Hosea 7:16
De vender ikke tilbake til Den Høyeste, de er som en falsk bue, deres fyrster faller for sverdet på grunn av deres tunges overmot. Dette blir deres hån i landet Egypt!
De vender ikke tilbake til Den Høyeste, de er som en falsk bue, deres fyrster faller for sverdet på grunn av deres tunges overmot. Dette blir deres hån i landet Egypt!
De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en sviktende bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av sin frekke tunge. Dette blir til hån for dem i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av tungens raseri; dette blir til spott for dem i Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Gud. De er som en ustabil bue. Deres ledere vil falle for sverdet på grunn av sin arrogante tale; dette vil føre til hån blant folkene.
De vender tilbake, men ikke til den høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverd på grunn av deres vrede tunge; dette skal bli deres hån i Egyptens land.
De vender tilbake, men ikke til den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sitt rasende svik: dette skal bli deres hån i Egypt.
De vender om, men ikke til den Høyeste; de er som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverdet på grunn av deres tunger som har provosert; dette skal skje som en bespottelse i Egyptens land.
De er vendt tilbake, men ikke til det høyeste. De er som en illojal bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av sin tunge, det vil bli deres hån i Egypts land.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en bedragersk bue; deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av den vrede som stråler fra deres tunge – dette skal bli deres hån i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender seg, men ikke til det som er opphøyd; de er blitt som en falsk bue. Deres fyrster skal falle for sverdets vrede over deres tunge. Dette skal bli deres spott i Egyptens land.
They turn, but not to the Most High; they are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword because of their insolent words. This will be their derision in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av deres sinne og tunger. Dette vil være deres hån i Egypts land.
De omvendte sig, (men) ikke til den Høieste, de vare som en falsk Bue; deres Fyrster skulle falde ved Sværdet for deres Tunges Fortørnelse; denne er deres Bespottelse i Ægypti Land.
They return, but not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en bedragersk bue: deres fyrster skal falle for sverdet for sin ondskaps skyld: dette skal bli til hån i Egypts land.
They return, but not to the Most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their ridicule in the land of Egypt.
They return, but not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en feilskutt bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av tungenes vrede. Dette skal bli deres spott i Egypts land.
De vender om, men ikke til han som er der oppe; de er som en upålitelig bue; deres fyrster vil falle for sverdet på grunn av deres sinns vrede: dette skal bli deres hån i Egypts land.
De har vendt seg til intetverdighet; de er som en falsk bue; deres ledere skal falle ved sverdet, deres hersker av min vrede; for dette vil Egypts land gjøre narr av dem.
They turne them selues, but not a right, & are become as a broken bowe. Their prynces shalbe slayne wt the swearde, for the malice of their tunges, soch blasphemies haue they lerned in the londe of Egipte.
They returne, but not to the most high: they are like a deceitfull bowe: their princes shall fall by the sword, for the rage of their tongues: this shall be their derision in the land of Egypt.
They turne them selues, but not to the most hyest, and are become as a broken bowe, their princes shalbe slayne with the sworde for the malice of their tongues: this shalbe their derision in the lande of Egypt.
They return, [but] not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this [shall be] their derision in the land of Egypt.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They return, but not to `him that is' on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They return, but not to [him that is] on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They have gone to what is of no value; they are like a false bow; their captains will come to destruction by the sword, and their ruler by my wrath; for this, the land of Egypt will make sport of them.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn to Baal; they are like an unreliable bow. Their leaders will fall by the sword because their prayers to Baal have made me angry. So people will disdain them in the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg har undervist dem, jeg har styrket deres armer, og mot meg tenker de ondt!
57De vendte seg bort, og handlet troløst som deres fedre; de vendte seg som en svikfull bue.
3De bøyer sin tunge som en løgnaktig bue. De er ikke sterke i landet for sin troskap, for fra ondskap til ondskap går de fram, og Meg har de ikke kjent, sier Herren.
13De tåpelige er fyrstene i Soan, de oppblåste er fyrstene i Nof, og de har fått Egypt til å fare vill, hennes ledere.
14Herren har blandet i hennes midte en ånd av vrangvilje, og de har fått Egypt til å fare vill i alle deres gjerninger, som en drukken går vill i sitt oppkast.
2De drar ned til Egypt uten å spørre meg, For å styrke seg med Faraos makt, Og stole på Egypts skygge.
3Faraos styrke skal bli til skamme for dere, Og tilliten til Egypts skygge blir forvirring.
5Han skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal herje i hans byer, og ødelegge både bjelker og fortære på grunn av deres egne råd.
7Mitt folk henger i uvisshet om min tilbakekomst, og de roper til Den Høyeste, men sammen opphøyer de ikke.
6Så sier Herren Gud: Støtten i Egypten er falt, og stoltheten over dets styrke er sunket. Fra Migdol til Siene faller de for sverdet der, sier Herren Gud.
3Med sin ondskap gjør de en konge glad, og med sine løgner - fyrster.
11For de reiste onde planer mot deg, de tenkte ut onde råd, men lyktes ikke.
12For du gjør dem til et mål, når du spenner buen mot deres ansikter.
9Efraims sønner, bueskytere og bevæpnet, vendte på kampens dag.
10Og Israels herlighet er blitt ydmyket for hans ansikt, men de har ikke vendt tilbake til Herren sin Gud, og de har ikke søkt ham til tross for alt dette.
11Og Efraim er som en enfoldig due uten hjerte, til Egypten kalte de, til Assur drog de.
7For egypterne er tomhet, og til ingen nytte hjelper de, Derfor har jeg sagt: 'Deres styrke er å sitte stille.'
14De onde drar sitt sverd og bøyer sin bue for å felle den fattige og trengende, for å slakte dem som lever rett.
15Men deres sverd skal trenge inn i deres eget hjerte, og deres buer skal brytes i stykker.
7Men Gud skyter dem med en pil. Plutselig er deres sår tydelige.
8De får ham til å snuble, Mot dem er deres egen tunge, Alle som ser på dem flyr bort.
14og jeg vil vende tilbake fangenskapet i Egypt og føre dem tilbake til landet Patros, til deres fødeland, og de skal være et lavt rike der.
13Ofre! De ofrer kjøtt og spiser det, men Herren har ikke godtatt dem. Nå husker Han deres misgjerning og gransker deres synd. De vender tilbake til Egypt.
1Ve dem som går ned til Egypt for hjelp og stoler på hester og vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke. Men de har ikke sett til Israels Hellige og ikke søkt Herren.
8Egypt stiger opp som en flom, og dets vann beveger seg som elver. Det sier: Jeg stiger opp, dekker landet, ødelegger byen og innbyggerne i den.
21Selv hennes leiesoldater blant henne er som kalver i fjøset, for selv de har vendt om, de har flyktet sammen, de har ikke stått imot, for ulykkens dag har kommet over dem, tiden for deres straff.
10De spotter konger, og fyrster er en latter for dem, de ler av hver befestet by, hoper jord og inntar den.
6Se, du har satt din lit til denne knekte røren – til Egypt – som hvis en mann støtter seg på den, vil den gå inni hans hånd og stikke den; slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
28Bare et lite antall som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda, og hele resten av Juda som dro til Egypt for å bo der, skal se hvis ord som blir oppfylt, mitt eller deres.
17Således skal alle menn som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, dø ved sverd, ved hunger og ved pest, og det skal ikke være noen rest eller en som flykter, på grunn av ondskapen jeg fører over dem.
18For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min harme og min vrede har blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede bli utøst over dere når dere kommer til Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forbauselse, ondt snakk og til spott, og dere skal ikke se dette stedet mer.
13Ve dem, for de har fart vekk fra meg, ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg. Jeg, jeg vil forløse dem, men de har løyet mot meg.
11Han og hans folk med ham, de fryktede blant nasjonene, blir brakt for å ødelegge landet, og de trekker sverdene mot Egypt og fyller landet med sårede.
7Se, de spytter ut med sine munner, sverd er på deres lepper, for ‘Hvem hører?’
12Ved de mektiges sverd lar jeg din mengde falle, de er forferdelige nasjoner — alle sammen, og de har plyndret Egypts herlighet, og ødelagt er hele hennes mengde.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
27Til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.
3Egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, vil både hjelperen snuble og den som blir hjulpet falle. Sammen vil de bli tilintetgjort.
16Han har fått mange til å snuble, ja, en har falt over sin nabo, og de sier: Reis deg, la oss vende tilbake til vårt folk, til landet vi ble født i, på grunn av det undertrykkende sverdet.
4Uten meg vil de bøye seg i fangenskapens sted, og falle blant de drepte. Likevel har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
7'Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som sender dere for å spørre meg: Se, Faraos hær, som kom ut for å hjelpe dere, har vendt tilbake til sitt land, Egypt.
8Dere vekker min harme med gjerningene fra hendene deres, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere har reist for å bo der, så dere avskjærer dere selv og blir til et spott og en hån blant alle jordens folkeslag.
21Se, du stolte på Egypt, denne brusteinen av en stokk, som en mann kan lene seg på, og den vil gå gjennom hånden hans og gjennombore den! Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
12Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
12Deres munns synd er et ord fra deres lepper, og de blir fanget i sin stolthet, fra forbannelser og løgn som de forteller.
3Som skjerpet sin tunge som et sverd, Rettet de sin pil - et bittert ord.
7Alle er de varme som en ovn, og de har fortært sine dommere, alle deres konger har falt, det er ingen blant dem som roper til meg.
8Deres tunge er som en morderpil, den taler svik med sin munn. Fred taler den med sin nabo, mens den legger en felle for ham i hjertet.
3Alle dine ledere flyktet sammen fra buen. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet, de ble holdt sammen som fanger, langt borte har de flyktet.