Salmenes bok 39:2

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Jeg var stille med taushet, jeg tidde fra det gode, men min smerte ble større.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 32:19-20 : 19 Se, brystet mitt er som uåpnet vin som bryter opp som nye flasker. 20 Jeg snakker, og det gir meg lindring, jeg åpner leppene og svarer.
  • Sal 38:13-14 : 13 Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen. 14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er det ingen irettesettelser.
  • Jes 53:7 : 7 Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
  • Matt 7:6 : 6 Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svinene, for de vil tråkke dem ned og snu seg mot dere og rive dere i stykker.
  • Matt 27:12-14 : 12 Da han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte han ikke. 13 Pilatus sa til ham, 'Hører du ikke hvor mange vitnesbyrd de har mot deg?' 14 Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    8 Frigjør meg fra alle mine overtredelser, la ikke dårens hånd gjøre meg til hån.

    9 Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.

    10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.

  • 1 Til sangmesteren, til Jedutun. En salme av David. Jeg har sagt: Jeg vil passe på mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg setter en snor for min munn, mens den onde er foran meg.

  • 3 Mitt hjerte brant innen i meg, mens jeg grundet, flammet ilden opp. Jeg talte med min tunge.

  • 3 Da jeg tiet, ble mine ben gamle gjennom mitt stønn hele dagen.

  • 78%

    13 Jeg, som en døv, hører ikke. Og som en stum åpner jeg ikke munnen.

    14 Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn er det ingen irettesettelser.

  • 15 Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 74%

    9 Fyrster holdt ordene tilbake, og la hånden på munnen.

    10 Lederes stemmer var stille, og deres tunge klistret til ganen.

  • 19 Hvem kan strides med meg? For hvis jeg var stille, ville jeg bukket under.

  • 34 fordi jeg fryktet folkemengden, og familiens forakt skremte meg, så jeg var stille og gikk ikke ut.

  • 21 De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.

  • 31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg, vær stille, og jeg vil tale.

  • 17 For jeg er nær til å falle, og min smerte er alltid foran meg.

  • 9 Da sa jeg: "Jeg vil ikke nevne Ham mer, ikke tale i Hans navn." Men det ble i mitt hjerte som en brennende ild stengt inne i mine ben, og jeg ble trett av å holde det inne, og jeg klarte det ikke.

  • 28 Han sitter alene og er stille, for Gud har lagt det på ham.

  • 13 For nå ville jeg ha ligget og vært stille, jeg ville ha sovet og funnet hvile,

  • 6 Hvis jeg taler, lindres ikke min smerte, og hvis jeg tier, hva går da bort fra meg?

  • 2 Men jeg har roet og stilnet min sjel, som et barn som er avvent hos sin mor; som et avvent barn er min sjel hos meg.

  • 72%

    3 Jeg tenker på Gud og stønner, jeg grubler, og min ånd svekkes. Selah.

    4 Du har holdt mine øyne våkne, jeg er opprørt og taler ikke.

  • 8 Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.

  • 1 Til dirigenten. En salme av David. Gud, min lovsang, vær ikke taus,

  • 16 Og jeg prøvde å forstå dette, men det var en plage for meg,

  • 27 Om jeg sier: 'Jeg skal glemme min klage, jeg skal slippe løs meg selv, og bli lystigere!'

  • 11 Også jeg – jeg holder ikke tilbake min munn – jeg taler i min ånds nød, jeg snakker i min sjels bitterhet.

  • 28 Selv en dåre ansees som klok når han tier, og som klok når han lukker sine lepper.

  • 40 Slik var det: Om dagen ble jeg drenert av tørke, og om natten av frost; og søvnen rømte fra øynene mine.

  • 33 Hvis det ikke er det, lytt til meg, vær stille, og jeg vil lære deg visdom.

  • 24 Vis meg, så vil jeg tie, og hva jeg har feilet, la meg forstå.

  • 13 Slutt å snakke til meg, og la meg tale, så se hva som skjer med meg.

  • 28 Sørgende går jeg uten solen, jeg står opp i forsamlingen og roper.

  • 3 Min munn taler vise ord, og mitt hjertes tanker er full av innsikt.

  • 26 Jeg var ikke trygg – ikke rolig – ikke i hvile – og uroen kom!

  • 5 Om dere bare ville tie stille, det ville være deres visdom.

  • 15 Da han talte til meg om disse tingene, vendte jeg ansiktet mot jorden og var stum.

  • 18 Min oppfriskning er sorg for meg, mitt hjerte er sykt i meg.

  • 71%

    21 For mitt hjerte var bittert, og jeg følte nag i mitt indre,

    22 Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.

  • 4 Og min ånd i meg er blitt svak, I mitt indre er hjertet blitt ensomt.

  • 21 Dette gjør du, og jeg forblir taus; du tror at jeg er som deg. Jeg irettesetter deg og stiller det frem for dine øyne.

  • 17 Du har kastet min sjel bort fra fred, jeg har glemt hva velstand er.

  • 2 Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.

  • 20 Blir det erklært for Ham at jeg taler? Hvis en mann taler, blir han sikkert slukt.

  • 4 Se, jeg har vært uverdig, hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.

  • 1 Også skjelver mitt hjerte ved dette, og det beveger seg fra sin plass.

  • 16 Og jeg har ventet, men de snakker ikke, de har stått stille, de har ikke svart lenger.

  • 10 Men likevel er det min trøst, (og jeg fryder meg i smerte - Han sparer ikke,) At jeg ikke har skjult Den Helliges ord.