Jesaia 51:10
Er det ikke du som tørker opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørker opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Var det ikke du som tørket ut havet, de store dypvannene, som gjorde havets dyp til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som har tørket opp havet, den store dybdes vann, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å gå over?
Er det ikke du som har tørket havet, vannene i det store dyp; som har gjort dybdene til en vei for de frigjorte å gå over?
Er du ikke den som tørket ut havet, det store dypets vann? Den som gjorde havets dyp til en vei, så de gjenløste kunne gå gjennom?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å passere?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Er det ikke du som har tørket havet, de dype vann, og gjort dypet til en vei for de forløsede å passere?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
Var det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å gå over?
Was it not You who dried up the sea, the waters of the great deep, who made the depths of the sea a road for the redeemed to cross over?
Er det ikke du som tørket ut havet, det store dypets vann, som gjorde havets dyp om til en vei for de gjenløste å gå over?
Er du ikke den, som udtørrede Havet, den store Afgrunds Vande? den, som gjorde Havets Dybheder til en Vei, at de Igjenløste gik igjennem?
Art thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Er det ikke du som har tørket ut havet, vannet i dypet, som har gjort havets dybder til en vei for dem som er frikjøpt å gå over?
Are you not the one who dried the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Art thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Er det ikke du som tørket havet, det store dypets vann, som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å gå over?
Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de gjenløste å krysse over?
Var det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann? Laget dypt vann til vei for Herrens folk å gå gjennom?
Is it not thou that driedst{H2717} up the sea,{H3220} the waters{H4325} of the great{H7227} deep;{H8415} that madest{H7760} the depths{H4615} of the sea{H3220} a way{H1870} for the redeemed{H1350} to pass over?{H5674}
Art thou not it which hath dried{H2717}{(H8688)} the sea{H3220}, the waters{H4325} of the great{H7227} deep{H8415}; that hath made{H7760}{(H8804)} the depths{H4615} of the sea{H3220} a way{H1870} for the ransomed{H1350}{(H8803)} to pass over{H5674}{(H8800)}?
Art not thou he, that hast wounded that proude lucifer, and hewen the dragon in peces? Art not thou euen he, which hast dried vp the depe of the see, which hast made playne the see grounde, that the delyuered might go thorow?
Art not thou the same, which hath dried the Sea, euen the waters of the great deepe, making the depth of the Sea a way for the redeemed to passe ouer?
Art not thou the same arme that hast wounded the proude, and hewen the dragon in peeces? Art not thou euen the same which hast dryed vp the deepe of the sea, which hast made playne the sea grounde, that the deliuered myght go through?
[Art] thou not it which hath dried the sea, the waters of the great deep; that hath made the depths of the sea a way for the ransomed to pass over?
Isn't it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Is it not thou that driedst up the sea, the waters of the great deep; that madest the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Is it not thou that driedst up the sea, the waters of the great deep; that madest the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Did you not make the sea dry, the waters of the great deep? did you not make the deep waters of the sea a way for the Lord's people to go through?
Isn't it you who dried up the sea, the waters of the great deep; who made the depths of the sea a way for the redeemed to pass over?
Did you not dry up the sea, the waters of the great deep? Did you not make a path through the depths of the sea, so those delivered from bondage could cross over?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Våkn opp, våkn opp, ikle deg styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, i svunne slekter. Er det ikke du som hugger Rahab i stykker, perforerer dragen?
11 Du kløvde havet foran dem så de gikk gjennom midt i havet på tørr grunn, men Du kastet dem som forfulgte dem i dypet som en stein i kraftige vann.
15 Du åpnet en kilde og en elv, du tørket opp stadige strømmer.
10 Du blåste med vinden, og havet dekket dem; de sank som bly i de mektige vann.
11 Hvem er som du blant gudene, Jehova? Hvem er som du – herlig i hellighet, fryktet i lovsanger, gjør underverker?
12 Du strakk ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.
13 Du ledet folket du har gjenløst med din miskunnhet. Du ledet dem med din styrke til din hellige bolig.
15 Du gikk gjennom havet med dine hester – leiren av mange vann.
15 Jeg er Herren din Gud, som stilner havet når bølgene bruser, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
5 Hva er det med deg, hav, at du flykter? Jordan, at du snur tilbake?
13 Du har knust havets monster med din styrke, knust dragernes hoder ved vannene.
9 og han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypene som gjennom en ørken.
7 I din storhet slår du ned dem som reiser seg mot deg, du sender ut din vrede som fortærer dem som strå.
8 Ved din vredes pust samlet vannet seg, vannstrømmene sto som en demning; dypet stivnet midt i havet.
19 I havet var Din vei, og Dine stier var i de mange farvannene, men Dine spor ble ikke kjent.
9 Du hersker over havets stolthet, du demper bølgene når de stiger.
10 Du har knust Rahab som en såret, med din sterke arm har du spredt dine fiender.
15 Du har frigjort Ditt folk med styrke, Jakobs og Josefs sønner. Selah.
16 Vannet så Deg, Gud, vannet så Deg og ble redde, også dypene skaket.
6 Han forvandlet havet til tørt land, gjennom elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i Ham.
23 For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere inntil dere hadde krysset over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet som han tørket opp foran oss til vi hadde krysset over.
11 Og han har gått over gjennom havet, og har presset og slått bølgene i havet, og tørket opp er alle dypene av flommen, og Assurs overlegenhet har blitt brakt ned, og Egyptens stav vendes bort.
2 Hvorfor er det at jeg har kommet og ingen er der? Jeg ropte, men det var ingen som svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, ved min irettesettelse tørker jeg ut havet, jeg gjør elver til en ørken. Deres fisk stinker, for det er ikke vann, og de dør av tørst.
27 Som sier til dypet: Bli tørr, og jeg vil tørke opp dine elver.
16 Har du besøkt havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
4 Faraos vogner og hær har han kastet i havet, de beste av hans offiserer har sunket i Rødehavet.
5 Dypet skjuler dem, de sank som stein i dypet.
3 Havet så det og flyktet, Jordan vendte tilbake.
16 Løft staven din, strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå tørrskodd gjennom havet.
29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet, mens vannet stod som en mur på høyre og venstre side.
30 Således frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne døde på stranden.
4 Han truer havet og tørker det ut, alle elvene gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner.
36 Derfor sier Herren: Se, jeg skal ta din sak, og gjengjelde din hevn, jeg har tørket ut hennes sjø og gjort hennes brønner tørre.
10 Du ble sett – fjellene skjelver, En oversvømmelse av vann har passert, Dypet ga høylytt sin stemme, Det løftet sine hender opp.
21 Moses strakte da ut hånden over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved hjelp av en sterk østenvind hele natten, slik at havet ble tørt land. Vannet delte seg,
15 Herren skal ødelegge Egypts havs tunge og svinge sin hånd mot elven med sin mektige vind, og dele den i sju strømmer slik at folk kan gå over i sandaler.
22 Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for mitt ansikt? Jeg som har satt sand som grense for havet, en evig grense som det ikke kan krysse. Bølgene bruser, men de kan ikke overvinne det, de bruser, men de kan ikke gå over det.
31 Han får dypet til å koke som en gryte, havet gjør han som en salvegryte.
25 Jeg har gravd brønner og drukket vann; jeg tørket ut alle Egypts elver med mine fotsåler.
2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, blir du ikke brent, og flammen skal ikke ramme deg.
12 Med sin makt har han roet havet, og med sin innsikt slått de stolte.
8 Var det mot elvene, Herre, du var vred? Var din vrede mot elvene? Var din harme mot havet? For du rir på dine hester – dine frelsens vogner.
10 Gå gjennom ditt land som en bekk, datter av Tarsis, det er ikke lenger noe belte.
16 Vannstrømmene i havet ble synlige, grunnvollene i verden ble avdekket, ved Jehovas skjenneord, fra åndedraget til hans vrede.
12 Han som ledet dem med Moses' høyre hånd, sin herlige arm, som kløvde vannene foran dem for å skape seg et evig navn.
5 Havet tilhører Ham, og Han skapte det, Og Hans hender formet det tørre land.
19 For Faraos hest og hans vogner og ryttere gikk ned i havet, og Jehova lot havets vann strømme tilbake over dem, mens Israels sønner gikk på tørre land midt i havet.
11 De som Herren har gjenløst, skal komme tilbake og komme til Sion med sang. Evig glede skal være over deres hoder, de skal få glede og fryd, og sorg og sukk vil flykte.
15 Strømmene i vannene ble synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved Din trussel, Herre, ved pusten fra Din vredes ånd.