Jeremia 26:8
Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det HERREN hadde pålagt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du må dø!
Da Jeremia hadde talt alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
Det skjedde da Jeremias hadde fullført å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene, profetene og hele folket tok ham og sa: Du fortjener døden.
Og da Jeremia hadde fullført å tale alt som Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø uten tvil.
Da Jeremias hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Da Jeremias var ferdig med å tale alle de ord HERREN hadde befalt ham å formidle til folket, tok prestene, profetene og hele folket tak i ham og sa: «Du skal uten tvil dø.»
Da Jeremia var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene, og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skjedde, da Jeremia hadde sluttet å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket tok tak i ham og sa: Du må dø!
And when Jeremiah finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, the priests, the prophets, and all the people seized him, saying, 'You shall surely die!'
Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø!
Og det skede, der Jeremias havde fuldendt at tale alt det, som Herren havde befalet ham at tale til alt Folket, da grebe Præsterne og Propheterne og alt Folket ham, og sagde: Du skal visseligen døe.
Now it came to pass, when emiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Da Jeremias hadde avsluttet alt Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, tok prestene og profetene og hele folket tak i ham og sa: Du må dø.
Now it happened, when Jeremiah had finished speaking all that the LORD had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people seized him, saying, You shall surely die.
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
Det skjedde, da Jeremias hadde avsluttet å si alt det Herren hadde befalt ham å si til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep tak i ham og sa: Du skal visselig dø.
Og det skjedde, da Jeremias hadde sluttet å tale alt det som Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, at prestene og profetene og hele folket grep ham og sa: Du skal dø.
Da Jeremia var ferdig med å si alt Herren hadde befalt ham å si til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Din skjebne er døden.
And it came to pass, when Jeremiah{H3414} had made an end{H3615} of speaking{H1696} all that Jehovah{H3068} had commanded{H6680} him to speak{H1696} unto all the people,{H5971} that the priests{H3548} and the prophets{H5030} and all the people{H5971} laid hold{H8610} on him, saying,{H559} Thou shalt surely{H4191} die.{H4191}
Now it came to pass, when Jeremiah{H3414} had made an end{H3615}{(H8763)} of speaking{H1696}{(H8763)} all that the LORD{H3068} had commanded{H6680}{(H8765)} him to speak{H1696}{(H8763)} unto all the people{H5971}, that the priests{H3548} and the prophets{H5030} and all the people{H5971} took{H8610}{(H8799)} him, saying{H559}{(H8800)}, Thou shalt surely{H4191}{(H8800)} die{H4191}{(H8799)}.
Now when he had spoken out all the wordes, that the LORDE commaunded him to preach vnto all the people, then the prestes, the prophetes and all the people toke holde vpon him, and sayde: thou shalt dye.
Nowe when Ieremiah had made an end of speaking all that the Lord had commanded him to speake vnto all the people, then the Priestes, and the prophets, and all the people tooke him, and saide, Thou shalt die the death.
Nowe when he had spoken out all the wordes that the Lorde commaunded hym to preache vnto the people, then the priestes, the prophetes, and all the people toke holde vpon hym, and sayde, Thou shalt dye:
Now it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that the LORD had commanded [him] to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people took him, saying, Thou shalt surely die.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
And it came to pass, when Jeremiah had made an end of speaking all that Jehovah had commanded him to speak unto all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, Thou shalt surely die.
Now, when Jeremiah had come to the end of saying everything the Lord had given him orders to say to all the people, the priests and the prophets and all the people took him by force, saying, Death will certainly be your fate.
It happened, when Jeremiah had made an end of speaking all that Yahweh had commanded him to speak to all the people, that the priests and the prophets and all the people laid hold on him, saying, You shall surely die.
Jeremiah had just barely finished saying all the LORD had commanded him to say to all the people. All at once some of the priests, the prophets, and the people grabbed him and shouted,“You deserve to die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia tale disse ordene i Herrens hus.
11 Prestene og profetene talte til lederne og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med egne ører.
12 Da talte Jeremia til lederne og hele folket: Herren har sendt meg for å profetere om dette huset og denne byen alle de ordene dere har hørt.
9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen vil bli lagt øde uten innbygger? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i Herrens hus.
1 Da det skjedde, når Jeremia hadde sluttet å tale til hele folket alle ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem - alle disse ordene -
15 Men vit at hvis dere dreper meg, setter dere uskyldig blod på dere selv, denne byen og dens innbyggere, for sannheten er at Herren har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene til dere.
16 Og lederne og hele folket sa til prestene og profetene: Denne mannen fortjener ikke dødsdom, for han har talt til oss i Herrens, vår Guds, navn.
21 Derfor, så sier Herren om mennene fra Anatot som søker ditt liv og sier: Profeter ikke i Herrens navn, ellers vil du dø for vår hånd.
24 Sidkia sa til Jeremia: «La ingen få vite om disse ordene, så du ikke må dø.
25 Hvis høvdingene hører at jeg har talt med deg og kommer til deg og sier: Fortell oss, vi ber deg, hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, så vil vi ikke drepe deg, og hva kongen har sagt til deg»,
26 da skal du si til dem: ‹Jeg la min bønn fram for kongen om ikke å sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.»
27 Alle høvdingene kom så til Jeremia og spurte ham, og han svarte dem som kongen hadde befalt. Så lot de ham være i fred, for saken var ikke kjent.
4 Hør imidlertid et ord fra Herren, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren til deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
5 Du skal dø i fred, og man skal brenne på bål for deg, slik det ble gjort for dine fedre, de forrige kongene som var før deg. Og man skal klage over deg og si: Å, herre! Dette er et utsagn fra Herren.
6 Og Jeremia, profeten, talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem.
15 Jeremia svarte Sidkia: «Hvis jeg sier deg noe, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.»
16 Kongen Sidkia sverget i hemmelighet til Jeremia: «Så sant Herren lever, han som ga oss dette livet, jeg vil ikke drepe deg og ikke gi deg i hendene på de mennene som søker ditt liv.»
17 Jeremia sa til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges høvdinger, skal du leve, og byen skal ikke brennes med ild. Du skal leve, du og ditt hus.
15 Og Jeremia, profeten, sa til Hananja, profeten: `Hør, jeg ber deg, Hananja; Herren har ikke sendt deg, og du har ført dette folket til å stole på løgn.
16 Derfor sier Herren så: Se, jeg kaster deg bort fra jorden; dette året skal du dø, fordi du talte frafall om Herren.’
23 Og de førte Uria ut fra Egypt og brakte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverdet og kastet hans lik i gravene til vanlig folk.
24 Men Ahikam, sønn av Sjafan, beskyttet Jeremia, så han ikke ble overgitt til folket for å bli drept.
1 Shefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pashhur, Jukal, sønn av Shelemja, og Pashhur, sønn av Malkia, hørte ordene som Jeremia talte til folket,
2 «Så sier Herren: Den som blir igjen i denne byen, skal dø ved sverd, sult og pest, men den som går ut til kaldeerne, skal leve. Hans liv skal han ha som krigsbytte, og han skal leve.
5 Og Jeremia, profeten, sa til Hananja, profeten, foran prestene og hele folket som stod i Herrens hus,
7 Men hør, jeg ber deg, dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket.
2 Som Jeremia profeten talte angående hele folket i Juda, også til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:
18 Og de sa: Kom, la oss legge planer mot Jeremia, for loven vil ikke forsvinne fra presten, heller ikke råd fra den kloke, eller profetordet. Kom, la oss slå ham med tungen, og vi vil ikke høre på noen av hans ord.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, ved sult og ved pest, slik som Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
16 Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
2 Sjefen for livvaktene tok Jeremia til side og sa til ham: «Herren din Gud har uttalt denne ulykken over dette stedet.
3 for Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å overgi oss i kalddeernes hånd, for å drepe oss og føre oss til Babylon.'
4 Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.»
5 Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
20 Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg, til Herrens røst, til det jeg taler til deg, så vil det gå deg godt, og du skal leve.
19 Hvor er nå profetene deres som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon kommer ikke mot dere og mot dette landet?
21 Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
6 Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravet, du og alle som elsker deg, de som du falskt har profetert for."
27 Så hvorfor har du ikke irettesatt Jeremia fra Anatot, som gjør seg selv til en profet for dere?
3 Der hadde Sidkia, kongen av Juda, fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i kongen av Babylons hånd, og han skal ta den;
2 Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
17 Og kong Sidkia sendte bud og hentet ham, og kongen spurte ham hemmelig i sitt hus og sa: 'Er det et ord fra Herren?' Jeremias sa: 'Det er,' og han tilføyde, 'Du skal bli overgitt i hendene på kongen av Babylon.'
3 Og Jeremia sa til dem: «Slik skal dere si til Sidkia:
30 Da kom Herrens ord til Jeremia, og det lød:
14 Jeremia kom tilbake fra Tofet, stedet hvor Herren hadde sendt ham for å profetere, og han stilte seg i forgården til Herrens hus og sa til hele folket:
6 Jeremia sa: «Herrens ord kom til meg, og sa:
27 Og Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent bokrullen med de ordene Baruk hadde skrevet fra Jeremias munn, og sa:
12 Herrens ord kom da til Jeremia, og sa:
5 Og de sa til Jeremia: «Herren er et vitne sant og trofast mot oss, hvis vi gjør alt det Herren din Gud sender deg med til oss.