Esekiel 33:22
Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde flyktet kom, og han åpnet min munn til hun kom om morgenen, og da var jeg ikke stum lenger.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD had been upon me the evening before the fugitive came, and He opened my mouth. So, when the fugitive arrived in the morning, my mouth was opened, and I was no longer silent.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
Og Herrens Haand var over mig om Aftenen, førend den kom, (som var) undkommen, og oplod min Mund, indtil han kom til mig om Morgenen, og min Mund oplodes, og jeg var ikke ydermere stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde unnsluppet kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, before the one who had escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no longer mute.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
Now the hand{H3027} of Jehovah{H3068} had been upon me in the evening,{H6153} before{H6440} he that was escaped{H6412} came;{H935} and he had opened{H6605} my mouth,{H6310} until he came{H935} to me in the morning;{H1242} and my mouth{H6310} was opened,{H6605} and I was no more dumb.{H481}
Now the hand{H3027} of the LORD{H3068} was upon me in the evening{H6153}, afore{H6440} he that was escaped{H6412} came{H935}{(H8800)}; and had opened{H6605}{(H8799)} my mouth{H6310}, until he came{H935}{(H8800)} to me in the morning{H1242}; and my mouth{H6310} was opened{H6605}{(H8735)}, and I was no more dumb{H481}{(H8738)}.
Now the honde of the LORDE had bene vpon me the euenynge, afore this man (which was escaped) came vnto me, and had opened my mouth, vntyll the mornynge that he came to me: Yee he opened my mouth, so yt I was nomore domme.
Now the hand of the Lord had bene vpon me in ye euening afore hee that had escaped, came, and had opened my mouth vntill he came to me in the morning: and when hee had opened my mouth, I was no more dumme.
Nowe the hande of the Lorde had ben vpon me the euening afore this man which was escaped came vnto me, and had opened my mouth vntill the morning that he came to me: yea, my mouth was opened, so that I was no more dumbe.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of the Lord had been on me in the evening, before the man who had got away came to me; and he made my mouth open, ready for his coming to me in the morning; and my mouth was open and I was no longer without voice.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
Now the hand of the LORD had been on me the evening before the refugee reached me, but the LORD opened my mouth by the time the refugee arrived in the morning; he opened my mouth and I was no longer unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og Herrens ord kom til meg, og det lyder:
21 Og det kom til å skje i det tolvte året, på den tiende måneden, den femte i måneden, av vår landflyktighet, at en som hadde unnsluppet fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er blitt inntatt.
26 Den dagen skal den som unnslipper komme til deg og la deg høre det.
27 Den dagen skal din munn åpnes overfor den som unnslapp, og du skal tale og ikke lenger være stum. Da skal du være et tegn for dem, og de skal forstå at jeg er Herren.
22 Og Herrens hånd var der over meg, og Han sa til meg: 'Reis deg, gå ut til dalen, der vil Jeg tale til deg.'
23 Og jeg reiste meg og gikk ut til dalen, og se, der sto Herrens ære, slik som æren jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
24 Og en ånd kom inn i meg, og lot meg stå opp på mine føtter, og Han talte til meg og sa: 'Gå inn, lukk deg inne i ditt hus.
1 I det tjuefemte året etter vår bortføring, på begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt slått, på denne samme dag var Herrens hånd over meg, og Han førte meg dit.
15 Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.
16 Og se, en som liknet menneskebarn rørte ved leppene mine, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, ved synet har jeg blitt fylt med smerter, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan en tjener av min herre tale med en som min herre? Jeg har ingen styrke igjen, ja, ånde er ikke blitt i meg.
8 Om morgenen kom Herrens ord til meg:
9 Og Herren rakte ut sin hånd, rørte ved min munn og sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, og den var full av ben.
24 Og en ånd løftet meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea til de bortførte, og synet jeg hadde sett, forsvant fra meg.
25 Og jeg fortalte de bortførte alle Herrens ord som Han hadde vist meg.
13 Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.
14 Og en ånd løftet meg opp og førte meg bort, og jeg gikk i bitterhet, med min ånds rede, og Jehovas hånd var sterk over meg.
15 Og jeg kom inn til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved elven Kebar, og der hvor de bodde, bodde jeg i syv dager, forbløffet midt iblant dem.
16 Og det skjedde etter syv dager,
26 og jeg vil la tungen din klistre seg til ganen din, så du blir stum og ikke kan irettesette dem, for de er et opprørsk hus.
27 Og når Jeg taler med deg, vil Jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Jehova; den som hører, la ham høre, og den som nekter, la ham nekte, for de er et opprørsk hus.'
4 Herrens ord kom til meg, og sa:
4 Herren Gud har gitt meg de lærdes tunge, så jeg vet å styrke den trette med et ord. Hver morgen vekker han meg, han vekker mitt øre til å høre, som de lærde.
5 Herren Gud åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke tilbake.
9 Og det kommer et ord fra Herren til meg som sier:
23 Og Herrens ord kom til meg og sa:
9 Og jeg så en hånd rekke seg ut mot meg, og se, i den var det en bokrull.
1 Og Herrens ord kom til meg, og det lyder:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
9 Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.
1 Herrens ord kom til meg, og sa:
15 Herrens ord kom til meg og sa:
8 Og Herrens ord kom til meg, og sa: 'Dette sier Herren:
14 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
8 Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Og Herrens ord kom til Jeremia for andre gang mens han ennå var i fengselsgården, og sa:
1 Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og sa:
2 Se, jeg ber deg, jeg har åpnet min munn, min tunge har talt i min gane.
20 Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg og sa:
20 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
17 Det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, at et ord fra Herren kom til meg, som sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at et ord fra Herren kom til meg og sa:
19 Og Herrens ord kom til Jeremia, og sa:
1 Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og eldste av Juda satt foran meg, da falt Herrens, Jehovas, hånd på meg der.
1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen av måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, at himmelen ble åpnet, og jeg så Guds syner.
2 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa: