Esra 9:10
Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
Men nå, hva skal vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud.
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, O vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Men nå, hva skal vi si, vår Gud? Etter alt dette, for vi har forlatt dine bud,
Og nå, hva kan vi si, vår Gud, etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, o vår Gud, hva skal vi si videre? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud
'But now, our God, what can we say after this? For we have forsaken the commandments'
Hva skal vi da si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud.
Og nu, hvad skulle vi sige, vor Gud! herefter? da vi have forladt dine Bud,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
And now, O our God, what shall we say after this? For we have forsaken Your commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? for vi har ikke holdt dine lover,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken your commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
O oure God, what shall we saye now after this? that we haue forsaken thy commaundementes,
And nowe, our God, what shal we say after this? for we haue forsaken thy commandements,
And nowe O our God, what shall we say after this? for we haue forsaken thy commaundementes,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
Now, our God, what shall we say after this? for we have forsaken your commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,
And now, O our God, what are we to say after this? for we have not kept your laws,
"Now, our God, what shall we say after this? For we have forsaken your commandments,
“And now what are we able to say after this, our God? For we have forsaken your commandments
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
7Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag, og på grunn av våre synder ble vi, våre konger og våre prester, gitt i hendene på landets konger, til sverd, fangenskap, plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
8Men nå, en kort stund, har Herren vår Gud vist nåde, så vi kan få en flukt og gi oss en fast plass i hans hellige sted, ved at vår Gud opplyser våre øyne og gir oss en liten pust i vår trelldom.
9For vi er treller, men i vår trelldom har Gud ikke forlatt oss, men har gitt oss barmhjertighet for Persias konger, så vi kan stå opp igjen, bygge opp Guds hus, og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
13Og etter alt dette som har kommet over oss for våre onde gjerninger og for vår store skyld, for du, vår Gud, har hindret straffen for våre synder og har gitt oss en slik flukt,
14vender vi da tilbake for å bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene som driver med disse avskyeligheter? Ville du ikke bli så vred på oss at du gjør ende på oss, uten rest eller noen som unnslipper?
15Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart, som det er i dag; se, vi står foran deg i vår skyld, for det finnes ingen som kan stå fremfor deg på grunn av dette.'
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: 'Å, Herre Gud, du store og fryktinngytende, du som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,
5vi har syndet og handlet urettferdig, handlet ondt og gjort opprør, vi har vendt oss bort fra dine bud og dine dommer.
6Vi har ikke hørt på dine tjenere, profetene, som har talt i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og til alt folket i landet.
7Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens vi har ansikter fulle av skam, slik som denne dag, både Judas folk og Jerusalems innbyggere, og hele Israel, de som er nær, og de som er langt borte, i alle de landene du har drevet dem til på grunn av deres overtredelser mot deg.
8Å, Herre, vi står der med skam, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham,
10og ikke har hört på Herren vår Guds røst, for å vandre i hans lover, som han satte foran oss ved sine tjenere, profetene.
11Hele Israel har forbrutt seg mot din lov og vendt seg bort uten å lytte til din røst; derfor er forbannelsen og eden som er skrevet i Moseloven, Guds tjener, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham.
12Han har stadfestet sine ord som han talte mot oss, og mot våre dommere som har dømt oss, ved å bringe over oss stor skade, for under hele himmelen har det ikke skjedd noe slikt som det som er skjedd med Jerusalem.
13Som det er skrevet i Moseloven, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke formildet Herren vår Guds åsyn, ved å vende oss fra vår misgjerning og handle etter din sannhet.
14Herren har voktet over ulykken og brakt den over oss, for han er rettferdig, Herren vår Gud, i alt han gjør, men vi har ikke hørt på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som tok ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd, og skapte deg et navn som er så den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet urett.
7Vi har opptrådt svært dårlig mot deg og har ikke holdt budene, lovene og forordningene du gav til din tjener Moses.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og nåden, la ikke alt det som er overgått oss synes lite for Deg – våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele Ditt folk, fra kongene i Assurs dager til denne dag.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for Du har handlet i sannhet, men vi har handlet ondt.
34Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke holdt Din lov, eller lyttet til Dine bud og vitnesbyrd som Du har vitnet mot dem.
35De tjente Deg ikke i sitt rike, i Din store godhet som Du ga dem, og på det vidstrakte og rike land Du stilte framfor dem, og de vendte ikke bort fra sine onde gjerninger.
36Se, vi er i dag tjenere; ja, i det landet Du ga våre fedre til å spise dets frukter og dets gode ting, er vi tjenere på det.
37Rikdommen det gir, er det til kongene Du har satt over oss for vår synds skyld; og de hersker over våre legemer og våre dyr etter deres vilje, og vi er i stor nød.
38På grunn av alt dette inngår vi en fast pakt, skriver den ned, og over seglene er våre høvdinger, våre levitter, våre prester."
6For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham, vendt ansiktet bort fra Herrens tabernakel, og snudd ryggen til.
17Så lytt nå, vår Gud, til bønnen fra din tjener og hans bønnerop, og la ditt ansikt lyse over din forlatt helligdom, for Herrens skyld.
18Bøy øret, min Gud, og hør! Åpne dine øyne og se vår forlatte tilstand, og byen som er kalt med ditt navn; for det er ikke for vår rettferdighets skyld vi fremfører våre bønnrop for deg, men for din store barmhjertighets skyld.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre forfedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
22for jeg var skamfull over å be kongen om en vaktstyrke og ryttere for hjelp mot fienden på veien, for vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker Ham til det gode, men Hans styrke og vrede er mot alle som forlater Ham.'
23Og vi fastet og søkte vår Gud for dette, og Han bønnhørte oss.
9Vi spurte derfor disse eldste: 'Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?'
17Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
2Sjechanja, sønn av Jehiel, av Elams sønner, svarte og sa til Esra: "Vi har syndet mot vår Gud ved å ta til oss fremmede kvinner fra folket i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og barna som er født av dem, etter Herrens råd og de som skjelver for vår Guds bud. La oss handle i samsvar med loven.
9Våre fedre har falt for sverdet, våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
10Nå har jeg besluttet å inngå en pakt for Herrens, Israels Guds ansikt, så hans intense vrede kan vende seg bort fra oss.
5Jeg sa: "Å, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser nåde mot dem som elsker deg og holder dine bud,
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
10Men hos oss er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt ham, og prester, Arons sønner, og levitter tjener Herren i tjenesten.
12Hele forsamlingen svarte høyt og sa: "Det er riktig; vi skal gjøre som du har sagt.
13Men folket er mange, og det er regntid, og vi kan ikke stå ute. Dette arbeidet kan ikke gjøres på en dag eller to, for vi har syndet mye i denne saken.
25Vi har ligget i vår skam, og vår forvirring dekker oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag. Vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst!
3For nå sier de: Vi har ingen konge, fordi vi ikke har fryktet Herren. Hva skal en konge gjøre for oss?
9Og jeg sa, 'Det dere gjør er ikke bra; burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av vanæren fra våre fiendenasjoner?
9Og de skal svare: 'Fordi de forlot Herren sin Guds pakt, og tilbad andre guder og tjente dem.'
47og de tar det til hjertet hvor de er tatt til fange, og vender om, og bønnfaller Deg i landet til sine fanger, og sier: Vi har syndet, gjort urett og vært onde,