Jobs bok 21:2
Hør mine ord nøye, og la dette være deres trøst.
Hør mine ord nøye, og la dette være deres trøst.
Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
Hør, ja, hør mine ord, la dette være den trøsten dere gir.
Hør, ja hør på min tale, og la dette være trøsten dere gir.
Lytt nøye til meg, og la mine ord trøste deg.
Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
Hør nøye på mitt ord, og la dette være til trøst for dere alle.
Hør nøye på min tale, og la dette være deres store trøst.
Hør nøye på mine ord, og la dette være deres trøst til meg.
Lytt nøye til mine ord, og la dette være deres trøst.
Hør nøye til mitt ord, og la dette være deres trøst.
Lytt nøye til mine ord, og la dette være deres trøst.
Hør nøye på mitt ord, og la dette være deres trøst.
Listen carefully to my words, and let this be your consolation.
Hør nøye på mine ord, og la dette være deres trøst.
Hører flittig min Tale, og lader dette være eders megen Trøst.
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
Listen carefully to my speech, and let this be your comfort.
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
"Hør nøye på hva jeg sier. La dette være deres trøst.
Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
Lytt nøye til mine ord; la dette være deres trøst.
Hear diligently my speech; And let this be your consolations.
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
O heare my wordes, and amende yor selues.
Heare diligently my wordes, and this shalbe in stead of your consolations.
O heare diligently my wordes, and that shalbe in steede of your consolations,
Hear diligently my speech, and let this be your consolations.
"Listen diligently to my speech. Let this be your consolation.
Hear diligently my speech; And let this be your consolations.
Hear diligently my speech; And let this be your consolations.
Give attention with care to my words; and let this be your comfort.
"Listen diligently to my speech. Let this be your consolation.
“Listen carefully to my words; let this be the consolation you offer me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Job svarte og sa:
1Men jeg ber deg, Job, hør på min tale og lytt til alle mine ord.
3Ha tålmodighet med meg mens jeg taler, og etter at jeg har talt, kan dere spotte.
4Er min klage rettet mot mennesker? Og om den er det, hvorfor skulle jeg ikke miste besinnelsen?
5Se på meg og bli forbløffet, og legg hånden på munnen.
31Vær oppmerksom, Job, lytt til meg, vær stille, og jeg vil tale.
32Hvis det er ord, svar meg, tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
11Er Guds trøst for liten for deg? Og et mildt ord er med deg?
1Og Job svarte og sa:
2Jeg har hørt mange slike ting, elendige trøstere er dere alle.
23Lytt og hør min stemme, gi akt og hør mine ord:
1Da svarte Job og sa:
2Også i dag er min klage bitter; min hånd er tung av min sukk.
1Og Job svarte og sa:
2Hvor lenge skal dere plage min sjel og såre meg med ord?
1Og Job svarte og sa:
21Bli kjent med Ham, vær så snill, og vær i fred, dermed er din fremgang god.
22Motta, vær så snill, en lov fra Hans munn, og legg Hans ord i ditt hjerte.
17Hør godt etter mine ord, og lyt nøye til min forklaring.
6Hør mine argumenter, og lytt til min munns taler.
1Og Job fortsetter å tale og sier:
5Jeg kunne styrke dere med munnen min, spare dere med bevegelsene av leppene mine.
2Og Job svarte og sa:
1Og Job svarte og sa:
1Og Job svarte og sa:
2Å, om min lidelse kunne bli veid nøyaktig, og min ulykke lagt på vekten sammen!
14Hør dette, Job, stå og betrakt Guds underverk.
11Se, jeg har ventet på deres ord, jeg har hørt på deres resonnementer, til dere utforsket ord.
12Og til dere har jeg gitt oppmerksomhet, men se, det er ingen som forsvarer Job, eller svarer på hans ord blant dere.
34La kloke mennesker si til meg, og en vis mann lytter til meg.
1Og Job fortsetter med å løfte sitt bilde, og sier:
1Og Elihu svarte og sa:
2Hør mine ord, dere vise, og lytt til meg, dere forstandige.
1Og Job svarte Herren og sa:
4'Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale; jeg spør, og du lær meg.'
34Hvordan kan dere trøste meg med tomme ord? I deres svar finnes bare svik.
1Og Herren svarte Job og sa:
20Er ikke mine dager få? La meg være, og vendingen bring glimt av glede,
16Og om det finnes innsikt, hør dette, lytt til stemmen av mine ord.
22Kall på meg, så svarer jeg, eller la meg snakke, så svarer du.
10Men likevel er det min trøst, (og jeg fryder meg i smerte - Han sparer ikke,) At jeg ikke har skjult Den Helliges ord.
3Og Job svarte Herren og sa:
1Og Job svarte og sa:
2Når vil dere gjøre slutt på ordene? Tenk dere om, så kan vi tale.
21De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.
5Jeg ville vite hva Han svarte meg, og forstå hva Han sa til meg.
8Sannelig, du har sagt i mine ører, jeg har hørt lyden av dine ord:
2Hvem er dette som tildekker råd uten kunnskap?
2så du lytter til visdom og åpner ditt hjerte for forståelse,
2Lytt nøye til den skjelvende lyden av Hans stemme, ja, lyden fra Hans munn går ut.