Jobs bok 21:5
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.
Se på meg og bli slått av undring; legg hånden over munnen.
Vend dere mot meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
Vend dere til meg og bli forferdet; legg hånden over munnen.
Se på meg og bli nervøs; legg hånden over munnen din.
Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
Se på meg, bli forundret, og hold hånden over munnen.
Vend ansiktet mot meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
Look at me and be appalled, and lay your hand over your mouth.
Merk mine ord, bli forundret, og legg hånden over munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
Se på meg og vær forferdet, og legg hånden på munnen.
Se på meg og bli forferdet, og legg hånden på munnen.
Vender eders Ansigter til mig og bliver forskrækkede, og lægger Haanden paa Munden.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Se på meg, og bli forundret, og legg hånden over munnen.
Look at me and be astonished, and place your hand over your mouth.
Mark me, and be astonished, and lay your hand upon your mouth.
Se på meg, og bli forundret. Legg hånden over munnen.
Se på meg og forundres, og legg hånden på munnen.
Se på meg og bli forundret, legg hånden på munnen.
Mark{H6437} me, and be astonished,{H8074} And lay{H7760} your hand{H3027} upon your mouth.{H6310}
Mark{H6437}{(H8798)} me, and be astonished{H8074}{(H8713)}, and lay{H7760}{(H8798)} your hand{H3027} upon your mouth{H6310}.
Marck me well, be aba?shed, and laye youre hade vpon youre mouth.
Marke mee, and be abashed, and lay your hand vpon your mouth.
Marke me well and be abashed, and lay your hande vpon your mouth.
Mark me, and be astonished, and lay [your] hand upon [your] mouth.
Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Mark me, and be astonished, And lay your hand upon your mouth.
Take note of me and be full of wonder, put your hand on your mouth.
Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Look at me and be appalled; put your hands over your mouths.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg, vær stille, og jeg vil tale.
6 Ja, når jeg tenker etter, blir jeg skremt, og hele min kropp skjelver av frykt.
32 Hvis du har vært tåpelig ved å heve deg selv, eller om du har tenkt ut ondt -- legg hånden på munnen!
4 Se, jeg har vært uverdig, hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
16 Folkeslagene ser det og skammer seg over all sin makt, de legger hånden på munnen, ørene deres blir døve.
2 Hør mine ord nøye, og la dette være deres trøst.
3 Ha tålmodighet med meg mens jeg taler, og etter at jeg har talt, kan dere spotte.
4 Er min klage rettet mot mennesker? Og om den er det, hvorfor skulle jeg ikke miste besinnelsen?
19 Hvem kan strides med meg? For hvis jeg var stille, ville jeg bukket under.
20 Bare to ting, Gud, gjør med meg: Da vil jeg ikke skjule meg for deg.
21 Ta din hånd langt bort fra meg, og la ikke skrekken gjøre meg redd.
13 Slutt å snakke til meg, og la meg tale, så se hva som skjer med meg.
14 Hvorfor skulle jeg risikere livet og sette min sjel i fare?
9 Fyrster holdt ordene tilbake, og la hånden på munnen.
12 Hva tar ditt hjerte bort fra deg? Og hva gjør dine øyne stolte?
13 For du vender din ånd mot Gud? Og har ført ord ut av din munn:
27 og mitt hjerte ble stille forført, og jeg kysset min munn med min hånd,
5 Men, om bare Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg!
10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.
5 Om dere bare ville tie stille, det ville være deres visdom.
6 Hør mine argumenter, og lytt til min munns taler.
20 Blir det erklært for Ham at jeg taler? Hvis en mann taler, blir han sikkert slukt.
1 Også skjelver mitt hjerte ved dette, og det beveger seg fra sin plass.
2 Lytt nøye til den skjelvende lyden av Hans stemme, ja, lyden fra Hans munn går ut.
5 Hvis dere virkelig opphøyer dere over meg og anklager meg for min vanære,
24 Vis meg, så vil jeg tie, og hva jeg har feilet, la meg forstå.
21 Dette gjør du, og jeg forblir taus; du tror at jeg er som deg. Jeg irettesetter deg og stiller det frem for dine øyne.
21 Ha medlidenhet, ha medlidenhet med meg, mine venner, for Guds hånd har slått meg.
2 Jeg var stille med taushet, jeg tidde fra det gode, men min smerte ble større.
21 Hør dette, du tåpelige folk uten forstand, øyne har de, men de ser ikke, ører har de, men de hører ikke.
5 Frykt og beven kommer over meg, og skrekk dekker meg.
5 Du omgir meg bakfra og forfra, og du legger din hånd på meg.
8 Sannelig, du har sagt i mine ører, jeg har hørt lyden av dine ord:
15 Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.
3 Dine påfunn får folk til å tie, du håner, men ingen skammer seg!
4 'Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale; jeg spør, og du lær meg.'
17 Jeg skal vise deg – hør på meg – dette har jeg sett og vil erklære:
21 De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.
5 Hvis du er i stand til det, svar meg, still deg fram foran meg.
7 Så hør nå på meg, dere sønner, Og vend dere ikke bort fra det jeg sier.
14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er det ingen irettesettelser.
3 Herre, sett vakt for min munn, vokt døren til mine lepper.
33 Hvis det ikke er det, lytt til meg, vær stille, og jeg vil lære deg visdom.
15 (De har blitt stille, de har ikke mer å svare, de har trukket ordene tilbake fra seg selv.)
3 Legg, jeg ber deg, mitt løfte hos deg; hvem er det som kan inngå avtale med meg?
2 Se, jeg ber deg, jeg har åpnet min munn, min tunge har talt i min gane.
22 Du har sett det, Herre, vær ikke stille, Herre, vær ikke langt borte fra meg.
5 Jeg ville vite hva Han svarte meg, og forstå hva Han sa til meg.
6 La ikke munnen føre deg til synd, og si ikke til Guds budbærer at det var en feil. Hvorfor skal Gud bli sint på din stemme og ødelegge alt du har gjort?
22 Motta, vær så snill, en lov fra Hans munn, og legg Hans ord i ditt hjerte.