1 Mosebok 21:6
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'
Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
Sarah said, 'God has brought me laughter, and everyone who hears about this will laugh with me.'
Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
Da sagde Sara: Gud haver gjort mig en Latter; hver den, som dette hører, maa lee ad mig.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.
And Sarah said, God has made me laugh, so that all who hear will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
And Sarah{H8283} said,{H559} God{H430} hath made{H6213} me to laugh;{H6712} every one that heareth{H8085} will laugh{H6711} with me.
And Sarah{H8283} said{H559}{(H8799)}, God{H430} hath made{H6213}{(H8804)} me to laugh{H6712}, so that all that hear{H8085}{(H8802)} will laugh{H6711}{(H8799)} with me.
And Sara sayde: God hath made me a laughinge stocke: for all yt heare will laugh at m
And Sara sayde: God hath prepared a ioye for me, for who so euer heareth of it, wyll reioyse with me.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
But Sara sayde: God hath made me to reioyce, so that all that heare, wyll ioy with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, [so that] all that hear will laugh with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh; every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
Sarah said,“God has made me laugh. Everyone who hears about this will laugh with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De spurte ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Og han svarte: 'Hun er inne i teltet.'
10 Da sa han: 'Jeg vil komme tilbake til deg om et år, og se, da skal din kone Sara ha en sønn.'
11 Sara lyttet ved teltåpningen, som var bak ham.
12 Både Abraham og Sara var gamle og kommet i høy alder, og Sara hadde ikke kvinnens vanlige syklus lenger.
13 Så lo Sara for seg selv og sa: 'Skulle jeg få kjenne lyst når jeg er gammel, også min herre er gammel!'
14 Og Herren sa til Abraham: 'Hvorfor ler Sara og sier: Skal jeg virkelig få barn nå som jeg er gammel? Er noe for vanskelig for Herren? Ved den fastsatte tid skal jeg komme tilbake til deg, om et år, og Sara skal få en sønn.'
15 Da nektet Sara og sa: 'Jeg lo ikke,' fordi hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
7 Hun sa også: «Hvem ville ha sagt til Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født ham en sønn på hans gamle dager.»
8 Gutten vokste og ble avvendt, og Abraham holdt et stort gjestebud den dagen Isak ble avvendt.
9 Og Sara så Ismaels sønn, som Hagar, den egyptiske kvinnen, hadde født til Abraham, spotte.
10 Og hun sa til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.»
15 Og Gud sa til Abraham: 'Sarai din kone skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sarah skal hun hete.
16 Og Jeg har velsignet henne, og gitt deg en sønn ved henne; og Jeg har velsignet henne, og hun skal bli folkeslag -- konger av folkeslag skal komme fra henne.'
17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: 'Kan en mann som er hundre år få barn? Kan Sarah, som er nitti år, føde?'
18 Og Abraham sa til Gud: 'O at Ismael må leve for Deg!'
19 Og Gud sa: 'Sarah, din kone, skal visselig føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak, og Jeg vil opprette Min pakt med ham, for en evig pakt med hans ætt etter ham.
1 Og Herren hadde omsorg for Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara som han hadde lovet.
2 Sara ble gravid og fødte en sønn til Abraham på hans gamle dager, ved den bestemte tid Gud hadde sagt til ham.
3 Og Abraham ga sin sønn, som Sara hadde født ham, navnet Isak.
5 Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født.
21 Men Min pakt vil Jeg opprette med Isak, som Sarah skal føde for deg ved denne tiden neste år.'
36 Sara, min herres hustru, fødte en sønn til min herre da hun var gammel, og han har gitt ham alt han eier.
9 For løftets ord er dette: Ved denne tiden vil jeg komme, og Sara skal ha en sønn.
12 Men Gud sa til Abraham: «La det ikke være galt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Alt Sara sier til deg, skal du lytte til, for ved Isak skal din ætt kalles.»
11 Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor, til tross for sin høye alder, fordi hun regnet ham trofast som hadde gitt løftet.
21 Mens Han fyller munnen din med latter og leppene dine med jubel,
17 Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestepiker, så de fødte barn.
18 For Herren hadde lukket alle livmorene i Abimeleks hus for Saras, Abrahams kones, skyld.
14 og sa: 'Sannelig vil jeg velsigne deg rikelig og formere dine etterkommere rikelig.'
26 Da vil jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil spotte når frykten kommer over dere,
2 Sarai sa til Abram: 'Se, Herren har hindret meg i å få barn. Gå inn til min tjenestekvinne, kanskje jeg kan få barn ved henne.' Og Abram lyttet til Sarais ord.
1 Sarahs liv var hundreogtjuesju år – det var årene av Sarahs liv.
2 Og Abraham sa om Sara, sin kone, 'Hun er min søster.' Da sendte Abimelek, kongen av Gerar, bud etter Sara og tok henne.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
6 Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, ta tre mål mel, kna det og lag kaker.'