Jeremia 46:5
Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem redde? De trekker seg tilbake, deres mektige er slått ned. De flykter til tilfluktssteder uten å snu seg. Frykt er omkring dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og vende seg tilbake? Deres mektige er slått ned, de flykter i hast og ser seg ikke om, for redsel er på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
Hva ser jeg? De er redde og trekker seg tilbake! Deres tapre menn faller, de flykter i panikk uten å se seg tilbake. Frykt hersker overalt, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg det? De er forskrekket, de vender tilbake, og deres sterke menn er knust. De flykter uten å se seg tilbake, det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett dem skremte og snudd seg bort? For deres mektige har blitt slått ned; de har flyktet i stor fart og ser ikke tilbake; frykt omgir dem, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett de redde? De trekker seg tilbake. Deres helter er slått, de har flyktet, uten å snu seg. Overalt er fryktens terror, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Why do I see them terrified, retreating? Their warriors are beaten down; they flee in haste without looking back—terror is all around! declares the Lord.
Derfor har jeg sett dem forbløffe seg og vende om; deres sterke menn er blitt nedkjempet, de har flyktet i all hast uten å se seg tilbake, for frykten har omringet dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem forskremte og vende tilbake? Og deres sterke menn er slått ned og har flyktet raskt uten å se seg tilbake, for frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne og flyktende tilbake? Deres krigere er slått, de flykter uten å snu seg. Det er frykt på alle kanter, sier Herren.
Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne? De trekker seg tilbake, deres kjemper blir slått ned. De flykter i panikk uten å snu seg. Frykt er rundt dem, sier Herren.
Hvorfor saae jeg (det)? de ere forskrækkede, de have vendt sig tilbage, og deres Vældige ere sønderknuste og flyede fast og saae ikke tilbage, (der var) Rædsel trindt omkring, siger Herren.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor ser jeg dem overrasket og snu ryggen? Deres modige menn har falt, de flykter uten å se seg tilbake, for over alt er det frykt, sier Herren.
Why have I seen them dismayed and turned back? Their mighty ones are beaten down, and have fled quickly, and do not look back: for fear is all around, says the LORD.
Wherefore have I seen them dismayed and turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: for fear was round about, saith the LORD.
Hvorfor har jeg sett dette? De er forvirrede, de trekker seg tilbake; de modige er slått ned, de har flyktet raskt og ser ikke tilbake: skrekk er overalt, sier Herren.
Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
Hva har jeg sett? De er grepet av frykt og snur tilbake; deres krigere er brutt og i flukt, uten å se seg tilbake: frykt er på alle sider, sier Herren.
Wherefore have I seen{H7200} it? they are dismayed{H2844} and are turned{H5472} backward;{H268} and their mighty ones{H1368} are beaten down,{H3807} and are fled{H5127} apace,{H4498} and look not back:{H6437} terror{H4032} is on every side,{H5439} saith{H5002} Jehovah.{H3068}
Wherefore have I seen{H7200}{(H8804)} them dismayed{H2844} and turned{H5472}{(H8737)} away back{H268}? and their mighty ones{H1368} are beaten down{H3807}{(H8714)}, and are fled{H5127}{(H8804)} apace{H4498}, and look not back{H6437}{(H8689)}: for fear{H4032} was round about{H5439}, saith{H5002}{(H8803)} the LORD{H3068}.
But alas, how happeneth it, that I se you so afrayed? why shrecke ye backe? where fore are youre worthies slayne? Yee they runne so fast awaye, that none off them loketh behynde him. Fearfulnesse is fallen vpon euerychone off them, saieth the LORDE.
Wherefore haue I seene them afraid, and driuen backe? For their mighty men are smitten, and are fled away, and looke not backe: for feare was rounde about, sayeth the Lord.
But alas, howe happeneth it that I see you so afraide? why shrinke ye backe? Their worthyes are slayne, yea they runne so fast away that none of them looketh behinde hym: fearefulnesse is fallen vpon euery one of them saith the Lorde.
Wherefore have I seen them dismayed [and] turned away back? and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: [for] fear [was] round about, saith the LORD.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
Wherefore have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and are fled apace, and look not back: terror is on every side, saith Jehovah.
What have I seen? they are overcome with fear and turned back; their men of war are broken and have gone in flight, not looking back: fear is on every side, says the Lord.
Why have I seen it? they are dismayed and are turned backward; and their mighty ones are beaten down, and have fled apace, and don't look back: terror is on every side, says Yahweh.
“What do I see! The soldiers are frightened. They are retreating. They are being scattered. They have fled for refuge without looking back. Terror is all around them,” says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 De raske flykter ikke, og de mektige unngår ikke, i nord ved elven Eufrat har de snublet og falt.
15 Hvorfor har din okse blitt feid bort? Han har ikke stått, for Herren har støtt ham bort.
16 Han har fått mange til å snuble, ja, en har falt over sin nabo, og de sier: Reis deg, la oss vende tilbake til vårt folk, til landet vi ble født i, på grunn av det undertrykkende sverdet.
3 På lyden av hovslagene fra hans mektige hester, fra chariotens rulling og hjulenes støy, vender ikke fedre seg til sine sønner, på grunn av maktesløshet.
5 Og de har vært som helter, trådd i myr i kampens utkanter, og de har kjempet, for Herren er med dem, og har gjort rytterne til skamme.
15 Den som håndterer buen står ikke fast, den raske flykter ikke med sine føtter, rytteren redder ikke sitt liv.
16 De modige blant de mektige flykter nakne den dagen, sier Herren!
16 Og dere sier, 'Nei, for på hest vil vi flykte!' Derfor skal dere flykte, 'Og på raske vil vi ri!' Derfor skal deres forfølgere være raske.
17 Tusen skal flykte for trusselen fra én, For trusselen fra fem dere flykter, Inntil dere er igjen som et flaggstang På toppen av fjellet, Som et banner på høyden.
15 For de flykter fra ødeleggelser, fra det blottede sverd, fra den trukne bue, og fra den tunge kampens byrde.
4 Sadel hestene, og rid utover, rytter. Still dere opp med hjelmer, puss kastespyd, ta på brynjer.
5 Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.
5 Sannelig, så sa Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, frykt - og ingen fred.
9 Og han skal flykte fra sitt sterke sted av frykt, og hans fyrster skal bli skremt av flagget, sier Herren som har et lys i Sion og en ildsted i Jerusalem!
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige menn ble grepet av skjelving! Alle Kananeas innbyggere smeltet bort!
36 De av dere som overlever, vil jeg gi frykt i hjertet i fiendens land. Lyden av et blad som blåser bort vil jage dem; de vil flykte som fra sverdet, og falle selv om ingen forfølger dem.
37 De vil snuble hverandre over ende, som foran sverdet, selv om ingen forfølger dem. Dere vil ikke kunne stå opp mot deres fiender.
5 De så og beundret, de ble forferdet, de skyndte seg bort.
5 Se, jeg bringer frykt over deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Fra alle kanter skal du bli fordrevet, og det skal ikke være noen å samle de hjelpeløse.
14 Og det skal være som en hind som er jaget, Og som en flokk uten samler, Hver mann vender seg til sitt eget folk, Og hver flykter til sitt land.
3 Foran dem fortærer ilden, og flammen brenner bak dem. Som Edens hage er landet foran dem, men etter dem blir det en ødemark, en ødeleggelse. Ingen har sluppet unna.
4 De ser ut som hester, de løper som ryttere.
5 Som braket fra vogner som raser over fjelltoppene, som lyden av ild som brenner halm, som et mektig folk rustet til krig.
23 De griper bue og spyd, de er villige og viser ingen barmhjertighet, deres røst er som havets bølger, de rir på hester, rustet som en kriger mot deg, Sions datter.
24 Vi har hørt lyden deres, hendene våre er blitt svake, nød har grepet oss, som smerte hos en fødende kvinne.
25 Gå ikke ut på marken, gå ikke langs veien, for fienden har et sverd, frykt er overalt.
12 Vær forskrekket over dette, dere himler, ja, bli forferdet og aldeles satt ut, sier Herren.
32 Passasjene har blitt tatt, sivene har blitt satt i brann med ild, og krigerne er uten råd.
5 Hvorfor har dette folket i Jerusalem vendt seg bort i evig frafall? De har holdt fast ved bedrag og nektet å vende tilbake.
6 Jeg har lyttet og hørt, men de taler ikke rett. Ingen angrer på sin ondskap ved å si: Hva har jeg gjort? Alle har vendt seg til sine egne veier, som en hest som stormer inn i strid.
21 Selv hennes leiesoldater blant henne er som kalver i fjøset, for selv de har vendt om, de har flyktet sammen, de har ikke stått imot, for ulykkens dag har kommet over dem, tiden for deres straff.
3 Havet så det og flyktet, Jordan vendte tilbake.
29 Fra lyden av rytteren, og fra han som skyter med buen, flykter hele byen, de har kommet inn i skogene, og de har klatret opp på klipper, hele byen er forlatt, og det er ingen som bor i dem.
7 De løper som krigere, som menn i krig klatrer de over murer, de følger hver sin sti og vingler ikke.
5 Øyene ser og frykter, jordens ender skjelver, de nærmer seg og kommer.
37 Sverd mot hennes hester og vogner, og mot alle hennes folk som er i hennes midte, de blir som kvinner. Sverd mot hennes skatter, og de blir røvet.
28 Deres piler er skarpe, alle deres buer er strukket, hestebynene er som flint, og deres hjul som en storm!
4 For slik sier Herren til meg: 'Som en løve brøler over sitt bytte, og en ung løve som ikke lar seg skremme av en mangeskap av hyrder, ikke lar seg ydmyke av deres rop, slik vil hærskarenes Herre komme ned for å kjempe på Sions fjell og høyder.
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
17 Som en østavind sprer jeg dem foran fienden; ryggen, ikke ansiktet, vil jeg vende mot dem på deres prøvelsens dag.
27 Jeg sender min terror foran deg, og vil tilintetgjøre alle folkene som du kommer til, og jeg vil gi fiendene dine nakkene.
30 Babylons mektige menn har sluttet å kjempe, de har blitt værende i sine festninger, deres styrke har sviktet, de har blitt som kvinner. Hennes boliger er brent, hennes porter er brutt.
10 Foran dem skjelver jorden, himmelen rystes, solen og månen svartner, og stjernene mister sitt lys.
8 Å, Herre, hva skal jeg si nå som Israel har snudd ryggen til sine fiender?
6 De vil komme ut etter oss til vi har trukket dem ut av byen, for de vil si: De flykter for oss som før. Da skal vi flykte for dem.
10 Og jeg gjør mange folk forbauset over deg, og deres konger skjelver av frykt for deg, når jeg svinger mitt sverd foran dem, og de skal skjelve øyeblikkelig, hver for sitt liv den dagen du faller.
5 Frykt og beven kommer over meg, og skrekk dekker meg.
1 Ve dem som går ned til Egypt for hjelp og stoler på hester og vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er sterke. Men de har ikke sett til Israels Hellige og ikke søkt Herren.
4 Vognene stråler i gatene, de suser frem og tilbake i de brede plassene, deres utseende er som fakler, som lyn løper de.
7 Så de sto opp og flyktet i skumringen og forlot teltene sine, hestene og eslene – leiren slik den var – og flyktet for å redde livet.