Dommernes bok 6:17
Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa Gideon til ham: 'Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, la meg få et tegn på at det er du som taler med meg.'
Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Gideon sa: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
Og han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.
Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
Gideon replied, 'If I have found favor in your sight, give me a sign that it is really you speaking to me.'
Gideon sa: ‘Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så vis meg et tegn på at du taler med meg.’
Han sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg.»
Da sa han til ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
Da sagde han til ham: Kjære, dersom jeg har fundet Naade for dine Øine, da gjør mig et Tegn, at du er den, der taler med mig.
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
And he said unto him, If now I have found grace in your sight, then show me a sign that you talk with me.
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
Han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
Så han sa til ham: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at det er du som taler til meg.
And he said{H559} unto him, If now I have found{H4672} favor{H2580} in thy sight,{H5869} then show{H6213} me a sign{H226} that it is thou that talkest{H1696} with me.
And he said{H559}{(H8799)} unto him, If now I have found{H4672}{(H8804)} grace{H2580} in thy sight{H5869}, then shew{H6213}{(H8804)} me a sign{H226} that thou talkest{H1696}{(H8764)} with me.
He sayde vnto him: Yf I haue foude grace in thy sighte, then make me a token, that it is thou, which speakest with me:
And he answered him, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, then shewe me a signe, that thou talkest with me.
And he aunswered him: Oh, yf I haue founde grace in thy syght, than shew me a a signe, that it is thou that talkest with me:
And he said unto him, If now I have found grace in thy sight, then shew me a sign that thou talkest with me.
He said to him, If now I have found favor in your sight, then show me a sign that it is you who talk with me.
And he said unto him, If now I have found favor in thy sight, then show me a sign that it is thou that talkest with me.
And he said unto him, If now I have found favor in thy sight, then show me a sign that it is thou that talkest with me.
So he said to him, If now I have grace in your eyes, then give me a sign that it is you who are talking to me.
He said to him, "If now I have found favor in your sight, then show me a sign that it is you who talk with me.
Gideon said to him,“If you really are pleased with me, then give me a sign as proof that it is really you speaking with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
14 Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
15 Han sa til Ham: 'Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.'
16 'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
17 Herren sa til Moses: 'Jeg vil også gjøre dette som du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
18 Og han sa: 'Vis meg din herlighet.'
19 Han sa: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og utrope Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot.'
2 Han løftet blikket og så tre menn stå i nærheten av ham. Han så, løp for å møte dem fra teltåpningen, og bøyde seg til jorden.
3 Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
4 La litt vann bli hentet, så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
18 Bli her, jeg ber deg, inntil jeg kommer tilbake til deg og bringer ut en gave til deg.’ Og han sa: ‘Jeg vil vente til du kommer tilbake.’
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: ‘Herren er med deg, du modige kriger!’
13 Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
14 Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
15 Han svarte: ‘Å, min herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.’
16 Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
10 Jakob svarte: 'Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde hos deg, ta imot min gave, for å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du er vennlig mot meg.
11 Vær så snill, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, for Gud har vært god mot meg, og jeg har alt jeg trenger.' Han presset på ham, og Esau tok imot.
9 Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
31 Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
32 Og det skal skje, når du drar med oss, at det gode Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.'
15 og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.'
27 Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Han sa også: «Bestem hva din lønn skal være, så skal jeg gi deg det.»
8 Esau spurte: 'Hva er meningen med alt det følget jeg møtte?' Jakob svarte: 'For å finne nåde i din øyne, herre.'
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
15 Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
36 Gideon sa til Gud: ‘Hvis du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 så legger jeg en tøys av ull på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på buken, men tørt på hele bakken, skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.’
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
12 Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
5 Og de sa: ‘Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom; før oss ikke over Jordan.’
19 Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har gjort din store vennlighet mot meg ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da ville jeg bli tatt av ondskapen og dø.
7 Når disse tegnene skjer for deg, gjør da det du ser mulighet for, for Gud er med deg.
17 Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt:
49 Nå, hvis dere vil vise velvilje og trofasthet mot min herre, fortell meg; og hvis ikke, fortell meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.
12 Han sa: "Herren, min herres Abraham Gud, la det være slik, jeg ber deg, foran meg i dag, og vis velvilje mot min herre Abraham.
28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, så vi sa: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
42 Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herren, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre min ferd vellykket,
31 Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen gjete din buskap.
8 Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
4 Da Herren så at han vendte seg bort for å se, ropte Gud til ham fra midt i busken og sa: «Moses, Moses,» og han svarte: «Her er jeg.»
39 Gideon sa til Gud: ‘La ikke din vrede brenne mot meg, og la meg tale bare en gang til; la meg prøve en gang til med buken: La det være tørt på buken alene, og på hele bakken la det være dugg.’
19 Bli derfor også her i natt, så får jeg vite hva Herren vil si til meg mer.»
25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig;
17 Eli svarte og sa: "Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om."
13 Men han sa: 'Å, Herre, send hvem du vil sende.'