Jesaia 13:20
Den skal aldri bli bosatt igjen, Heller ikke befolket i generasjoner, Araberen skal ikke slå opp telt der, Og hyrdene skal ikke hvile der.
Den skal aldri bli bosatt igjen, Heller ikke befolket i generasjoner, Araberen skal ikke slå opp telt der, Og hyrdene skal ikke hvile der.
Det skal aldri mer bli bebodd; fra slekt til slekt skal ingen bo der. Arabere skal ikke slå opp telt der, og gjetere skal ikke lage sin innhegning der.
Den skal aldri mer være bebodd, den skal ikke bli bosatt fra slekt til slekt. Der slår ingen araber opp telt, og gjetere lar ikke sine flokker hvile der.
Aldri i evighet skal den være bebodd, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen araber slår opp telt der, og gjetere lar ikke flokkene hvile der.
Den skal aldri mer bebos, fra generasjon til generasjon skal den legges øde. Ingen araber vil slå opp sitt telt der, og ingen hyrder vil la sine flokker hvile der.
Hun skal aldri mer bli bebodd, og ingen skal bo der i generasjon etter generasjon: ingen araber skal slå opp sitt telt der, og ingen gjetere skal la sine flokker hvile der.
Det skal aldri bli bebodd, heller ikke bli bosatt fra generasjon til generasjon: verken araberne skal slå opp telt der, eller gjeterne lage sin boplass der.
Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal den være øde; ingen araber vil slå opp telt der, og ingen gjetere vil la flokken ligge der.
Det skal aldri mer bebos, fra slekt til slekt, og araberne skal ikke slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la sine flokker hvile der.
Det skal aldri mer bli bebodd, ingen skal bo der fra generasjon til generasjon; ikke engang arabere skal slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la flokkene hvile der.
Det skal aldri bli bebodd, og ingen vil bo der fra slekt til slekt; verken araberne skal slå opp telt eller hyrdene etablere sitt gjeteområde der.
Det skal aldri mer bli bebodd, ingen skal bo der fra generasjon til generasjon; ikke engang arabere skal slå opp telt der, heller ikke skal gjeterne la flokkene hvile der.
Den vil aldri mer bli bebodd, fra slekt til slekt, ingen araber skal slå opp telt der, ingen hyrder skal la sine flokker hvile der.
It will never be inhabited or lived in through all generations; no Arab will pitch his tent there, and no shepherds will let their flocks lie down there.
Det vil aldri mer bli bebodd, det vil aldri mer bli bosatt gjennom generasjoner. Der vil ingen arabere reise telt, og gjetere vil ikke la sine flokker hvile der.
Den skal i Evighed ikke blive til, og den skal fra Slægt til Slægt ikke beboes, og ingen Araber skal udslaae Paulun der, ei heller Hyrder lade (Qvæg) ligge der.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
Det skal aldri mer bli bebodd, og ingen skal bo der fra generasjon til generasjon: heller ikke skal araberen slå opp telt der, heller ikke skal gjetere sette opp sin flokk der.
It will never be inhabited, nor will it be dwelt in from generation to generation: nor will the Arabian pitch tent there; nor will the shepherds make their fold there.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
Det skal aldri mer være bebodd, og ingen skal bo der fra slekt til slekt: ikke engang arabere skal slå opp telt der; heller ikke skal gjetere la flokkene sine hvile der.
Det skal aldri mer bli bebodd, heller ikke bli bosatt i fra slekt til slekt; heller ikke skal arabere slå opp telt der, og gjeterne skal ikke legge flokkene sine der.
Mennesker vil aldri igjen bo der, og det vil ikke ha flere menn fra slekt til slekt: araberne vil ikke sette opp sitt telt der; og de som holder sauer, vil ikke gjøre det til hvilested for sine flokker.
It shall never{H5331} be inhabited,{H3427} neither shall it be dwelt{H7931} in from generation{H1755} to generation:{H1755} neither shall the Arabian{H6163} pitch tent{H167} there; neither shall shepherds{H7462} make their flocks to lie down{H7257} there.
It shall never{H5331} be inhabited{H3427}{(H8799)}, neither shall it be dwelt{H7931}{(H8799)} in from generation{H1755} to generation{H1755}: neither shall the Arabian{H6163} pitch tent{H167}{(H8762)} there; neither shall the shepherds{H7462}{(H8802)} make their fold{H7257}{(H8686)} there.
It shal neuer be more inhabited, nether shal there be eny more dwellinge there, from generacion to generacion. The Arabians shall make no mo tentes there, nether shall the shepardes make their foldes there eny more:
It shall not bee inhabited for euer, neither shall it be dwelled in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch his tents there, neither shall the shepheardes make their foldes there.
It shall not endure for euer, neither shall there be any more dwelling there from generation to generation: The Arabians shall pitche no tentes there, neither shall the sheepheardes make their foldes there any more.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall the shepherds make their fold there.
It shall never be inhabited, neither shall it be lived in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall shepherds make their flocks to lie down there.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall shepherds make their flocks to lie down there.
It shall never be inhabited, neither shall it be dwelt in from generation to generation: neither shall the Arabian pitch tent there; neither shall shepherds make their flocks to lie down there.
People will never be living in it again, and it will have no more men from generation to generation: the Arab will not put up his tent there; and those who keep sheep will not make it a resting-place for their flocks.
It will never be inhabited, neither will it be lived in from generation to generation. The Arabian will not pitch a tent there, neither will shepherds make their flocks lie down there.
No one will live there again; no one will ever reside there again. No bedouin will camp there, no shepherds will rest their flocks there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Derfor skal villdyr fra ørkenen bo der sammen med ulver, og strutsenes døtre skal bo der. Det skal aldri bli bebodd igjen, og fra slekt til slekt skal ingen bo der.
40 Som da Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen bo der, ingen menneskesønn skal bo i henne.
19 Og Babylon, rikets skjønnhet, Kaldéernes pryd og prakt, Skal bli som når Gud ødela Sodoma og Gomorra.
13 På grunn av Herrens vrede vil det ikke bli bebodd, det skal bli en fullstendig ødeleggelse. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
21 Og ville dyr skal legge seg der, Og deres hus fylles av hyl, Ørkendøtre skal bo der, Og geiter skal hoppe der.
22 Og ulver skal hyle i deres forlatte palasser, Drager i deres forlystelsespalasser, Snart er hennes tid nær, Og hennes dager skal ikke forlenges!
43 Byene hennes har blitt til ødeleggelse, et tørt land og en ørken, et land hvor ingen bor, og ingen mann passerer.
18 Som ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra og deres naboer, sier Herren, skal ingen bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.
3 For mot henne stiger det opp et folk fra nord, som gjør hennes land øde, og det er ingen innbyggere der, verken menneske eller dyr har blitt tilbake, de er flyktet bort.
37 Babylon skal bli til hauger, et tilholdssted for drager, en forferdelse, og en hån uten innbyggere.
10 Om natten og om dagen slukkes den ikke, Til evig tid stiger røyken hennes opp, Fra generasjon til generasjon er hun øde, For evig og alltid, ingen passerer gjennom henne.
11 Og pelikanen og pinnsvinet skal bo der, Og uglen og ravnen bor i henne, Og han har strukket ut over henne En linje av tomhet, og steiner av tomhet.
12 Til kongedømmet roper hennes frie menn, Men det er ingen der, Og alle hennes fyrster er borte.
13 Og palassene hennes er dekket av torner, Nesle og torn er i festningene hennes, Og det har blitt en bolig for drager, En gårdsplass for strutsenes døtre.
11 Ingen menneskefot skal gå over det, og heller ingen dyrefot skal gå over det. Det skal ikke være bebodd i førti år.
33 Og Hazar skal bli et bosted for sjakaler, en ødemark for alltid. Ingen skal bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.
10 For den befestede byen står alene, en boplass kassert og forlatt som en ørken, der kalven finner glede. Og der legger den seg ned, og dens grener blir fortært.
13 Se, kaldeernes land - dette folket fantes ikke, Assur grunnla det for ziim, de reiste sine vakttårn, de bygde opp hennes palasser, han har bestemt henne til ruiner!
62 skal du si: Herre, du har talt om dette stedet, at det skal avskjæres, slik at ingen skal bo i det, fra menneske til dyr, for det er en evig ødeleggelse.
14 Palasset er forlatt, folkemengden i byen er forlatt, festning og vakttårn har blitt huler for alltid, en glede for villdyr, en beite for flokker.
13 Deres rikdom skal bli til rov, og deres hus til ødeleggelse. De skal bygge hus, men ikke bo i dem. De skal plante vingårder, men ikke drikke vinen.
10 For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
11 Jeg gjør Jerusalem til en ruinhaug, et bosted for sjakaler. Og byene i Juda gjør jeg til en ørken, uten innbygger.
2 For du har gjort byen til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en høyborg til fremmede er ikke lenger en by, den blir aldri gjenoppbygd.
2 Byene i Aroer er forlatt. Dyrene beiter der, og ingen forstyrrer dem.
28 Og han bor i byer som er ødelagt, hus som ikke er bebodd, som er klare til å bli hauger.
12 Så sier Herren over hærskaren: Igjen skal det i dette ødelagte stedet, uten mennesker og dyr, i alle byene, være bosted for hyrder som lar flokken hvile.
13 Jorden vil bli lagt øde på grunn av dens innbyggere, på grunn av frukten av deres gjerninger.
15 Dette er den selvgode byen som lever trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr. Alle som går forbi henne, hvisker og vifter med hånden.
26 De skal ikke ta ut fra deg hverken en hjørnestein eller en stein til grunnvoll, for du skal være evigøde, sier Herren.
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du er blitt til en skremsel, og skal aldri mer finnes.
11 Folket skal bo i byen, og den skal aldri mer ødelegges. Jerusalem skal bo trygt.
26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes magasiner, kast opp hauger mot henne, og ødelegg henne fullstendig. La henne ikke ha noen rest tilbake.
29 Fra lyden av rytteren, og fra han som skyter med buen, flykter hele byen, de har kommet inn i skogene, og de har klatret opp på klipper, hele byen er forlatt, og det er ingen som bor i dem.
25 Deres hus blir øde, i deres telt finnes det ingen som bor.
20 De byene som nå er bebodde, skal ødelegges, og landet skal bli en ørken, og dere skal forstå at jeg er Herren.
28 Og jeg vil gjøre landet til en øde og forferdelig plass, og dets styrkes herlighet skal opphøre. Og Israels fjell skal bli øde, uten noen som passerer gjennom.
7 De vil bli ødelagt blant de ødelagte landene, og byene deres vil være blant de ødelagte byene.
29 Og jorden skjelver og lider, for Herrens planer mot Babylon står fast for å gjøre landet Babylon til en øde uten innbyggere.
16 Alle dens bytte skal du samle midt på dens torg og brenne byen og alt byttet som et brennoffer for Herren din Gud; den skal bli en ruinhaug for alltid, den skal aldri gjenoppbygges.
23 'Med svovel og salt er hele landet brent, det er ikke sådd, det spirer ikke, og det vokser ikke noen urt der, som ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og brennende harme.'
9 En evig øde gjør jeg deg til, og dine byer skal ikke vende tilbake, og dere skal vite at jeg er Herren.
12 For å ta bytte og rane, for å vende din hånd mot de gjenoppbygde ruinene og mot et folk samlet fra nasjonene, som har stor buskap og eiendeler, og bor på jordens høyder.
6 Se, jeg reiser kaldeerne, det bitre og raske folket, som farer gjennom jordens brede steder for å innta boliger som ikke er deres egne.
8 Og jeg vil gjøre denne byen til en ruin og en skandale. Alle som passerer forbi vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
34 Den ødelagte jorden vil bli dyrket i stedet for den ødelagte tilstanden den tidligere var i, for alles øyne.
20 Se på Sion, vårt feiringens sted, øynene dine skal se Jerusalem, et fredelig bosted, et telt som ikke tas ned, hvor ingen av pælene noen gang skal fjernes.
12 Og det skal skje, når de sytti år er fullført, skal jeg straffe kongen av Babel og den nasjonen, - et utsagn fra Herren - for deres misgjerning, og det kaldeiske land, og jeg skal gjøre det til evige ødeleggelse.
36 Handelsmennene blant folkene har ropt på deg, du er blitt et øde, og du er ikke mer — til evig tid!
23 Jeg gjør det til et hjemsted for pigghunder, til dammer av vann, og feier det ut med ødeleggelsens feiekost, sier Herren over hærskarene!