Jeremia 43:2
så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke inn i Egypt for å bo der;
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å slå dere ned der.
sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»
sa Asarja, sønn av Hoshaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn! Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der som innflyttere.»
Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, sammen med alle de andre mennene, svarte Jeremia: 'Det du sier er usant! Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si at vi ikke skal dra til Egypt for å bosette oss der.'
da sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da talte Azariah, sønnen til Hoshaiah, Johanan, sønnen til Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremias: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke ned til Egypt for å oppholde deg der.
sa Asarja, sønn av Hosaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de hovmodige mennene til Jeremias: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra ned til Egypt for å bo der som fremmede.
sa Asarja, sønn av Hoseaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de overlegne mennene til Jeremia: Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Da talte Azaria, Hoshaiahs sønn, og Johanan, Kareahs sønn, sammen med alle de hovmodige, og sa til Jeremia: Du taler usant; Herren, vår Gud, har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å oppholde deg der.
Da svarte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, og sa til Jeremia: Du taler løgn. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
sa Azarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: "Du lyver! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Gå ikke til Egypt for å bo der.
Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and all the arrogant men said to Jeremiah, 'You are lying! The LORD our God did not send you to say, ‘Do not go to Egypt to settle there.’
Da sa Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: 'Du taler løgn! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.'
da sagde Asaria, Hosajas Søn, og Johanan, Kareachs Søn, og alle de hovmodige Mænd til Jeremias: Du taler Løgn, Herren vor Gud sendte dig ikke for at sige: I skulle ikke komme til Ægypten til at være fremmede der.
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto emiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
Da talte Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremiah og sa: Du taler falskt; HERREN vår Gud har ikke sendt deg til å si: Dra ikke til Egypt for å bo der.
Then Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men spoke, saying to Jeremiah, You speak falsely: the LORD our God has not sent you to say, Do not go into Egypt to live there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
da talte Asarja, sønn av Hoseja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia og sa: Du taler usant; Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der.
da talte Asarja, sønn av Hosaia, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene, til Jeremia og sa: Du taler usant: Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt for å bo der;
Så sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Kareah, og alle de stolte mennene til Jeremia: Du har sagt det som er falskt. Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.
Asarias the sonne of Osias, & Iohana ye sonne of Carea, with all the proude personnes, sayde vnto Ieremy: Thou lyest, the LORDE oure God hath not sent ye to speake vnto vs, that we shulde not go in to Egipte, and dwell there:
Then spake Azariah the sonne of Hoshaiah, and Iohanan the sonne of Kareah, and all the proude men, saying vnto Ieremiah, Thou speakest falsely: the Lorde our God hath not sent thee to say, Goe not into Egypt to dwell there,
Azariah the sonne of Osaiah, and Iohanan the sonne of Careah, with all the stubburne persons, sayd vnto Ieremie, Thou lyest, the Lorde our God hath not sent thee to speake vnto vs, that we shoulde not go into Egypt, and dwell there:
Then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: the LORD our God hath not sent thee to say, Go not into Egypt to sojourn there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
then spake Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying unto Jeremiah, Thou speakest falsely: Jehovah our God hath not sent thee to say, Ye shall not go into Egypt to sojourn there;
Then Azariah, the son of Hoshaiah, and Johanan, the son of Kareah, and all the men of pride, said to Jeremiah, You have said what is false: the Lord our God has not sent you to say, You are not to go into the land of Egypt and make your living-place there:
then spoke Azariah the son of Hoshaiah, and Johanan the son of Kareah, and all the proud men, saying to Jeremiah, You speak falsely: Yahweh our God has not sent you to say, You shall not go into Egypt to live there;
Then Azariah son of Hoshaiah, Johanan son of Kareah, and other arrogant men said to Jeremiah,“You are telling a lie! The LORD our God did not send you to tell us,‘You must not go to Egypt and settle there.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da det skjedde, når Jeremia hadde sluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem - alle disse ordene -
3for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
4Men Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene, og hele folket hørte ikke på Herrens røst, for å bli boende i Juda land;
13Men da han var ved Benjamins port, var der en vaktmann ved navn Jirja, Sjemajas sønn, Hananjas sønn, som tok profeten Jeremias og sa: 'Du går over til kaldeerne.'
14Men Jeremias sa: 'Usannhet! Jeg går ikke over til kaldeerne.' Men Jirja hørte ikke på ham, og han grep Jeremias og førte ham til høvdingene.
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli værende i dette landet — ikke lytte til Herrens, deres Guds, stemme,
14og sier: Nei, men til Egypt vil vi dra, der vi ikke ser krig, og vi ikke hører lyden av trompet, og der vi ikke er sultne; og der vil vi bo.
15Så hør nå Herrens ord, dere som er en rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere virkelig setter ansiktet for å dra til Egypt, og går inn for å bo der,
18For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min harme og min vrede har blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede bli utøst over dere når dere kommer til Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forbauselse, ondt snakk og til spott, og dere skal ikke se dette stedet mer.
19Herren har talt imot dere, dere rest av Juda, dra ikke til Egypt: Vit for visst at jeg har advart dere i dag;
20for dere har vist dere fordervet i deres sjeler, for dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og hva enn Herren vår Gud sier, det skal du fortelle oss, og vi vil gjøre det.
15Og Jeremia, profeten, sa til Hananja, profeten: `Hør, jeg ber deg, Hananja; Herren har ikke sendt deg, og du har ført dette folket til å stole på løgn.
14Ingen av resten av Juda, som drar til Egypt for å bo der, vil unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda land, som de lengter etter å komme tilbake til for å bo der, for ingen vil vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
15Da svarte alle mennene som visste at deres koner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor folkemengde, og alle som bodde i Egypt, i Patros, og sa:
16«Vi hører ikke på det ordet du har talt til oss i Herrens navn.
1Ordet som kom til Jeremia om alle judéerne som bor i Egypt, i Migdol, Tahpanhes, Nof og landet Patros, og sa:
7og de dro inn i Egypts land, for de hadde ikke hørt på Herrens røst, og de kom til Tahpanhes.
8Da var det Herrens ord til Jeremia i Tahpanhes, som sa,
19Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon kommer ikke mot dere og mot dette landet?
5Og de sa til Jeremia: «Herren er et vitne sant og trofast mot oss, hvis vi gjør alt det Herren din Gud sender deg med til oss.
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, svarte Johanan, sønn av Kareah: «Du skal ikke gjøre dette, for det du sier om Ismael er ikke sant.»
21Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
22Da sendte kong Jojakim menn til Egypt — Elnatan, sønn av Akbor, og noen med ham, til Egypt.
5Og Faraos hær hadde kommet ut av Egypt, og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte rapporten om dem og trakk seg tilbake fra Jerusalem.
6Og det kom et ord fra Herren til profeten Jeremias, som sa:
7'Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som sender dere for å spørre meg: Se, Faraos hær, som kom ut for å hjelpe dere, har vendt tilbake til sitt land, Egypt.
2Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
3Og kong Sidkia sendte Jukal, sønn av Sjemaja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremias med denne bønnen: 'Be, vi ber deg, for oss til Herren vår Gud.'
12Da talte Jeremia til lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere om dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
2De drar ned til Egypt uten å spørre meg, For å styrke seg med Faraos makt, Og stole på Egypts skygge.
1Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til folket,
1Og de kom nær — alle lederne for styrkene, og Johanan, sønn av Kareah, og Jezaniah, sønn av Hoshaiah, og alt folket, fra den minste til den største —
27Så hvorfor har du ikke irettesatt Jeremia fra Anatot, som gjør seg selv til en profet for dere?
8Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
9Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen vil bli lagt øde uten innbygger? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i Herrens hus.
5Og Jeremia, profeten, sa til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
21Men hvis du nekter å gå ut, er dette hva Herren har vist meg:
3Og Jeremia sa til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
24Og Jeremia sa til hele folket, og til alle kvinnene: «Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt.
2Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: «Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
12Herrens ord kom da til Jeremia, og sa:
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia om Nebukadnesar, kongen av Babylon, som kom for å slå Egypt:
30Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
15For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, og likevel profeterer de i mitt navn falskt for å drive dere ut, og dere skal gå til grunne, både dere og profetene som profeterer for dere.
16Og til prestene og til hele dette folket har jeg sagt: Så sier Herren: Lytt ikke til profetene deres som sier til dere: Se, nå blir raskt karene fra Herrens hus hentet tilbake fra Babylon. For de profeterer løgn for dere.
17Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
27Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
16'Gå og si til Ebed-Melek fra Kusj: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil la mine ord komme over denne byen til skade, ikke til det gode, og de skal skje i din nærvær på den dagen.
2Som Jeremia profeten talte angående hele folket i Juda, også til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
9og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge fram deres bønn for Ham: