Jesaja 36:12
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabshake sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren, for å spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?»
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for at de skal spise sin egen skitt og drikke sin egen urin sammen med dere?
Men Rabsjake sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men rabsjaken sa: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å si disse ordene? Er det ikke snarere til mennene som sitter på muren, de som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?
Men den øverste hoffmannen sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin?'
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise deres egen avføring og drikke sin egen urin med dere?
Men Rabshakeh sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg med disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, så de kan spise sitt eget avfall og drikke sitt eget vann med dere?
Men Rabsake svarte: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Ikke til de menn som sitter på muren, som må spise sin egen møkk og drikke sitt eget urin sammen med dere?
Rabsjake svarte: Har min herre sendt meg bare til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke også sendt meg til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshakeh svarte: «Har ikke min herre sendt meg til din herre og til deg for å bringe disse bud? Har han ikke sendt meg til folket på muren, slik at dere sammen skal spise deres egen avføring og drikke deres egen urin?»
Men Rabshake sa: «Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til folket som sitter på muren, som vil spise sitt eget møkk og drikke sin egen urin med dere?»
Men Rabshake svarte: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som med dere må spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann?»
But the Rabshakeh replied, 'Has my master sent me only to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men sitting on the wall—who, like you, will have to eat their own dung and drink their own urine?'
Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
Men Rabsake sagde: Haver min Herre sendt mig til din Herre eller til dig til at tale disse Ord? mon ikke til de Mænd, som sidde paa Muren at æde deres Møg og drikke deres Pis med eder?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å si disse ordene? Har han ikke heller sendt meg til mennene som sitter på muren, som må spise sin egen avføring og drikke sitt eget urin med dere?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master and to you to speak these words? Has he not sent me to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? hath he not sent me to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
Men Rabsjake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren for å spise sitt eget rum og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere?
Men Rab-sjake sa: Var det til din herre eller til deg at min herre sendte meg for å si disse ordene? Var det ikke til mennene som sitter på muren, som vil bli nødt til å dele deres nød når byen er beleiret?
But Rabshakeh{H7262} said,{H559} Hath my master{H113} sent{H7971} me to thy master,{H113} and to thee, to speak{H1696} these words?{H1697} [hath he] not [sent me] to the men{H582} that sit{H3427} upon the wall,{H2346} to eat{H398} their own dung,{H2716} and to drink{H8354} their own water{H7272} with you?
But Rabshakeh{H7262} said{H559}{(H8799)}, Hath my master{H113} sent{H7971}{(H8804)} me to thy master{H113} and to thee to speak{H1696}{(H8763)} these words{H1697}? hath he not sent me to the men{H582} that sit{H3427}{(H8802)} upon the wall{H2346}, that they may eat{H398}{(H8800)} their own dung{H2716}{(H8676)}{H6675}, and drink{H8354}{(H8800)} their own piss{H4325}{H7272}{(H8675)}{H7890} with you?
Then answered Rabsaches: Thinke ye, yt the kinge sent me to speake this only vnto you? Hath he not sent me to the also, that lie vpo the wall? that they be not copelled to eate their owne donge, and drinke their owne stale with you?
Then said Rabshakeh, Hath my master sent me to thy master, and to thee to speake these wordes, and not to the men that sit on the wall? that they may eate their owne doung, and drinke their owne pisse with you?
Then aunswered Rabsakeh: Hath my maister sent me to speake this only to thy maister and thee? hath he not sent me to them also that lye vpon the wall? that they may be compelled to eate their owne dunge, and drinke their owne stale with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master and to thee to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, that they may eat their own dung, and drink their own piss with you?
But Rabshakeh said, Has my master sent me to your master, and to you, to speak these words? [has he] not [sent me] to the men who sit on the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? `hath he' not `sent me' to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But Rabshakeh said, Hath my master sent me to thy master, and to thee, to speak these words? [hath he] not [sent me] to the men that sit upon the wall, to eat their own dung, and to drink their own water with you?
But the Rab-shakeh said, Is it to your master or to you that my master has sent me to say these words? has he not sent me to the men seated on the wall? for they are the people who will be short of food with you when the town is shut in.
But Rabshakeh said, "Has my master sent me only to your master and to you, to speak these words, and not to the men who sit on the wall, who will eat their own dung and drink their own urine with you?"
But the chief adviser said,“My master did not send me to speak these words only to your master and to you. His message is also for the men who sit on the wall, for they will eat their own excrement and drink their own urine along with you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Har jeg uten Herren dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.'
26 Da sa Eliakim, sønn av Hilkia, Sebna og Joah til Rab-Sjake: 'Vær så snill å snakke med tjenerne dine på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke på jødenes språk i folkets hørsel som er på muren.'
27 Men Rab-Sjake svarte: 'Har min herre sendt meg for å tale disse ord til din herre og deg? Er det ikke til mennene som sitter på muren, som skal spise sin egen avføring og drikke sitt eget vann sammen med deg?'
28 Rab-Sjake sto da fram og ropte med høy røst på jødenes språk og sa: 'Hør det store ordet fra kongen, assyrerkongen!
10 Har jeg nå dratt opp mot dette landet uten Herren for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.»
11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: «Vi ber deg, snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og snakk ikke med oss på hebraisk i folkets hørsel som er på muren.»
13 Rabshake stod og ropte med høy stemme på hebraisk og sa: «Hør ordene til den store kongen, kongen av Assyria:
14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
1 Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering at Sankerib, assyrerkongen, dro opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem, til kong Hiskia, med en stor styrke. Han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til valkerens mark.
4 Rabshake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det for en tillit du har?
5 Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
21 Men de holdt seg stille og svarte ham ikke ett ord, for kongens bud var: «Svar ham ikke.»
22 Eliakim, Hilkias sønn, som var over huset, kom inn, og skriveren Sjebna, og Joah, Asafs sønn, historikeren, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham ordene til Rabshake.
17 Assur-kongen sendte Tartan, Rab-Saris og Rab-Sjake fra Lakisj med en stor hær til kong Hiskia i Jerusalem. De dro opp, kom til Jerusalem, og de sto ved vannledningen i den øvre dammen på veien til vaskermarken.
18 De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, som var over huset, dro ut til dem, sammen med Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren.
19 Rab-Sjake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assur: Hva er dette for en tillit du har?
20 Du sier: Det er bare tomme ord! Dette er råd og styrke til krig. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
36 Men folket forble stille og svarte ham ikke med et ord, for kongens bud var: 'Svar ham ikke!'
37 Eliakim, sønn av Hilkia, som var over huset, Sebna, sekretæren, og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, kom til Hiskia med revne klær og fortalte ham hva Rab-Sjake hadde sagt.
16 Lytt ikke til Hiskia, for så sier kongen av Assyria: Lag en avtale med meg og kom ut til meg, så skal hver og en av dere spise av sitt eget vintre og sitt eget fikentre, og drikke av sitt eget brønnvann,
6 og Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har hånet meg med.
9 Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem – mens han selv var ved Lakisj, og all hans styrke var med ham – mot Hiskia, kongen av Juda, og mot hele Juda, som var i Jerusalem, og sa:
10 «Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på at dere blir værende i denne befestede byen, Jerusalem?
11 Er ikke Hiskia den som overtaler dere til å overgi dere for å dø av sult og tørst ved å si: 'Herren vår Gud vil utfri oss fra kongen av Assyrias hånd'?
12 En byggekake skal du spise, og den skal du bake med menneskelig avføring foran øynene deres.
13 Og Jehova sa: Slik skal Israels sønner spise sitt urene brød blant folkeslagene, hvor jeg vil drive dem.
3 De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, irettesettelse og forakt; barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre de ordene som Rabsjake har talt, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt ham med for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den rest som er igjen.'
31 Lytt ikke til Hiskia! For assyrerkongen sier: Lukk en pakt med meg, og kom ut til meg, da kan hver av dere spise av sitt eget vintre og fikenstrær og drikke vannet fra sin egen brønn.
32 Inntil jeg kommer og fører dere til et land likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning, så dere kan leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han overtaler dere og sier: Herren vil befri oss.
6 Jesaja sa til dem: 'Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene du har hørt, med hvilke kongens tjenere fra Assur har spottet meg.'
8 Da Rabsjake vendte tilbake, fant han kongen av Assyria i kamp mot Libna, for han hadde fått høre at han hadde dratt fra Lakisj.
9 Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj, og det ble sagt: 'Han har kommet for å kjempe mot deg.' Da hørte han dette og sendte budbærere til Hiskia og sa:
10 'Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land, hvordan de har ødelagt dem fullstendig. Skal du da bli frelst?
15 Og Han sa til meg: Se, jeg har gitt deg kumøkk i stedet for menneskedritt, og ved det skal du lage ditt brød.
16 Og igjen snakket hans tjenere mot Herren Gud, og mot Hiskia, hans tjener.
17 Og han skrev brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale imot ham, og sa: «Som nasjonenes guder i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik vil ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd.»
18 Og de ropte med høy røst på jødenes språk mot folkene i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og for å forstyrre dem, så de kunne innta byen.
3 De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære, for barna kommer til fødselen, men det er ingen kraft til å føde dem.'
4 'Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til den øverste munnskjenken som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje Herren din Gud vil dømme ham. Løft derfor en bønn for dem som er igjen.'
11 Se, du har hørt hva assyrerkongene har gjort mot alle landene, hvordan de har viet dem til ødeleggelse. Skal da du bli frelst?
17 Bøy ditt øre, Herre, og hør. Åpne dine øyne, Herre, og se. Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
18 Det er sant, Herre, at kongene av Assyria har ødelagt alle landene og deres land,
22 dette er det ord som Herren har talt om ham: Jomfrudatter Sion forakter deg og ler deg til skamme; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
8 Den øverste munnskjenken vendte tilbake og fant kongen av Assur i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde reist fra Lakis.
5 Og Jesaja sa til Hiskia: 'Hør ordet fra Herren, hærskarenes Gud:
18 for at ikke Hiskia skal overtale dere og si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder befridd sitt land fra kongen av Assyria?
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt: