Salmenes bok 39:9

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:10 : 10 Men han svarte henne: 'Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke det vonde?' Job syndet ikke med sine lepper i alt dette.
  • 2 Sam 16:10 : 10 Men kongen sa: 'Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham forbanne; for Herren har sagt til ham at han skal forbanne David; og hvem kan da si: Hvorfor har du gjort det?'
  • Job 1:21 : 21 Han sa: 'Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok. Velsignet være Herrens navn.'
  • 3 Mos 10:3 : 3 Og Moses sa til Aron: "Dette er det som Herren har talt om, da Han sa: Ved de som kommer nær til Meg, skal Jeg helliges, og for folkets øyne skal Jeg æres." Og Aron tiet.
  • 1 Sam 3:18 : 18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: 'Det er Herren. La Ham gjøre hva som er godt i Hans øyne.'
  • Job 40:4-5 : 4 Se, jeg har vært uverdig, hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen. 5 En gang har jeg talt, men jeg svarer ikke; to ganger, men jeg legger ikke til mer.
  • Sal 38:13 : 13 Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.
  • Dan 4:35 : 35 Alle de som bor på jorden regnes som ingenting, og etter sin vilje gjør Han blant himmelens hærskarer og de som bor på jorden, og ingen kan slå sammen hendene og si til Ham: 'Hva har Du gjort?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    1 Til sangmesteren, til Jedutun. En salme av David. Jeg har sagt: Jeg vil passe på mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg setter en snor for min munn, mens den onde er foran meg.

    2 Jeg var stille med taushet, jeg tidde fra det gode, men min smerte ble større.

    3 Mitt hjerte brant innen i meg, mens jeg grundet, flammet ilden opp. Jeg talte med min tunge.

  • 79%

    13 Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.

    14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er det ingen irettesettelser.

    15 For deg, Herre, har jeg ventet, du vil svare, Gud, min Herre.

  • 10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.

  • 8 Frigjør meg fra alle mine overtredelser, la ikke dårens hånd gjøre meg til hån.

  • 8 Åpne din munn for den stumme, for rettighetene til alle de som er i endring.

  • 5 Herren Gud åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg trakk meg ikke tilbake.

  • 22 Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.

  • 21 Dette gjør du, og jeg forblir taus; du tror at jeg er som deg. Jeg irettesetter deg og stiller det frem for dine øyne.

  • 4 Se, jeg har vært uverdig, hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.

  • 15 Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 71%

    19 Hvem kan strides med meg? For hvis jeg var stille, ville jeg bukket under.

    20 Bare to ting, Gud, gjør med meg: Da vil jeg ikke skjule meg for deg.

  • 15 Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.

  • 7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.

  • 22 Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.

  • 22 Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.

  • 2 Se, jeg ber deg, jeg har åpnet min munn, min tunge har talt i min gane.

  • 15 Herre, åpne mine lepper, så min munn kan forkynne din pris.

  • 8 Sannelig, du har sagt i mine ører, jeg har hørt lyden av dine ord:

  • 3 'Hvem er dette som skjuler råd uten kunnskap?' Derfor, jeg talte om det jeg ikke forstod, altfor underfullt for meg, noe jeg ikke kjente.

  • 3 Da jeg tiet, ble mine ben gamle gjennom mitt stønn hele dagen.

  • 32 Hvis du har vært tåpelig ved å heve deg selv, eller om du har tenkt ut ondt -- legg hånden på munnen!

  • 1 Til dirigenten. En salme av David. Gud, min lovsang, vær ikke taus,

  • 14 Men jeg, jeg har satt min lit til deg, Herre. Jeg har sagt: Du er min Gud.

  • 69%

    9 Fyrster holdt ordene tilbake, og la hånden på munnen.

    10 Lederes stemmer var stille, og deres tunge klistret til ganen.

    11 For øret hørte og erklærte meg lykkelig, og øyet så og bar vitnesbyrd om meg.

  • 24 Vis meg, så vil jeg tie, og hva jeg har feilet, la meg forstå.

  • 7 For du vet at jeg ikke er ugudelig, og ingen kan verge meg fra din hånd.

  • 27 Og de skal vite at dette er Din hånd, Du, Herre, har gjort det.

  • 5 Gud, du vet om min omstyrting, og min fornedrelse er ikke skjult for deg.

  • 35 Da kunne jeg tale uten frykt, men jeg er ikke slik inni meg.

  • 19 Og jeg er som et tamt lam ført til slakting, og jeg visste ikke at de hadde utklekket onde hensikter mot meg, da de sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke blir husket igjen.

  • 34 fordi jeg fryktet folkemengden, og familiens forakt skremte meg, så jeg var stille og gikk ikke ut.

  • 63 For at du skal huske og bli skamfull, og aldri mer åpne munnen på grunn av din skam, når jeg gjør soning for deg, for alt du har gjort, sier Herren Gud.'

  • 26 og jeg vil la tungen din klistre seg til ganen din, så du blir stum og ikke kan irettesette dem, for de er et opprørsk hus.

  • 5 Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.

  • 28 Han sitter alene og er stille, for Gud har lagt det på ham.

  • 10 Jeg trodde, derfor talte jeg. Jeg ble virkelig hardt plaget.

  • 4 Du har holdt mine øyne våkne, jeg er opprørt og taler ikke.

  • 6 Din munn erklærer deg som ugudelig, ikke jeg, og dine lepper vitner mot deg.

  • 13 Slutt å snakke til meg, og la meg tale, så se hva som skjer med meg.

  • 28 Frykter jeg for all min sorg, jeg vet at Du ikke vil frikjenne meg.

  • 31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg, vær stille, og jeg vil tale.

  • 14 Han har ikke lagt fram ord mot meg, og med deres utsagn vil jeg ikke svare ham.

  • 23 For frykt for vår Gud er ulykken for meg, og på grunn av hans velde tør jeg ikke.