1 Mosebok 48:19
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli en myriade av nasjoner.'
Men faren ville ikke og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde folk.»
Men faren nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli til en mengde folk.»
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans avkom skal bli en mengde nasjoner.»
Og faren nektet og sa: Jeg vet det, min sønn. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men virkelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli en stor folkeskar av nasjoner.
Men faren nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og etterkommerne hans skal bli en stor folkemengde."
Men hans far nektet og sa: "Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde av folkeslag."
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren svarte: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli en nasjon og bli stor; likevel skal hans yngre bror bli større, og hans ætt skal utvikle seg til tallrike nasjoner.'
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor; men sannelig, hans yngre bror skal bli større enn han, og hans ætling skal bli en mengde av folkeslag.
Men faren nektet og sa: 'Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli til et folk, og også han skal bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans etterkommere skal bli mange folkeslag.'
But his father refused and said, 'I know, my son, I know. He too will become a people, and he too will be great. Nevertheless, his younger brother will be greater than he, and his descendants will become a group of nations.'
Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
Men hans Fader vægrede sig og sagde: Jeg veed det, min Søn, jeg veed, han, han skal ogsaa blive til Folk, og han skal ogsaa blive stor; men hans yngste Broder skal blive større end han, og hans Sæd skal være en stor Hob Folk.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younr brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his descendants shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know it, my son, I know it: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
Hans far nektet og sa: "Jeg vet, min sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans slekt skal bli til en mengde av nasjoner."
Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Også han skal bli et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn han, og hans avkom skal bli til en mengde nasjoner.
Men faren ville ikke, og sa: Jeg gjør det med vilje, min sønn; han vil sikkert bli en nasjon og en stor en, men hans yngre bror vil bli større enn ham, og hans etterkommere vil bli en stor folkeslekt.
And his father wold not but sayde: I knowe it well my sonne I knowe it well. He shalbe also a people ad shalbe great. But of a troth his yonger brother shalbe greatter than he and his seed shall be full of people.
Neuertheles his father wolde not, & saide: I knowe it well my sonne, I knowe it well, this shall be a people also, & shalbe greate: but his yonger brother shal be greater the he, & his sede shal be full of people.
But his father refused, & sayd, I know well, my sonne, I know well: he shalbe also a people, and he shalbe great likewise: but his yonger brother shalbe greater then he, and his seede shall be full of nations.
And his father would not, but sayde: I knowe it well my sonne, I knowe it well, he shalbe also a people, and shalbe great: But his younger brother shalbe greater then he, and his seede shall become a great people.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it]: he also shall become a people, and he also shall be great: but truly his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
And his father refused, and said, I know `it', my son, I know `it'. He also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
And his father refused, and said, I know [it], my son, I know [it] ; he also shall become a people, and he also shall be great: howbeit his younger brother shall be greater than he, and his seed shall become a multitude of nations.
But his father would not, saying, I am doing it on purpose, my son; he will certainly become a nation and a great one; but his younger brother will be greater than he, and his seed will become a great family of nations.
His father refused, and said, "I know, my son, I know. He also will become a people, and he also will be great. However, his younger brother will be greater than he, and his seed will become a multitude of nations."
But his father refused and said,“I know, my son, I know. He too will become a nation and he too will become great. In spite of this, his younger brother will be even greater and his descendants will become a multitude of nations.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
12Josef tok dem vekk fra knærne sine og bøyde seg til jorden.
13Josef tok begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre, og Manasse i sin venstre mot Israels høyre hånd, og førte dem nær ham.
14Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd på hodet til Manasse. Han styrte sine hender med klokskap, for Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har fødd meg hele mitt liv til denne dag,
16Engelen som har fridd meg fra alt ondt, velsigne guttene; la mitt navn og mine fedres, Abraham og Isaks, navn kalles over dem, og la dem vokse til en mengde midt i landet.'
17Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, og det mishaget ham. Han tok fatt i farens hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til faren sin: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'
20Han velsignet dem den dagen og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Og han satte Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: 'Se, jeg skal dø, men Gud vil være med dere og føre dere tilbake til fedrenes land.
10Da han fortalte dette til sin far og sine brødre, irettesatte faren ham og sa: «Hva er dette for en drøm du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?»
11Brødrene hans ble misunnelige på ham, men faren husket ordet.
4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar, og jeg vil mangfoldiggjøre deg og gi deg til en samling av folk. Jeg vil gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
5Og nå, de to sønnene dine, som ble født i Egypt før jeg kom til deg i Egypt, de er mine; Efraim og Manasse skal være som Ruben og Simeon for meg.
6De barna du får etter dem, skal være dine. De skal kalles ved navnene til sine brødre i deres arv.
26Din fars velsignelser overgår mine forfedres, til de evige høyder, de skal være Josef til hodet og kronen for den som er skilt fra sine brødre.
8Israel så på Josefs sønner og sa: 'Hvem er disse?'
9Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
2fordi Juda var mektig over sine brødre og hadde lederskapet over dem, mens førstefødselsretten tilhørte Josef.
3Og han sa: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
1Etter dette skjedde det at noen sa til Josef: 'Se, din far er syk.' Så tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
11Gud sa til ham: "Jeg er Gud, den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange; et folk og en samling av folk skal komme fra deg, og konger skal stige ut fra ditt blod.
29Folkeslag skal tjene deg, og folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet er den som forbanner deg, og velsignet er den som velsigner deg.'
23Herren sa til henne: "To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles fra ditt skjød. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste."
38Men han sier: «Min sønn skal ikke dra ned med dere; for hans bror er død, og han er den eneste igjen. Om en ulykke skulle ramme ham på veien dere går, så vil dere bringe mitt grå hår med sorg til dødsriket.»
31Og Josef sa til sine brødre og til hans fars hus: 'Jeg vil dra opp og fortelle farao, og si til ham, Mine brødre og fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
27Din tjener, vår far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
51Josef kalte den førstefødte Manasse, "for Gud har latt meg glemme all min nød og hele min fars hus."
2Samle dere og hør, Jakobs sønner, lytt til Israel deres far.
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd. Også barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
8Da sa brødrene til ham: «Vil du virkelig være konge over oss? Vil du virkelig herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for hans drømmer og hans ord.
20Når det gjelder Ismael, har Jeg hørt deg; se, Jeg har velsignet ham, og gjort ham fruktbar, og mangfoldiggjort ham overmåte mye; tolv fyrster skal han få, og Jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag.
12Den eldste skal tjene den yngste.