1 Mosebok 18:32
Og han sa: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler bare denne gangen: Kanskje finnes det ti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Og han sa: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler bare denne gangen: Kanskje finnes det ti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Han sa: Herre, bli ikke harm, så jeg får tale bare denne gangen. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld.
Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Så sa han: 'Ikke la Herren bli harm, men la meg tale bare en gang til. Hva om det finnes ti der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tis skyld.'
Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Forvent at det er ti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tis skyld.
Og han sa: Åh, la ikke Herren bli sint, og jeg vil tale enda bare én gang: Kanskje ti skal finnes der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for ti's skyld.
Da sa han: Vær så snill, bli ikke sint, Herre, så vil jeg tale én gang til: Hva om det finnes ti der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tis skyld.
Da sa han: 'Må ikke Herren bli vred, så taler jeg bare én gang til: Kanskje finnes det ti der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
Så sa Abraham: «La Herren ikke bli sint, og la meg tale én gang til: Hva om det finnes ti der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tioms skyld.»
Og han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så jeg får tale bare denne gang til: Kanskje finnes det ti der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for ti skyld.
Da sa han: "Herre, bli ikke vred, men la meg tale bare denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de ti skyld."
Finally, he said, 'May the Lord not be angry, but let me speak just once more. What if ten are found there?' He answered, 'For the sake of ten, I will not destroy it.'
Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
Og han sagde: Kjære, Herren blive ikke vred, saa vil jeg tale aleneste denne Gang: Der maatte maaskee findes ti; og han sagde: Jeg vil ikke fordærve den for de Ti's Skyld.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for ten's sake.
Da sa han: Måtte ikke Herren bli vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de ti sin skyld.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak but this once; suppose ten should be found there. And he said, I will not destroy it for the sake of ten.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for ten's sake.
Han sa: "Men, la ikke Herren bli vred, og jeg vil tale enda denne ene gang. Om det finnes ti der?" Han sa: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld."
Han sa: La ikke Herren bli sint, men jeg vil tale bare denne ene gangen: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
Han sa: Må Herren ikke bli sint, og jeg spør denne ene gang til: Hva om det finnes ti der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
And he said,{H559} Oh let not the Lord{H136} be angry,{H2734} and I will speak{H1696} yet{H389} but this once:{H6471} peradventure ten{H6235} shall be found{H4672} there. And he said,{H559} I will not destroy{H7843} it for the ten's{H6235} sake.
And he said{H559}{(H8799)}, Oh let not the Lord{H136} be angry{H2734}{(H8799)}, and I will speak{H1696}{(H8762)} yet{H389} but this once{H6471}: Peradventure ten{H6235} shall be found{H4672}{(H8735)} there. And he said{H559}{(H8799)}, I will not destroy{H7843}{(H8686)} it for ten's{H6235} sake.
And he sayde: O let not my LORde be angrye that I speake yet but eue once more only. What yf ten be founde there?. And he sayde: I will not destroy the for.x. sake.
And sayde: O let not my LORDE be angrie, that I speake yet once more. Peraduenture there might be ten founde therin. He saide: I wil not destroye them for those ten sake.
Then he saide, Let not my Lord be nowe angrie, and I will speake but this once, What if tenne be found there? And he answered, I will not destroy it for tennes sake.
And he sayde: O let not my Lorde be angry, and I wyll speake yet but this once: What if ten shalbe found there? He aunswered, I wil not destroy them for tennes sake.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: Peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy [it] for ten's sake.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak yet but this once. What if ten are found there?" He said, "I will not destroy it for the ten's sake."
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for the ten's sake.
And he said, Oh let not the Lord be angry, and I will speak yet but this once: peradventure ten shall be found there. And he said, I will not destroy it for the ten's sake.
And he said, O let not the Lord be angry and I will say only one word more: by chance there may be ten there. And he said, I will have mercy because of the ten.
He said, "Oh don't let the Lord be angry, and I will speak just once more. What if ten are found there?" He said, "I will not destroy it for the ten's sake."
Finally Abraham said,“May the Lord not be angry so that I may speak just once more. What if ten are found there?” He replied,“I will not destroy it for the sake of the ten.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Da nektet Sara og sa: 'Jeg lo ikke,' fordi hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
16 Mennene brøt opp derfra og så mot Sodom, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
17 Og Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg har i sinne å gjøre?
18 Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens folk velsignes.
19 For jeg har utvalgt ham, så han skal pålegge sine barn og sitt hus etter ham å vandre på Herrens vei ved å gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan gi Abraham det han har lovet ham.'
20 Og Herren sa: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig.
21 Jeg vil gå ned og se om deres handlinger er like alvorlige som ropet som har nådd meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.'
22 Mennene vendte seg derfra og gikk mot Sodom, men Abraham stod fortsatt for Herrens ansikt.
23 Abraham nærmet seg og sa: 'Vil du virkelig ødelegge de rettferdige sammen med de onde?
24 Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du likevel ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld?
25 Det kan ikke være langt fra deg å gjøre slikt, å la de rettferdige dø med de onde, slik at det går de rettferdige som de onde. Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26 Og Herren sa: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodom, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27 Abraham svarte: 'Se nå, jeg har tatt meg til å tale til Herren, jeg som er jord og aske.
28 Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen for de fems skyld?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'
29 Og han fortsatte å tale til ham: 'Kanskje finnes det førti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
30 Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg taler: Kanskje finnes det tretti der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti.'
31 Og han sa: 'Se, jeg har tatt meg til å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
17 Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: 'Røm for livet ditt; se deg ikke tilbake, og stopp ikke i hele området. Flykt til fjellene, så du ikke blir revet bort.'
18 Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
19 Se, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har gjort din store vennlighet mot meg ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da ville jeg bli tatt av ondskapen og dø.
20 Se, denne byen er nær nok til å flykte dit, og den er liten. La meg flykte dit, ber jeg deg (er den ikke liten?), så min sjel kan leve.'
21 Og han sa til ham: 'Se, jeg har godtatt din bønn også i denne saken, uten å omveltes byen du har snakket om.
22 Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.' Derfor kalte han byen Zoar.
33 Da Herren hadde talt ferdig med Abraham, gikk han bort, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
3 Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
7 og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
8 Se, jeg ber dere, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg bringe dem ut til dere, og gjør med dem som dere synes er godt. Men gjør ikke noe mot disse mennene, for de har kommet under min tak.'
9 Og dersom det er ti personer igjen i ett hus, skal de dø.
9 Hvem vet, kanskje Gud vil vende om og angre, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
10 Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sine onde veier, og Gud angret det onde han hadde truet dem med å gjøre, og han gjorde det ikke.
10 La meg nå være, så min vrede kan flamme opp mot dem, så jeg kan utrydde dem; men deg vil jeg gjøre til en stor nasjon.'
28 Han så nedover mot Sodoma og Gomorra og hele landet rundt, og se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.
29 Gud husket Abraham da han ødela byene i området, og han lot Lot gå ut av omveltingen da han ødela de byene der Lot bodde.
11 Abraham svarte: 'Fordi jeg tenkte: Sannelig, gudsfrykt er ikke i dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.
12 Han sa: "Herren, min herres Abraham Gud, la det være slik, jeg ber deg, foran meg i dag, og vis velvilje mot min herre Abraham.
14 Da angret Herren det onde han hadde tenkt å gjøre mot sitt folk.
13 for vi vil ødelegge dette stedet, for ropet over dem har blitt stort foran Herrens åsyn, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
10 Men hvis det gjør det som er ondt i mine øyne og ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
8 Men hvis det folket jeg har talt om, vender seg fra sin ondskap, da angrer jeg det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot det.
17 Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
18 Og Abraham sa til Gud: 'O at Ismael må leve for Deg!'
2 og han sa: 'Se, jeg ber dere, mine herrer, gå inn i huset til deres tjener, og bli der over natten og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre.' Men de sa: 'Nei, vi blir her på den åpne plassen.'
3 Jehova angret dette, 'Det skal ikke skje,' sa Jehova.
17 Nå ber jeg dere, tilgi min synd bare denne ene gangen og be til Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.»
3 Og Herren sa: «Min Ånd skal ikke for alltid bli i menneskene, for de er kjøtt og blod; derfor skal deres levetid være hundre og tjue år.»
3 Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa: