Esekiel 8:2
Og jeg så, og se, en skikkelse som så ut som ild. Fra hoftene og nedover så det ut som ild, og fra hoftene og oppover så det ut som en lysglans, som fargen av kobber.
Og jeg så, og se, en skikkelse som så ut som ild. Fra hoftene og nedover så det ut som ild, og fra hoftene og oppover så det ut som en lysglans, som fargen av kobber.
Jeg så, og se: en skikkelse som hadde utseende som ild. Fra hoftene og ned var det ild, og fra hoftene og opp var det som strålende glans, som fargen av rav.
Jeg så, og se: en skikkelse som så ut som ild. Fra det som var som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover var det som et strålende skinn, som glansen av glinsende metall.
Jeg så, og se: en skikkelse med utseende som ild. Fra det som så ut som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover, en glans som synet av glinsende metall.
Jeg så noe som lignet et guddommelig vesen. Fra hoftene og ned så det ut som ild, og fra hoftene og opp liknet det noe strålende, som glitrende metall.
Da så jeg, og se, det var noe som lignet ild: fra det som så ut som hans hofter og nedover var det ild; og fra hans hofter og oppover var det noe som lignet stråleglans, som fargen på rav.
Da så jeg, og se, en likhet som utseendet av ild: fra midjen og nedover var det ild; og fra midjen og oppover, var det som utseendet av lys, som fargen av rav.
Jeg så, og se, det var en skikkelse som så ut som ild. Fra hoftene og ned var det ild, og fra hoftene og opp var det en klarhet som skinnende kobber.
Og jeg så, og se, det var en skikkelse med utseende som ild. Fra hans hofter og nedover var det ild, og fra hans hofter og oppover var det noe som lignet en strålende glans, som en skinnende metall.
Da så jeg en skikkelse som lignet ild. Fra midjen og nedover var det som ild, og fra midjen og oppover var det som glansen av rav.
Så jeg, og se, en skikkelse som lignet flammer: fra livet og nedover var det ild, og oppover fra livet så det ut som en blendende glans, med fargen til rav.
Da så jeg en skikkelse som lignet ild. Fra midjen og nedover var det som ild, og fra midjen og oppover var det som glansen av rav.
Jeg så, og se, det var en skikkelse med utseende som ild. Fra det som syntes å være hoftene og nedover var det ild, og fra hoftene og oppover var det noe som lignet en strålende glans som glødende metall.
I looked, and there was a form with the appearance of fire. From what looked like his waist downward was fire, and from his waist upward was something like a glowing brightness, resembling gleaming metal.
Og jeg så, og se, en skikkelse som lignet utseendet av ild. Fra midjen og nedover var det ild, og fra midjen og oppover var det noe som lignet strålende glans, som et glimt av elektrisitet.
Og jeg saae, og see, der var en Skikkelse af Udseende som Ild, fra Udseendet af hans Lænder og nedenfor var Ild, og fra hans Lænder og oventil var Udseende af en Klarhed, som Farven af (det reneste) Kobber.
Then I beheld, and lo a likeness as the appearance of fire: from the appearance of his loins even downward, fire; and from his loins even upward, as the appearance of brightness, as the colour of amber.
Så så jeg, og se, en skikkelse som fremstod som ild: fra hoftene og nedover så den ut som ild, og fra hoftene og oppover så den ut som en strålende lysning, som rav.
Then I looked, and behold, a likeness as the appearance of fire: from the appearance of his waist even downward, fire; and from his waist even upward, as the appearance of brightness, as the color of amber.
Then I beheld, and lo a likeness as the appearance of fire: from the appearance of his loins even downward, fire; and from his loins even upward, as the appearance of brightness, as the colour of amber.
Da så jeg, og se, en skikkelse som så ut som ild; fra hoftene og nedover som ild, og fra hoftene og oppover som skinnet av metall.
Da så jeg, og se, en skikkelse som lignet ild; fra hoftene og nedover så det ut som ild, og fra hoftene og oppover som et strålende lys, som om det var glødende metall.
Jeg så en skikkelse som lignet ild; fra midten av kroppen og ned var det ild, og fra midten av kroppen og opp var det som en strålende glans, som elektrum.
Then I beheld, and, lo, a likeness as the appearance of fire; from the appearance of his loins and downward, fire; and from his loins and upward, as the appearance of brightness, as it were glowing metal.
Then I beheld, and lo a likeness as the appearance of fire: from the appearance of his loins even downward, fire; and from his loins even upward, as the appearance of brightness, as the colour of amber.
And as I loked vp, I sawe as it were a licknesse off fyre from his loynes downwarde, and from his loynes vpwarde it shyned maruelous cleare.
Then I beheld, and lo, there was a likenesse, as the appearance of fire, to looke to, from his loynes downeward, & from his loynes vpward, as the appearance of brightnes, & like vnto amber.
Then I behelde, and lo, there was a likenesse as the appearaunce of fire: from the appearaunce of his loynes downewarde, fire: and from his loynes vpwarde as the appearaunce of brightnesse, lyke the colour of amber.
Then I beheld, and lo a likeness as the appearance of fire: from the appearance of his loins even downward, fire; and from his loins even upward, as the appearance of brightness, as the colour of amber.
Then I saw, and, behold, a likeness as the appearance of fire; from the appearance of his loins and downward, fire; and from his loins and upward, as the appearance of brightness, as it were glowing metal.
Then I beheld, and, lo, a likeness as the appearance of fire; from the appearance of his loins and downward, fire; and from his loins and upward, as the appearance of brightness, as it were glowing metal.
Then I beheld, and, lo, a likeness as the appearance of fire; from the appearance of his loins and downward, fire; and from his loins and upward, as the appearance of brightness, as it were glowing metal.
And looking, I saw a form like fire; from the middle of his body and down there was fire: and up from the middle of his body a sort of shining, like electrum.
Then I saw, and behold, a likeness as the appearance of fire; from the appearance of his waist and downward, fire; and from his waist and upward, as the appearance of brightness, as it were glowing metal.
As I watched, I noticed a form that appeared to be a man. From his waist downward was something like fire, and from his waist upward something like a brightness, like an amber glow.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Og over velvet som var over hodene deres, var det en trone som så ut som safirstein, og på tronen var det noe som så ut som en menneskeskikkelse der oppe.
27Jeg så noe som så ut som glødende bronse med ild inne i seg rundt om, fra hans hofter og oppover, og fra hofter og nedover var det som ild, med en lysglans rundt.
28Som buen i skyen på en regnværsdag, slik var glansen rundt om den.
4Jeg så, og se, en storm fra nord kom, en stor sky og ild som flammet omkring, og det var en lysglans rundt den, og inni skyen var det noe som så ut som glødende bronse.
5Fra skyens midte kom det en skikkelse av fire levende skapninger, og dette var deres utseende; de hadde en menneskelig form.
3Han strakte ut noe som lignet en hånd, tok meg i en lokk av mitt hår, og løftet meg opp i ånden mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til åpningen av den indre porten som vender mot nord, hvor statuen av sjalusien som vekker sjalusi står.
4Og se, der var Israels Guds herlighet, som det synet jeg så i dalen.
5Og Han sa til meg: 'Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord.' Så løftet jeg mine øyne mot nord, og se, i nord ved porten til alteret var denne sjalusiens statue, ved inngangen.
5Jeg løftet mine øyne og så, og se, en mann kledd i lin med belte av fint gull fra Ufas rundt livet.
6Kroppen var som beryll, ansiktet var som lynets skinn, øynene som flammelamper, armene og føttene som glansende bronse, og stemmen var som lyden av en stor folkemengde.
1Og det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og eldste av Juda satt foran meg, da falt Herrens, Jehovas, hånd på meg der.
13Levende skapningene lignet brennende kull, som fakler; flammer steg og sank mellom skapningene. Det var lysglans til ilden, og lyn kom ut fra ilden.
14Og skapningene beveget seg frem og tilbake, som blinkende lyn.
15Mens jeg så på de levende skapningene, var det ett hjul på jorden ved siden av hver av skapningene, ved deres fire ansikter.
16Hjulene hadde utseendet og strukturen av beryll, og alle fire hadde samme form; deres utseende og struktur var som når et hjul var inne i et annet.
1Og jeg så, og se, over hodene til kjerubene var det noe som liknet en safirsten, som et tronelignende utseende.
2Og han talte til mannen kledd i lin, og sa: 'Gå inn midt i hjulet, til stedet med kjeruben, og fyll hendene dine med glødende kull fra mellom kjerubene, og spre dem over byen.' Og han gikk inn for øynene mine.
2Og se, Israels Gud kommer fra øst, og hans stemme er som lyden av mange vann, og jorden skinner av hans herlighet.
3Synet jeg så var likt det jeg så da jeg kom for å ødelegge byen, og synene var som det jeg så ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
2Han sa til meg: 'Hva ser du?' Og jeg sa: 'Jeg ser en lysestake av gull, med en skål på toppen og syv lamper på den, og fjorten rør til lampene på toppen av den.
2I Guds syner førte Han meg til Israels land, og lot meg hvile på et meget høyt fjell, og på det var det som omrisset av en by mot sør.
3Han førte meg dit, og der sto en mann med utseende som kobber, med en linkledning i hånden og en målestokk, og han sto ved porten.
6Og det skjedde, mens Han ga mannen kledd i lin kommandoen: 'Ta ild fra mellom hjulet, fra mellom kjerubene,' så gikk han inn og sto ved siden av hjulet.
7Da rakte en av kjerubene hånden sin mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, og løftet den opp, og la den i hendene til mannen kledd i lin, som tok imot det og gikk ut.
8Og under kjerubenes vinger så jeg en form som en menneskehånd.
9Og jeg så, og se, fire hjul nær kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og utseendet på hjulene lignet fargen på en beryllstein.
22Og Herrens hånd var der over meg, og Han sa til meg: 'Reis deg, gå ut til dalen, der vil Jeg tale til deg.'
23Og jeg reiste meg og gikk ut til dalen, og se, der sto Herrens ære, slik som æren jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt på mitt ansikt.
7Deres bein var rette, og sålene deres var som kalveklauver, glinsende som polert bronse.
8Under vingene på deres fire sider hadde de menneskehender, og ansikt og vinger var på dem fire.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans kledning var hvit som snø, og håret på hans hode som den reneste ull. Hans trone var flammende ild, hjulene et brennende ildhav.
22Over hodene til de levende skapningene var det et liksom et velv av skinnende is, utstrakt over hodene deres.
1Og jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky, med en regnbue over hodet, og ansiktet var som solen, og føttene som ildsøyler.
13Herrens ord kom til meg en gang til, og sa: Hva ser du? Og jeg sa: Jeg ser en kokende gryte, vendt fra nord.
9Og jeg så en hånd rekke seg ut mot meg, og se, i den var det en bokrull.
3Og Herrens herlighet forlot kjeruben der den hadde vært, og gikk opp til terskelen av huset.
10Så gikk jeg inn, og så, og se, alle slags krypende skapninger, avskyelige dyr og all Israels hus' avguder, var gravert på veggene rundt omkring.
11Og sytti menn av de eldste i Israels hus, og Jaasanja, sønn av Sjafan, sto midt blant dem, sto foran dem, og hver holdt sin røkelsesskål i hånden, og en tykk sky av røkelse steg opp.
12Og Han sa til meg: 'Har du sett, menneskesønn, hva Israels hus' eldste gjør i mørket, hver i sitt indre rom for sitt bilde? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.'
3Han som satt der så ut som en edelstein, jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
17Og Han sa til meg: 'Har du sett, menneskesønn? Er det en lett sak for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de har gjort her, slik at de har fylt landet med vold og vender seg om for å vekke Meg til vrede? Og se, de strekker ut greinen til nesen sin!
13og midt blant stakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
17Og slik så jeg hestene i synet, og de som satt på dem hadde brynjer av ild og hyasint og svovel, og hestenes hoder var som løvehoder, og ut av deres munner kom ild og røyk og svovel.
1Og jeg vender meg om og løfter øynene mine, og ser, og se, fire vogner kommer frem mellom to fjell, og fjellene er av bronse.
16Den står der, men jeg gjenkjenner ikke dens skikkelse, et bilde er foran mine øyne, stillhet! Og jeg hører en stemme:
4Slik har Herren Jehova vist meg, og se, Herren Jehova kaller til strid ved ild, og den fortærer det dype hav, ja, den har fortært det delte landet, og jeg sa:
17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels sønners øyne.
13Fra lyset foran ham sprang ildflammer fram!
9Og jeg sa: Hva er disse, herre? Og budbringeren som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva de er.
15og hans føtter var som skinnende bronse som glødet i en ovn, og hans røst som lyden av mange vann.