukes, men tornebusker og tistler skal vokse opp, og jeg skal forby skyene å gi regn på den. 7 For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik. 8 Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet. 9 Ved Herren, hærskarenes Gud, skal mange hjem bli øde, store og vakre, uten innbyggere! 10 For ti mål med vinmark gir bare én bat, og en homer av såkorn gir bare en efa. 11 Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å søke sterk drikke, som blir hele dagen til kveld, mens vinen tenner dem. 12 Harpe, lyre, tamburin, fløyte og vin er ved deres fest, men Herrens verk akter de ikke på, handverket hans ser de ikke. 13 Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste. 14 Derfor har dødsriket utvidet seg og åpnet sin munn uten grenser, og ned går dets herlighet, dets mengde, dens larm og den som jubler. 15 De lave blir bøyd, de høye ydmyket, de stoltes øyne blir kastet ned, 16 Men Herren, hærskarenes Gud, blir opphøyet ved rett, og den hellige Gud helliget ved rettferdighet. 17 Da skal lammene beite som på sin egen mark, og de fete stedene bli oppspist av de fremmede. 18 Ve dem som trekker syndens snorer med bedrag og sleper på misgjerningens vogntau, 19 Som sier: 'La ham skynde seg, gjøre sitt verk, så vi får se det; la Israels Helliges råd komme nær, så vi kan vite det!' 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert. 21 Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i sine egne tanker! 22 Ve dem som er tapre til å drikke vin, og dyktige til å mikse sterke drikker, 23 Som erklærer den onde rettferdig for en bestikkelse, og tar fra den rettferdige hans rettferdighet. 24 Derfor, som ildens flamme fortærer halm og høy faller i en bluss, skal deres rot råtne og deres blomster fly opp som støv. For de har forkastet Herrens, hærskarenes Gud, lov og foraktet Israels Helliges ord. 25 Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut. 26 Han løfter et banner for folkeslag langt borte, han plystrer til dem fra jordens ende, og se, raskt og hastig kommer de. 27 Ingen blant dem er trett eller snubler, ingen slumrer eller sovner, ingen av dem løser beltet av sine hofter, ingen slipper sandalremmen. 28 Deres piler er skarpe, alle deres buer er strukket, hestebynene er som flint, og deres hjul som en storm! 29 Deres brøl er som en løvinnes, de brøler som unge løver, de brøler og griper bytte, bærer det bort sammen, uten noen å befri. 30 Den dagen skal de brøle over dem som havets brøl, og ser de ut over landet, se, mørke og trengsel, og lyset formørkes av skyene.
  • Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang: 'Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene, for du ble slaktet og med ditt blod har du kjøpt oss til Gud fra alle stammer, tungemål, folk og nasjoner.
  • Åp 7:10-12 : 10 Og de ropte med høy røst og sa: 'Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og til Lammet!' 11 Og alle englene sto omkring tronen og de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned på ansiktet foran Gud og tilba, 12 og sa: 'Amen! Velsignelsen og herligheten, visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen!'
  • Åp 15:3 : 3 De sang Guds tjeners Moses' sang og Lammets sang, og sa: 'Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige; rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge.
  • Åp 19:1-6 : 1 Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: 'Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud; 2 for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store skjøgen som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet av sine tjenere på henne.' 3 Og enda en gang sa de: 'Halleluja!' Og røyken fra henne stiger opp i all evighet. 4 De 24 eldste og de fire levende skapninger falt ned og tilba Gud som sitter på tronen, og sa: 'Amen, Halleluja.' 5 Og en stemme fra tronen sa: 'Prise vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store.' 6 Og jeg hørte som en stemme av en stor skare, og som lyden av mange vanner, og som lyden av mektig torden, som sa: 'Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, har regjerte!
  • Åp 14:3 : 3 Og de sang en ny sang foran tronen, og foran de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, som var kjøpt fra jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    1 Da sang Moses og Israels sønner denne sangen til Jehova og sa: 'Jeg synger til Jehova, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.

    2 JAH er min styrke og sang, han er blitt min frelse. Dette er min Gud, jeg priser ham; min fars Gud, jeg opphøyer ham.

  • 84%

    19 For Faraos hest og hans vogner og ryttere gikk ned i havet, og Jehova lot havets vann strømme tilbake over dem, mens Israels sønner gikk på tørre land midt i havet.

    20 Og Mirjam, profetinnen, Arons søster, tok håndtrommelen i hånden, og alle kvinner fulgte etter henne med trommer og dans.

  • 77%

    4 Faraos vogner og hær har han kastet i havet, de beste av hans offiserer har sunket i Rødehavet.

    5 Dypet skjuler dem, de sank som stein i dypet.

  • 15 Du gikk gjennom havet med dine hester – leiren av mange vann.

  • 76%

    21 Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg,

    22 og Israels barn gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, med vannet som en mur på høyre og venstre side.

    23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem inn i midten av havet med alle faraos hester, vognene og rytterne.

  • 75%

    25 Han fjernet vognhjulene deres, så de slet med å kjøre, og egypterne sa: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

    26 Da sa Herren til Moses: 'Strekk ut hånden mot havet, så vannet vender tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'

    27 Og Moses strakte ut hånden over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin vanlige tilstand, mens egypterne flyktet mot det. Herren kastet egypterne ut i sjøen.

    28 Vannet vendte tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt etter dem ut i havet. Ikke en av dem overlevde.

    29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side.

    30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.

  • 4 og hva han gjorde med Egypts hær, deres hester og vogner, da han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og Herren utslettet dem til denne dag;

  • 16 Løft staven din, strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.

  • 11 Du kløvde havet foran dem så de gikk gjennom midt i havet på tørr grunn, men Du kastet dem som forfulgte dem i dypet som en stein i kraftige vann.

  • 10 Du blåste med vinden, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.

  • 72%

    12 Du strakk ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

    13 Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 72%

    9 Egypterne forfulgte dem med alle faraos vogner, hestene, rytterne og hele hæren hans, og overtok dem der de hadde slått leir ved havet, ved Pi-Hakirot, rett overfor Ba'al-Sefon.

    10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

  • 15 Og kastet farao og hans hær i Sivsjøen, evig er hans miskunn.

  • 9 og han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.

  • 53 Og han ledet dem sikkert, så de ikke var redde, og sjøen dekket over deres fiender.

  • 6 Han forvandlet havet til tørt land, gjennom elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i Ham.

  • 8 Ved din vredes pust samlet vannet seg, vannstrømmene sto som en demning; dypet stivnet midt i havet.

  • 4 For jeg førte deg opp fra landet Egypt, og fra trellenes hus har jeg løskjøpt deg. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam foran deg.

  • 3 Havet så det og flyktet, Jordan vendte tilbake.

  • 13 Men Moses sa til folket: 'Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.

  • 9 Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien fra Egypt.

  • 22 Så førte Moses Israels folk fra Rødehavet, og de dro ut i ørkenen Sur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.

  • 14 Derfor blir det sagt i boken 'Herrens kriger': 'Waheb i Supha og bekkene ved Arnon,

  • 6 Og jeg førte deres fedre ut fra Egypt, og dere kom til sjøen, og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og ryttere til Rødehavet.

  • 22 Da ble hestehovene knust, ved hesenes pransende skritt.

  • 15 Så ble Mirjam stengt ute fra leiren i syv dager, og folket brøt ikke opp før Mirjam kom inn igjen.

  • 11 Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble igjen.

  • 29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land, mens egypterne forsøkte det og druknet.

  • 69%

    12 Han som ledet dem med Moses' høyre hånd, sin herlige arm, som kløvde vannene foran dem for å skape seg et evig navn.

    13 Han som førte dem gjennom dypene, som en hest i pålitelig terreng snublet de ikke.

  • 15 Herren skal ødelegge Egypts havs tunge og svinge sin hånd mot elven med sin mektige vind, og dele den i sju strømmer slik at folk kan gå over i sandaler.

  • 13 Han delte havet og lot dem gå over, ja, han fikk vannene til å stå som en haug.

  • 10 Er det ikke du som tørker opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?