Job 31:23
For frykt for vår Gud er ulykken for meg, og på grunn av hans velde tør jeg ikke.
For frykt for vår Gud er ulykken for meg, og på grunn av hans velde tør jeg ikke.
For ødeleggelse fra Gud var en redsel for meg, og på grunn av hans høyhet torde jeg ikke.
For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.
For jeg gruet for Guds straff, og hans majestet kunne jeg ikke tåle.
For frykten for Gud skremte meg, og jeg kunne ikke motstå hans storhet.
For at Gud vil ødelegge, var en redsel for meg, og på grunn av hans høye makt kunne jeg ikke holde ut.
For ødeleggelse fra Gud var en frykt for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde.
For ødeleggelsen fra Gud var en frykt for meg, og jeg kunne ikke unnslippe Hans majestet.
For jeg frykter ødeleggelsen fra Gud, og fordi jeg ikke kan stå imot hans majestet.
For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.
For Guds ødeleggelse var en frykt for meg, og på grunn av hans høyhet kunne jeg ikke bære det.
For ødeleggelse fra Gud var en skrekk for meg, og på grunn av hans majestet kunne jeg ikke utholde det.
For jeg fryktet ødeleggelsen fra Gud, og av hans majestet kunne jeg ikke holde ut.
For I have always feared disaster from God, and because of His majesty, I could not do such a thing.
For jeg fryktet Gud, ulykker fra Gud vil jeg ikke være i stand til å motstå.
Thi den Fordærvelse, (som kommer) fra Gud, var en Frygt for mig, og at jeg kunde ikke (frie mig) for hans Høihed.
For destruction from God was a terror to me, and by reason of his highness I could not endure.
For ødeleggelse fra Gud har vært en terror for meg, og på grunn av hans opphøyelse kunne jeg ikke holde ut.
For destruction from God was a terror to me, and because of His majesty I could not endure.
For destruction from God was a terror to me, and by reason of his highness I could not endure.
For en vrede fra Gud er en redsel for meg, På grunn av hans majestet kan jeg ingenting gjøre.
For en ulykke fra Gud er en redsel for meg, og på grunn av hans majestet kan jeg intet gjøre.
For frykten for Gud holdt meg tilbake, og på grunn av hans makt kunne jeg ikke gjøre slike ting.
For calamity{H343} from God{H410} is a terror{H6343} to me, And by reason of his majesty{H7613} I can{H3201} do nothing.
For destruction{H343} from God{H410} was a terror{H6343} to me, and by reason of his highness{H7613} I could{H3201}{(H8799)} not endure.
For I haue euer feared ye vengeaunce & punyshmet of God, & knew very well, yt I was not able to beare his burthe.
For Gods punishment was fearefull vnto me, & I could not be deliuered from his highnes.
For I haue euer feared the vengeaunce and punishment of God, and knewe very well that I was not able to beare his burthen.
For destruction [from] God [was] a terror to me, and by reason of his highness I could not endure.
For calamity from God is a terror to me, By reason of his majesty I can do nothing.
For calamity from God is a terror to me, And by reason of his majesty I can do nothing.
For calamity from God is a terror to me, And by reason of his majesty I can do nothing.
For the fear of God kept me back, and because of his power I might not do such things.
For calamity from God is a terror to me. Because his majesty, I can do nothing.
For the calamity from God was a terror to me, and by reason of his majesty I was powerless.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Derfor skremmes jeg for Hans ansikt, jeg tenker etter og blir redd for Ham.
16 Gud har gjort mitt hjerte bløtt, og Den Mektige har skremt meg.
17 For jeg har ikke blitt stoppet av mørket, og foran meg har Han dekket dyp mørke.
22 måtte min skulder falle av bladet, og min arm brytes av sin knokkel.
34 La Ham fjerne sin stokk fra meg, så jeg ikke frykter for Hans redsler.
35 Da kunne jeg tale uten frykt, men jeg er ikke slik inni meg.
25 For en frykt fryktet jeg, og den møtte meg, det jeg var redd for, det kom til meg.
26 Jeg var ikke trygg – ikke rolig – ikke i hvile – og uroen kom!
4 Mitt hjerte er fylt med smerte, og dødens redsler har falt over meg.
5 Frykt og beven kommer over meg, og skrekk dekker meg.
24 Hvis jeg har satt min tillit til gull, og til det rene gull har jeg sagt: 'Min trygghet,'
34 fordi jeg fryktet folkemengden, og familiens forakt skremte meg, så jeg var stille og gikk ikke ut.
21 Ta din hånd langt bort fra meg, og la ikke skrekken gjøre meg redd.
9 At Gud ville behage og knuse meg, slippe hånden løs og kutte meg av!
10 Men likevel er det min trøst, (og jeg fryder meg i smerte - Han sparer ikke,) At jeg ikke har skjult Den Helliges ord.
28 det er også en stor urett, for da ville jeg ha fornektet Gud der oppe.
29 Hvis jeg gledet meg over at min hater kom til fall, eller jublet når det vonde traff ham,
28 Frykter jeg for all min sorg, jeg vet at Du ikke vil frikjenne meg.
14 Frykt traff meg, og skjelving, og gjorde at alle mine ben skjelvet.
6 Ja, når jeg tenker etter, blir jeg skremt, og hele min kropp skjelver av frykt.
7 Frykten for meg skal ikke skremme deg, og min byrde er ikke tung for deg.
12 Jeg hadde ro, men han knuste meg, grep meg i nakken og sønderknuste meg, og han satte meg opp som et mål.
1 Også skjelver mitt hjerte ved dette, og det beveger seg fra sin plass.
10 Vend dine plager fra meg, av din hånds kamp er jeg tatt bort.
27 Hvis det ikke var for fiendens hat, frykter jeg at deres motstandere skal tolke det feil - for at de skal si: Vår hånd er høy, og Jehova har ikke gjort alt dette.
11 Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
4 Mitt hjerte har virret, skjelv har skremt meg, skumring som jeg lengter etter har han gjort til frykt for meg.
12 for det er en ild som fortærer til ødeleggelse, og blant all min rikdom tar det rot.
14 Hvorfor skulle jeg risikere livet og sette min sjel i fare?
15 Se, Han dreper meg, men jeg har ikke noe å tape. Jeg vil forsvare min sak for Ham.
9 Min ære har han revet fra meg, og han har tatt kronen fra hodet mitt.
10 Han bryter meg ned på alle kanter, og jeg går bort. Han river opp min håp som et tre.
27 Når frykten kommer som en ødeleggelse, og deres ulykke kommer som en storm, når trengsel og nød kommer over dere.
13 Er ikke min hjelp med meg, og styrken frarøvet meg?
4 For Den Mektiges piler er med meg, deres gift tapper min ånd. Guds redsler stiller seg opp mot meg!
6 Vil Han med sin store makt stride mot meg? Nei, Han vil heller gi meg styrke.
7 Der kan den rettferdige diskutere med Ham, og jeg vil for alltid unnslippe fra min dommer.
9 De som håper på å fange ham, bedrar seg selv; kommer noen til å falle over synet av ham?
10 Det er ingen så dristige at de tør vekke ham; hvem kan stå seg mot meg?
22 Og jeg, jeg sa i min hast: "Jeg er avskåret fra ditt åsyn." Men du hørte min bønns røst, da jeg ropte til deg.
24 Motgang og nød skremmer ham, de overvinner ham som en konge klar for kamp.
16 Jeg har hørt, og magen rister, Ved lyden skjelver leppene mine, råte kommer inn i knoklene mine, Og på plassen min skjelver jeg, Så jeg kan ha ro på nødens dag, Ved folkets komme opp, han overvinner det.
16 Og jeg prøvde å forstå dette, men det var en plage for meg,
16 Over meg er din vrede gått, dine redsler har kuttet meg av.
18 Og jeg sier: Min styrke og mitt håp fra Herren har gått tapt.
20 Er ikke mine dager få? La meg være, og vendingen bring glimt av glede,
25 Selv de mektige frykter hans oppstandelse; ved hans brudd holder de seg unna.
15 Han har vendt redsel mot meg, som vinden jager bort min overflod, og som en tykk sky har min sikkerhet forsvunnet.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
11 Jeg har blitt en vanære blant alle mine fiender, mer enn for mine naboer, og en byrde for mine kjente; de som ser meg ute, flykter fra meg.