2 Mosebok 33:16
'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
For how will anyone know that You are pleased with me and with Your people unless You go with us? What else will distinguish me and Your people from all the other peoples on the face of the earth?
For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
Og hvorpaa skulde det kjendes her, at jeg haver fundet Naade for dine Øine, jeg og dit Folk? mon ikke, naar du gaaer med os? og saaledes skulle vi, jeg og dit Folk, adskilles fra hvert Folk, som er paa Jorderiges Kreds.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
For wherein shall it be known here that I and your people have found grace in your sight? is it not in that you go with us? so shall we be separate, I and your people, from all the people that are upon the face of the earth.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
For er ikke det at du går med oss tegnet på at jeg og dette folket har funnet nåde i dine øyne, så vi, det vil si jeg og ditt folk, er forskjellige fra alle andre folk på jordens overflate?
For wherein now shall it be known{H3045} that{H645} I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} I and thy people?{H5971} is it not in that thou goest{H3212} with us, so that we are separated,{H6395} I and thy people,{H5971} from all the people{H5971} that are upon the face{H6440} of the earth?{H127}
For wherein shall it be known{H3045}{(H8735)} here{H645} that I and thy people{H5971} have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}? is it not in that thou goest{H3212}{(H8800)} with us? so shall we be separated{H6395}{(H8738)}, I and thy people{H5971}, from all the people{H5971} that are upon the face{H6440} of the earth{H127}.
for how shall it be knowne now that both I and thi people haue founde fauoure in thi sighte, but in that thou goest with us: that both I and thi people haue a preemynence before all the people that are vpon the face of the erth.
for wherby shal it be knowne, yt I and thy people haue founde fauoure in thy sight, but in yt thou goest with vs? that I & thy people maye haue some preemynence before all people that are vpon the face of the earth.
And wherein nowe shal it be knowen, that I and thy people haue found fauour in thy sight? Shall it not be when thou goest with vs? so I, and thy people shall haue preeminence before all the people that are vpon the earth.
For howe shall it be knowen here, that I and thy people haue founde fauour in thy sight, but in that thou goest with vs? If thou goest with vs, shall not I and thy people haue preeminence before all the people that are vpon the face of the earth?
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? [is it] not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that [are] upon the face of the earth.
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For is not the fact of your going with us the sign that I and this people have grace in your eyes, so that we, that is, I and your people, are separate from all other people on the face of the earth?
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
For how will it be known then that I have found favor in your sight, I and your people? Is it not by your going with us, so that we will be distinguished, I and your people, from all the people who are on the face of the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
14 Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
15 Han sa til Ham: 'Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.'
9 Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
10 Og Herren sa: 'Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre under, som ikke har vært gjort over hele jorden eller blant noen nasjon, og hele folket som du er blant, skal se Herrens gjerning, for det er fryktinngytende hva jeg gjør med deg.
17 Herren sa til Moses: 'Jeg vil også gjøre dette som du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
18 Og han sa: 'Vis meg din herlighet.'
19 Han sa: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og utrope Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot.'
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: 'Vi drar til det stedet Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Kom med oss, så vil vi gjøre godt mot deg; for Herren har talt godt om Israel.'
30 Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
31 Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
32 Og det skal skje, når du drar med oss, at det gode Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.'
17 Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
15 Hvis du dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt rykte, si:
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?»
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
15 men også med den som står her med oss i dag foran Herren vår Gud og med den som ikke er her med oss i dag,
16 for dere vet hvordan dere bodde i landet Egypt og hvordan vi dro gjennom midt blant de folkene som dere har passert,
3 'Til et land som flyter med melk og honning, for jeg vil ikke følge med deg, for folket er stivnakket, ellers kunne jeg utrydde deg på veien.'
21 Jeg vil la dette folket finne nåde for egypternes øyne, slik at når dere drar, vil dere ikke gå tomhendte.
5 Og de sa: ‘Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; før oss ikke over Jordan.’
3 Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
15 og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.'
14 La herren min gå foran sin tjener, så vil jeg følge langsomt etter, i et tempo som passer barna og dyrene, til jeg når min herre i Seir.'
15 Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
12 Esau sa: 'La oss reise videre, så går jeg foran deg.'
33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
9 Moses sa: «Vi skal dra med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre, med småfeet og storfeet vårt, for vi skal holde en fest for Herren.»
3 Og Herren gav folket nåde i egypternes øyne; også Moses var meget høyt ansett i Egypt, i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
1 Og Herren talte til Moses: 'Gå opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har lovet Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til din ætt vil jeg gi det.'
27 Vi må dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har sagt til oss.»
26 Også buskapen vår må gå med oss. Ikke en klov må bli igjen, for det vi skal bruke til å tjene Herren vår Gud er der. Vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
17 For Herren, vår Gud, er den som førte oss og våre fedre opp fra Egyptens land, fra slavehuset, og som gjorde store tegn foran våre øyne og bevoktet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene som vi gikk igjennom.
18 De vil høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor få gå en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
17 Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt:
32 Ta med dere deres småfe og storfe, som dere har sagt, og gå! Må dere velsigne meg også."
23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
28 Moses sa: 'Ved dette skal dere kjenne at Herren har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, for de er ikke fra mitt eget hjerte.
9 Herren sa videre til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
11 Og de sa til Moses: 'Var det ikke graver i Egypten, siden du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra en brønn. Vi går kongens vei, svinger ikke av til høyre eller venstre før vi har passert grensen din.»
16 Men hvis han sier til deg: Jeg vil ikke dra fra deg, fordi han elsker deg og din husstand, siden det er godt for ham hos deg,
3 Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
10 Jakob svarte: 'Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde hos deg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du er vennlig mot meg.
5 Og Jehova sa til Moses: 'Gå foran folket, og ta med deg noen av Israels eldste, og staven du slo på elven med, ta i hånden din og gå videre.
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele byrden av dette folket på meg?
16 Og Herren sa til Moses: "Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre, og dette folket vil stå opp og gå etter fremmede guder i landet de er kommet til, og de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har gjort med dem.