1 Mosebok 31:44
Kom nå, la oss gjøre en avtale, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.'
Kom nå, la oss gjøre en avtale, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.'
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og det skal være et vitne mellom oss.
Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, jeg og du; og la det være et vitne mellom meg og deg.
La oss derfor inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.»
Kom, la oss inngå en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss."
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
«Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom oss.»
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg; og la den være et vitne mellom meg og deg.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
Come now, let us make a covenant, you and I, and let it serve as a witness between us.'
Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.'
Saa kom nu, lad os gjøre en Pagt, jeg og du, og det skal være til et Vidne imellem mig og imellem dig.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss lage en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Now therefore come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Kom nå, la oss opprette en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg."
Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
Kom, la oss lage en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom oss.
And now come,{H3212} let us make{H3772} a covenant,{H1285} I and thou; and let it be for a witness{H5707} between me and thee.
Now therefore come thou{H3212}{(H8798)}, let us make{H3772}{(H8799)} a covenant{H1285}, I and thou; and let it be for a witness{H5707} between me and thee.
Now therfore come on let us make a bonde I and thou together and let it be a wytnesse betwene the and me.
Now therfore come on, let vs make a couenaunt (I & thou) which maye be a wytnesse betwene me and the.
Nowe therefore come and let vs make a couenant, I and thou, which may be a witnes betweene me and thee.
Nowe therfore come on, and let vs make a league I and thou, which may be a wytnesse betwene me and thee.
Now therefore come thou, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
And now come, let us make a covenant, I and thou; and let it be for a witness between me and thee.
Come, let us make an agreement, you and I; and let it be for a witness between us.
Now come, let us make a covenant, you and I; and let it be for a witness between me and you."
So now, come, let’s make a formal agreement, you and I, and it will be proof that we have made peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Laban kalte det Jegar-Sahaduta; og Jakob kalte det Galed.
48 Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor kalte han det Galed,
49 og Mispa; for han sa: 'Herren våker mellom meg og deg når vi er skjult for hverandre.
50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann hos oss, men se, Gud er vitne mellom meg og deg.'
51 Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
52 Denne haugen er et vitne, og støtten er et vitne, at jeg ikke vil gå forbi denne haugen til deg, og du skal ikke gå forbi denne haugen og denne støtten til meg for ondt.
53 Må Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.' Og Jakob sverget ved frykten for sin far Isak.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks redsel hadde vært med meg, hadde du nå sendt meg tomhendt bort. Gud har sett min nød og mitt arbeid og refset deg i går natt.'
43 Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, så vi sa: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
45 Jakob tok en stein og reiste den som en støtte.
19 Laban svarte: 'Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.'
34 Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
13 Da Laban hørte nyheten om Jakob, hans søstersønn, løp han for å møte ham, omfavnet og kysset ham, og tok ham med til sitt hus. Jakob fortalte Laban alt som hadde skjedd.
14 Laban sa til ham: 'Du er virkelig mitt kjøtt og blod.' Og han ble hos ham i en hel måned.
15 Laban sa til Jakob: 'Skal du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Fortell meg hva du vil ha i lønn.'
27 Laban svarte ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne – jeg har funnet ut at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Han sa også: «Bestem hva din lønn skal være, så skal jeg gi deg det.»
29 Jakob svarte: «Du vet hvor mye jeg har tjent deg, og hvordan din buskap har hatt det med meg.
30 For det lille du hadde før jeg kom, har nå vokst til en mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men når skal jeg få arbeide for mitt eget hus?»
31 Laban sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, skal jeg igjen gjete din buskap.
12 Og han sa: 'Løft øynene dine og se: Alle bukkene som går opp til flokken er stripete, flekkete og spraglete, for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, der du salvet en støtte og avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.'
14 Rakel og Lea svarte og sa til ham: 'Har vi noe igjen som arv i vår fars hus?
25 Da nådde Laban Jakob; Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban med slektningene sine slo opp teltene i Gileads fjell.
26 Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du har lurt hjertet mitt og tatt med deg døtrene mine som fanger med sverdet?
2 Jakob merker også at Labans ansikt ikke er vennlig mot ham som før.
3 Og Herren sier til Jakob: 'Vend tilbake til fedrenes land og til dine slektninger, og jeg vil være med deg.'
4 Jakob sender bud etter Rakel og Lea og ber dem komme til ham ut på marken, der flokken hans er.
21 Jakob sa til Laban: 'Gjør opp for meg min hustru, for mine dager er fullført, så jeg kan gå inn til henne.'
22 Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
36 Jakob ble sint og kjeftet på Laban. Jakob svarte og sa til Laban: 'Hva er min overtredelse? Hva er min synd, siden du har løpt etter meg så ivrig?
37 Du har gjennomsøkt alt mitt gods; hva har du funnet av alle tingene i ditt hus? Sett det her foran mine slektninger og dine slektninger, så kan de dømme mellom oss to.
31 Jakob svarte og sa til Laban: 'Fordi jeg var redd for at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.
32 Den som du finner gudene dine hos, skal ikke bli i live. Foran slektningene våre kan du se etter hva som er ditt hos meg og ta det.' Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
16 All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
41 Da vil du være fritatt fra eden til meg når du kommer til min slekt, og hvis de ikke gir deg noen, da vil du være fritatt fra min ed.'
12 for å inngå pakten med Herren din Gud, og den ed som Herren din Gud inngår med deg i dag,
30 Og nå, hvis jeg skulle komme til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss (og hans liv er bundet til hans liv),